Content type

Topic

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

671 results
Det heter at du er hva du spiser, men hva er det som bestemmer hva maten din innholder?
Avfallsdeponier, spesielt de eldre med stor andel usortert avfall utgjør en miljø-, klima- og helsemessig utfordring i Norge.
Uttak, foredling og transport av grus og pukk fører til store naturinngrep og ofte til ulemper i form av støv, støy og stor trafikkbelastning for områdene nær uttaksstedene.
Får du ikke bygge på hyttetomta di fordi kommunen sier det kan være skredfarlig? Og skjønner du ikke hvorfor? Da er du ikke alene. Forklaringen er sannsynligvis at tomta ligger innenfor en aktsomhetssone for skred.

Ser man på dagens produksjon av opal er det riktig at opalgruver er mest utbredt i tørre og varme strøk. Australia står for 97% av verdens opal-produksjon, med 80% av verdensproduksjonen fra det sørlige Australia.

Karttjenesten for Grus- og pukkdatabasen ved NGU inneholder opplysninger om de aller fleste grus- og pukkforekomster og uttakssteder i Norge hvor råstoffet brukes til bygge- og anleggsvirksomhet. I tillegg gis en oversikt over steintipper og selve databasen gir også informasjon om arealbruk, volum, produsenter, kvalitet og hvor viktige ressursene er som råstoff til byggetekniske formål.

Narvik kommune har en svært variert og meget spennende geologi. NGU og Narvik kommune ønsker med denne boken å gjøre kunnskap om det geologiske mangfoldet tilgjengelig ut over geologenes rekker.
NGU endrer logo og grafisk profil. Norges geologiske undersøkelse ønsker med de nye grepene å føre stolte historiske tradisjoner inn i framtida.
Torsdag 15.10 starter årets siste MAREANO-tokt. Målet er å teste ut om AUV'er skal inngå i fremtidens verktøykasse for datafangst.
1. utg. 2012, oppdatert 2015. På kartet: Kornstørrelse M 1:100 000, Landskap og landformer M 1:500 000, Jordart M 1:500 000, Sedimentasjonsmiljø M 1:500 000, Bunnreflektivitet fra multistråleekkolodd M 1:500 000
NGUs strategiplan gjelder for perioden 2017-2020.
Jordens overflate preges av naturlige prosesser, blant annet jordskjelv, vulkanutbrudd, flom og skredprosesser, som både bygger og bryter ned fjellområder.
Planleggere har behov for geologisk informasjon til å løse oppgaver innen kommunale planprosesser, basert på gitte plannivå og regelverk, som i siste instans har sin legitimitet i plan- og bygningsloven (PBL).
In June 23rd 2015, NGU conducted a set of GPR test measurements in Eikesdal, Møre og Romsdal county. The aim for these measurements was to compare performance of the NGU georadar systems. A single profile was measured four times i.e. with two different GPR systems (PulseEKKO PRO and Malå RTA) and two different antennas (50 and 100 MHz) per system.
I 2005 ble det første MAREANO-toktet gjennomført på Tromsøflaket. Siden den gang har det vært flere årlige tokt, for å kartlegge dybde, geologi, biologi og kjemi. Etter 10 år er store områder i Barentshavet og Norskehavet kartlagt.

De fleste bergartstyper vil ha sprekker og svakhetssoner som enten vil kunne skape problemer under boringen eller ved vannlekkasjer etterpå.

I mineralressursdatabasen finnes oversikt over landets forekomster av metaller (malm), industrimineraler og naturstein. I denne applikasjonen kan du gjøre oppslag i databasen og få fram faktaark om hver registrerte forekomst ved å søke etter forekomster sortert på fylker og kommuner eller via kart i vår karttjeneste. Inneholder både areal og punktregistreringer. Dataene er organisert etter forekomsttype og de enkelte forekomstene presenteres som punkter og/eller arealer. Databasen inneholder informasjon om ca. 7500 forekomster, inklusive geologiske beskrivelser, analysedata, bilder og referanser med mer. Mengde av data om de forskjellige forekomstene, oppdateringsgrad og nøyaktighet varierer da de er samlet inn over mange år.

Under den siste istid var det kaldt, veldig kaldt, i Norge. Landskapet må ha liknet det på Grønland. En stor iskappe dekket innlandet, og Trondheimsfjorden strakk seg helt til Jonsvannet, Klæbu og Selbusjøen, hvor hav møtte is.
NGU inviterer til fagseminar for lærere med oppstart i september 2015. Fjerde temaet ut er GIS, Geo-kart og data, Tre fremragende forelesere stiller for hvert tema innenfor kart og kartdata som er tilgjengelig for alle.
Miljøgifter er en samlebetegnelse for giftige stoffer som har en negativ innvirkning på naturmiljøet og skader organismers funksjoner, blant annet mennesker.
Målinger av bevegelser i ustabile fjellpartier er avgjørende for å vurdere hvor aktiv deformasjonen i et fjellparti er. NGU kartlegger dagens bevegelser ved hjelp av satellittbasert InSAR – også kalt radarinterferometri – og GPS.
Det begynte med kartblad Vinje i 1958. Feltassistent Ellen Sigmond fra Universitetet i Oslo var 22 år og på sitt første feltarbeid. I dag har NGU-veteranen kartlagt store deler av fjellomådene i Sør-Norge. Hun har drevet med feltarbeid i 57 år.
Fastsetting av fare- og risikonivået følger en systematisk framgangsmåte for kartlegging av de aktuelle ustabile områdene.
Kartlegging av kvikkleireforekomster er viktig for å kunne forebygge kvikkleireskred. 2D resistivitetsmålinger vil kunne indikere hvor det finnes kvikkleire og andre sedimenter.
Kalkstein dannes ved forsteining av lag med kalkskall og kalkslam på havbunnen. I Norge har vi kalksteinsforekomster på Østlandet.
Fauskemarmoren er viden kjent for sine vakre fargenyanser. I forekomstene ved Løvgavlen like nord for Fauske finnes flere unike varianter av marmor, hvorav den rosa og hvite ”Norwegian Rose” er best kjent.
Vedlegg 5 til NGU-rapport 2014.003
Vedlegg 3 til NGU-rapport 2014.003
Vedlegg 3 til NGU-rapport 2015.020
Store variasjoner av kjemiske konsentrasjoner eksisterer i ulike deler av naturen; som i bergarter, jord, vegetasjon og vann.
Norge har en lang kystlinje og mange steder ligger det løsmasser på havbunnen som kan være utsatt for skred.

NGU har foretatt en omfattende kartlegging av norsk berggrunn. Det er blitt laget en egen trykt kartserie med berggrunnskart for Norge. Her finner du nettversjonen av denne serien samt databasen GENINO, et søkeverktøy for geologiske enheter i Norge. Geologiske kart og systematisk utforskning av berggrunnen gir kunnskap og informasjon som er nødvendig for å kunne ta beslutninger om bærekraftige bruk av landets ressurser, i forbindelse med areal- og miljøplanlegging, samt under vurdering av naturfarer som skred og radon.

I ny utgave av berggrunnskartene inngår nå symbolisering for hovedbergart, tektonisk hovedinndeling og dannelsesalder.
Tips: Om du ikke ser den nye inndelingen (detaljert, regional, nasjonal) under temakart, så last siden på nytt (refresh) evt tøm nettleser-historikken.

Søk på geologiske enhenter i Norge i søket under.

Jordskred og flomskred er vanlige skredtyper i Norge. Disse utløses i bratt terreng i forbindelse med mye regn på kort tid og/eller sterk snøsmelting. Menneskelige inngrep i bratte dalsider kan øke faren for jordskred og flomskred.
Barna mine spiller Minecraft. Den svenske spillfarsotten engasjerer gutter og jenter over hele verden. Nå finnes en geologi-versjon.
- Nordmenn tar gjerne i bruk ny teknologi, men avviser gruveindustri som skaffer råmaterialene. Tidligere statsråd og toppolitiker Ola Borten Moe intervjuet om hverdagens paradoks i et avisbilag om kartleggingsprogrammet Mineralressurser i Nord-Norge (MINN).
Induktivt koblet plasma emisjonsspektrometri (ICP-OES eller ICP-AES) er en verdifull teknikk innen områder med behov for hurtige og nøyaktige multielementanalyser på lavt konsentrasjonsnivå, bl.a.

Pages