202 results
Et nyåpnet massetak ved Randem gård ca. 2 km SSØ for Mysen er det undersøkt m.h.p. løsmasse- og grunnvannsforhold. Det er utført sonderinger og satt ned sandspiss for formålet.
For å spare unødvendige kostbare overføringsledninger, anbefales flere enkelt- vannverk for naturlig boligkonsentrasjoner i bygda. De fleste synes å kunne baseres på sjaktebrønner som mates fra elver. Hvor forholdene synes mer tvilsomme, er det tatt ut boreplasser i fjell.
Brukerveiledning for 2 veieprogram VEI1 og VEI2 og for overføring av veiedata fra HP-85 til HP-3000. VEI1 og VEI2 er program som kjøres på HP-85 med ana- lysevekt Mettler Pk 300 tilkoblet. Veieprogrammene registrerer veieresultat og utfører beregning av glødetap og aske (i gram og prosent). Arbeidet er utført som hovedoppgave av Atle Solbu og Øyvind Johansen. Begge Studenter ved TIH. Veileder Bjørg Engesæth.
Kartlegging er gjort for å frambringe bakgrunnsmateriale for en endelig vurdering av et verneforslag for Rokke-raet fremsatt i 1974. I rapporten blir Raet med omkringliggende områder beskrevet fra litt vest for Rokke kirke og ca 2,5 km østover til syd-vest for Tutjern. Både overflateformer, materialsammensetning og dannelseshistorie blir omtalt. Resultatene danner grunnlag for en vurdering av områdets faglige og økonomiske verdier.
Rapporten bygger på de seneste nordiske forskningsarbeider innenfor området kvalitetsvurdering av steinmaterialer til veiformål og er skrevet på oppdrag fra prosjektet "Kvalitetsvurdering av steinmaterialer" under Veglaboratoriet. Innholdet konsentreres om fallhammermetoden og det norske klassifikasjonsdiagrammet. Både metode og diagram anbefales fortsatt brukt, men flere forslag til forandringer blir diskutert. Arbeidet er en oppfølging av NGU-rapport nr.
Rapporten inneholder en oppsummering av virksomheten ved geokjemisk avdeling i 1982 under overskriftene: Organisasjon; Personale; Prosjekter og arbeids- planer; Reiser og opplæring; Rapporter fra sekjonene (data og systemtjeneste, kjemisk analyser, geokjemi); Informasjon. Program for 1983 er oppsummert til slutt.
Rapporten omfatter undersøkelsesboringer på Grindalsmoen i forbindelse med flytting av nåværende grunnvannsinntak på Vesta.
Hovedrapport etter grunnvannsundersøkelsene på Steia i Dale i årene 1977 - 1982. Prøvebrønnen foreslås nyttet som produksjonsbrønn.
Kontaktsonen mellom grunnfjell og kaledonske bergarter i Tysfjord og Skjomen- området er undersøkt ved radiometriske bakkemålinger. Denne feltrapporten beskriver de oppmålte profiler over kontaktsonen. Områder med relativt høyt strålingsnivå er funnet både i tilknytning til kontaktsonens gneiser og i selve grunnfjellsgranittene. Årsaken til det relativt høye strålingsnivået er sannsynligvis U-Th mineraliseringer.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over et område vest for Mo i Rana, Nordland fylke i rapporten kalt HØGTUA. Det ble fløyet ca. 950 profilkilometer, og med profilavstand 1 km ble ca. 900 km2 dekket. Flyhøyde var 200 fot. Det ble utført magnetiske- og radio- metriske målinger. Data fra målingene er behandlet i NGU's HP3000datamaskin og deretter tegnet ut som profilkurve- og kotekart i målestokk 1:50 000 på Calcompplotter.
The report describes two different programs for performing finite element calculations. The two programs are called TURAM and PLANE WAVE.
Etter anmodning fra Hitra kommune har NGU befart et "kalkspatmarmordrag" på Helgebustadøya. Hensikten var å få vurdert "forekomsten" som råstoff for framstilling av jordbrukskalk. "Kalkspatmarmordraget", som ligger ved sjøen på vestsiden av øya, består sannsynligvis av separate linser knyttet til et bestemt stratigrafisk nivå. Linsenes meget begrensede størrelse sammen med beliggenheten, gjør at om- rådet er uinteressant med tanke på produksjon av jordbrukskalk.
Rapporten inneholder resultater fra magnetiske målinger fra helikopter over et område ved Vik i Sogn, Sogn og Fjordane fylke. Området er i denne rapporten kalt Sogn 82 og dekker ca. 220 km2, og det ble i alt fløyet ca. 1 100 profil- kilometer. Flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 200 fot og 200 meter.
Anvisning av ny boreplass til erstatning for periodevis forurenset borebrønn.
På oppdrag fra Nord-Gudbrandsdalsprogrammet utførte NGU i 1981 og 1982 geo- fysiske, geokjemiske og geologiske undersøkelser rundt Mereftashø og Gamle- Seter, Dovre kommune i Oppland. Hensikten med undersøkelsen ved Mereftashø var å prøve å finne årsaken til sterke Ni-anrikninger i bekkesedimentprøver på nordsida av Mereftashø. Ved Gamle-Seter var hensikten å finne igjen på bakken og om mulig finne årsaken til elektromagnetiske helikopteranomalier.
Det er tatt ut borplass i amfibolittiske gneisbergarter for vannforsyning til skole med ca. 40 elever. Mulighetene for å oppnå tilstrekkelig vannmengde synes nokså gode.
På oppdrag fra Nord-Gudbrandsdalsprogrammet utførte NGU i 1980, -81 og -82 geofysiske, geokjemiske og geologiske undersøkelser på Nysetermoen og ved Råsdalsfjell i Sel og Vågå kommuner i Oppland. Hensikten med undersøkelsene som rapporteres her var å finne forklaring til Cu-anrikning i bekkesediment- prøver og finne årsaken til en EM-helikopteranomali. Funn av grafittskifer ved røsking forklarer EM-helikopteranomalien.
Boreplass tatt ut for hytte i morenedekket lende.
Kongsvingerprosjektet har som formål å vurdere bruksverdien av ulike kart og registre i forbindelse med kommunal planlegging. Arbeidet med Grus- registeret er gjort innenfor rammen av Kongsvingerprosjektet. Rapporten gir en oversikt over metodene som er brukt i forbindelse med registreringsarbeidet i kommunen. Resultatet av feltarbeidet kommenteres i kapitel 2. I kapitel 3 blir enkelte forekomster nærmere beskrevet.
Relieffet er forholdsvis markert innen kartblad 2033 I og noe mindre markert innen kartblad 2033 II. De høyeste og laveste punktene innen disse områdene er hhv. 643 og 525 m.o.h. samt 130 og 140 m.o.h. Området er dominert av et sammenhengende morenedekke. Store breelvavsetninger dominert av sand ligger langs hoveddalene, Karasjåkkas dal og Anarjåkkas dal. Yngste isbevegelse tolket ut fra drumlinoide former og flutings har gått mot NØ over kartblad 2033 I.
Uttak av 2 borplasser i gneis/granittbergarter for supplerende vannforsyning til hyttefelt med 80 hytter.
Rapporten omfatter grunnvannsundersøkelser i løsavsetningene langs Tanaelva mellom Tana bru og Hårbma. Gode muligheter for uttak ved rørbrønn er ved Tana bru og i randdannelsen ved Skipagurra.
Rapporten omhandler en forurensningsmessig vurdering av området, som ble anbefalt utbygd for grunnvannsforsyning, etter undersøkelser sommeren 1980.
Sprekkesone m/intrusive ganger i Drammensgranitt kan gi mulighet for store vannmengder til jordbruksvanning.
Som et ledd i hovedoppgave ved Universitetet i Geneve er det samlet inn 35 prøver av bekkesedimenter, 121 bergartsprøver og et mindre antall prøver av morene og bekkemoser. Prøvene er fraktet til Geneve for analyse. Gjenparter finnes ved NGU.
Rapporten gir en beskrivelse av den rutine som i dag benyttes ved analyse av geologiske materialer basert på syreekstraksjon og plasmaspektrometri. I for- hold til tidligere metode, som er beskrevet i Journal of Geochemical Exploration, vol. 14 (1981) s.119-130, er metoden en del modifisert og dekker nå 29 elementer. Det er lagt spesiell vekt på testing av rutiner for ekstraksjon og lagring, og konklusjoner er her bl.a.
Resultater fra forskjellige typer analyser av prøver fra ulike jordartstyper innen kartblad Lillehammer er ført opp i tabellform. Det dreier seg om kornfordelinger bergartstellinger, mineraltellinger, rundingsanalyser, geokjemiske analyser, karbonatinnholdsbestemmelser, samt skuringsanalyser og fabric analyser. Kurver av kornfordelingene er også tatt med. Rapporten er ment å være et supplement til kartbladbeskrivelsen (Olsen 1984), og bør da brukes i tilknytning til denne.
På forespørsel fra Modalen kommune i Hordaland har NGU foretatt en under- søkelse av kommunens sand- og grusforekomster. Undersøkelsen bygger på kvartærgeologisk kartlegging i forbindelse med T.Nordahl-Olsens hovedfags- oppgave i det undersøkte området. Kornfordelingsanalyser og fallprøver som er benyttet er utført ved Statens Veglaboratorium. Det samme gjelder for vurderingene av materialenes anvendbarhet i vegoverbygninger. Ajour- føring av feltdata ble foretatt sommeren 1982.
Det er små muligheter til å finne dekkmasser på land i nærheten av søppel- fyllplassen. Masser fra sjøbunnen er et aktuelt alternativ til transport av masser fra mer fjerntliggende områder. På sjøbunnen utenfor Tregde er det muligheter til å finne sand og grus. Det er nødvendig med undersøkelser på stedet før evt. drift startes.
Undersøkelsen tar sikte på å finne om de forgiftningsfeltene som tidligere er kartlagt på bakken (NGU-rapport 1570 F), har en særegen lysrefleksjon slik at de kan påvises med fjernanalyse. Det er brukt 2 sett data: 1) Landsat-1 data og 2)digitaliserte, multispektrale flybilder. Oppløselighet på bakken i m2 er henholdsvis 60 x 80 og 2 x 2. Resultatene tyder på at Landsatdataene har for dårlig oppløslighet til at forgiftningsfeltene med sikkerhet lar seg skille ut.
Rapporten beskriver programsystemet FORIBA for inntasting, korreksjon/ sletting, søking og utlisting av informasjon om malm og mineralforekomster som finnes i Bergarkivet ved NGU. Opplysninger som er registrert i databasen er: Bergdistriktnummer, forekomstens registreringsnummer, forekomstens navn, forekomst-type (element, mineral,bergart), rapportmengde, fylke, kommune, 50 000 kartblad, 250 000 kartblad.
Denne bibliografien omfatter notater, rapporter og publikasjoner som omhandler: prospektering etter Al i norske anorthositter, geologiske forhold og nyere geologiske kart vedr. Jotundekkets anorthositter og resultater av arbeidet utenfor Norges geologiske undersøkelses Anorthositt-prosjekt. I den alminnelige bibliografien er tatt med opplysninger om forfatter, tittel, referanse, antall sider og bilag, gradering og distribuerende institusjon/person.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske målinger fra helikopter utført over et område rundt Masi tettsted i Kautokeino kommune, Finnmark fylke. Området er i denne rapporten kalt MASI 82 og dekker ca. 1325 km2. Det er tidligere utført magnetiske- og EM.målinger fra fly over området, og den sentrale delen er også dekket med magnetiske- og Em-målinger fra helikopter (1974). Det ble fløyet tilsammen ca. 5250 km profil. Flyhøyde og profilav- tand var henholdsvis 200 fot og 250 meter.
Denne brukermanualen beskriver den versjonen av MINGU som ved årsskiftet 82/83 er operativ på NORD-100 datamaskiner. Manualen er et resultat av det arbeidet som er utført i NTNF-prosjekt MINGU og som i startfasen har bestått i en konvertering fra HP3000 til NORD-100 samt implementering av nye moduler. Brukermanualen beskriver oppbyggingen av MINGU og de dataformater som systemet kan behandle. De enkelte kommandoene er beskrevet sammen med eksempel på bruk.
Det skulle skaffes vann til vanning av ca. 10 dekar. Bergart rombeporfyr. Sprekk N-S, fall steilt vest, noe vest for husene. Boreplass vest for gammelt hus, skråboring mot vest.sydvest, ca. 50 grader fall. Alternativet er å benytte den bekken som renner vest for husene.
Rapporten beskriver et program som plotter symbolkart (kladaskart) på topo- grafisk grunnlag, Foil eller papir kan brukes og programmet må kjøres mot HP7580-plotteren. Programmet er spesielt laget for geokjemisk produksjon av kart i målestokk 1:50 000, men kan også brukes til andre formål.
Kloakkutslipp fra Blåberg fjellstue slippes via slamkummer og sandfiltergrøft ut i en bekk som forsvinner i en fjellsprekk. En har ikke observert synlig tegn på forurensning verken av fjellstuens bore- brønn eller Djupvannet nedenfor fjellstuen. Eventuelle forurensninger antas å gjennomgå stor fortynning i grunnvannsreservoaret. Økte utslipp vil kunne føre til forurensninger, og heller ikke i dag kan en helt utelukke lokale grunnvannsforurensninger.
På oppdrag fra Nord-Gudbrandsdalsprogrammet utførte NGU i 1980, -81 og -82 geofysiske og geologiske undersøkelser rundt Nysetri, Sel og Vågå kommuner i Oppland. Hensikten med undersøkelsene som her rapporteres var å kartlegge mulighetene for funn av nye klebersteinsforekomster. Magnetiske totalfeltmålinger har påvist et interessant område med skiftende magnetiske anomalier mellom Åsår- og Nyseterklebersteinbrudd.
Rapporten beskriver status for kvartærgeologiske kart i målestokk 1:50 000 og 1:20 000 ved begynnelsen av fase 0 for Nord-Trøndelagsprogrammet, samt forventet status ved årsskiftet -84/85. Offentliggjørelse av fargetrykte kart er omtalt. Rapporten skal danne utgangspunkt for planleggingen av kartleggingen under selve programmet. Rapporten blir revidert ved slutten av fase 0.
Sommeren 1981 ble geokjemiske anomalier på uran i bekkesedimenter på ti 1:50 000 kart i fjellkjederanden i Syd-Norge fulgt opp. Med dette er opp- følgingen av urananomalier på de 25 1:50 000 kart som omfattes av Bly- prosjektet fullført. De ti kartbladene ligger langs svenskegrensen mellom Stugusjø og S.Osen. Radiometriske profiler i Kvitvoladekket på kartblad Engerdal ble målt. De sterkeste urananomalier som er fulgt opp i fjellkjederanden skyldes alunskifer i umiddelbar nærhet.

Pages