250 results
Uttak av borplass i gneisbergarter for grunnvannsforsyning til hytte.
Uttak av borplass i gneisbergarter for supplering av vannforsyning til boligfelt.
Rapporten diskuterer problematikken omkring automatisk innveiing.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til Nesje fort.
Vurdering av div. brønnskader i forbindelse med veiarbeider. Anvisninger av nye boreplasser.
På oppdrag fra "Forprosjektet" og i samarbeid med "Prosjekt temakart, Telemark", ble et utvalgt område ved Helgja kartlagt i målestokkene 1:5 000. 1:10 000, 1:20 000 og 1:50 000. Hovedformålet var å vurdere tidsforbruk og feltkostnader mot kartenes kvalitet og bruksverdi.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til bygdene Isnestoften og Store Korsnes.
I denne rapporten gis det resultater fra et utlutingsforsøk utført på 38 bekkesedimentprøver. Prosentandelen av det totale elementinnholdet i prøvene som går i løsning når salpetersyre benyttes som ekstraksjonsmiddel er bestemt. Salpetersyre trekker ut fra 1,2 % til 100 % av Cu-, Zn-, Pb-, Ni-, Co-, V-, Mo-, Cr-, Ba- og Sr-innholdet i de undersøkte prøvene. Forskjellene skyldes elementenes ulike opptredelsesform. 80-100% av det totale Mn-innhold går i løsning.
Rapporten beskriver resultatene fra 3 ukers detaljgeologisk kartlegging i stikningsnett på Sæteråsen Nb-forekomst, Larvik kommuntfold. Nb- mineraliseringene opptrer bare innenfor to sure afyriske lavaer som sannsynligvis kan betegnes som peralkaline rhyolitter eller panteleritter. Radiometriske målinger med gammaspektrometer ble utført innen de to mineraliserte lavaer.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 00 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0,18 mm og analysert på HNO3-løselig Pb, Zn, Ni, Co, Cu, Mn, Fe og Cd. Analyse- resultatene presenteres som tabeller og EDB-tegnede kart med frekvensfordel- inger redusert inn på A4-format.
I en tidligere undersøkelse er det ved sørenden av innsjøen Væleren, 0.5 - 1.0 km nord for Ertelien, funnet en positiv tyngdeanomali av tilsvarende karakter som over norittpluggen ved Ertelien gruve. Formålet med målingene var å finne anomaliens utstrekning og størrelse mot nord langs Væleren. Sammenstilling av nye og gamle data viser at en anomalirygg strekker seg i nord-sør retning over området.
Etter henvendelse fra Ringerike kommune og i tilknytning til regional kvartær- geologisk kartlegging, senere også arbeidene ved Kvartærgeologisk forprosjekt, ble sand- og grusforekomstene Eggemoen, Hensmoen, Kilemoen og Grønnvollsmoen (Vallerstømoen) undersøkt med henblikk på vurdering av materialenes egnethet til byggetekniske formål. Resultatene viser at sand- og grusressursene i området representerer et volum på 400-600 mill.m3, hvorav Eggemoen alene utgjør 50%.
Hensikten med årets undersøkelse var å foreta IP-målinger over impregnasjons- malmen for å se om den hadde utstrekning ut over det som tidligere var kjent. Innenfor det undersøkte området framkom det to sterke IP-anomalier, men ut- strekningen på begge sider synes å være for liten til at de har økonomisk interesse. Målingene ga heller ikke indikasjoner på at de er utholdende mot dypet. For videre prospektering etter samme type malmer anbefales en kombinasjon av IP-og magnetiske målinger.
Sammenfatning av tidligere undersøkelser og anlegg. Videre er angitt forslag til videre undersøkelser i forbindelse med grunnvannsforsyning fra løsavsetninger.
Rapporten omhandler forslag til grunnvannsundersøkelser i forbindelse med vannforsyning til Elvål. Vannforsyningen er løst ved overflatevann.
Uttak av borplasser for vannforsyning til eneboliger 3 steder i Os.
Undersøkelsesboringer i forbindelse med grunnvannsforsyning til Åbogen fra løsavsetningene langs Vrangselva. Undersøkelsene positive. Det anbefales anlagt en 8 toms prøvebrønn.
Vannforsyning Biristrand skole og Smedmoen boligfelt.
I Laksådal-Oterstrand ble det totalt boret 470 m fordelt på 4 hull. Senter- koordinatene er 33W 4530 74260 på kartblad 1928 I Glomfjord. På Mir'kujåkka ble det totalt boret 3000,6 m fordelt på 4 hull. Senterkoordi- natene er 34W 5380 76660 på kartblad 1733 II Cier'te. På Dverberg ble det totalt boret 442,4 m fordelt på 6 hull. Senterkoordinatene er 33W 5352 76684 på Kartblad 1233 II Dverberg.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til Røstlandet.
Spregning av veiskjæringer langs ny E 6 har sansynligvis skadet brønnen hos Helmer Braseth. Brønnen har tilsig fra kalkfjell, og ikke fra løsmasser. (se også rapport 80061 I, 2708.80).
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter det bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0,18 mm og analysert på HNO3-løselig Pb, Zn, Ni, Co, Cu, Mn, Fe, Ag, V og Cd. Analyse- resultatene presenteres som tabeller og EDB-tegnede kart med frekvensfordel- inger redusert inn på A4-format.
For A/S Valdres skiferbrudd er et område ved Mellene blitt geologisk kart- lagt med tanke på å finne egnete steder for start av ny skiferdrift. På grunn av liten blotningsgrad gav den geologiske undersøkelse ikke sikkert svar på graden av oppsprekking, mektighet og forurensing slik som kvartsårer o.l. Det anbefales derfor at utvalgte områder på strekningen mellom Søndre gruve og Klavadn avdekkes og etterfølges av en skånsom utsprengning og prøve- spalting.
Rapporten tar for seg de geologiske og geokjemiske forhold i området rundt Ørsdalen W-Mo forekomst og behandler resultatene av geokjemiske undersøkelser i et 50 kv. kilom. stort område rundt forekomsten. W-Mo i forekomsten er knyttet til bånd i en antiform struktur, men mineraliseringen er uregelmessig og vanskelig å følge. De kjente forekomster er rike nok til å være økonomisk interessante men reservene er for små. Mellom Schånnings gruve og stoll1 er et 400 m høyt parti som ikke er undrsøkt.
Det var ønsket tilskuddsvann til vannverket som forsyner ca. 25 boliger og ca. 35 hytter. Bergarten er sandsten. Boreplass ble tatt ut.
For A/S Veidekke har NGU befart og kartlagt en kvartsittforekomst vest for Gullesfjorden i Kvæfjord kommune i Troms. Forekomsten ble kartlagt og prøve- tatt med henblikk på anvendelse som tilslag i asfaltproduksjon. Det ble kjørt sprøhets- og flisighetsanalyser ved NGU's laboratorie for mekanisk kvalitets- vurdering. Materialet har tildels dårlige mekaniske egenskaper, men et om- råde ved Gullesfjorden har kvartsitt med en kvalitet som ved foredling mul- igens kan forbedres noe.
Rapporten omhandler resultatene fra geofysiske målinger fra helikopter over et område i Nord-Gudbrandsdalen begrenset av tettstedene Dombås - Vågå - Sjoa. Det ble utført både magnetiske- , elektromagnetiske og radiometriske målinger. Området som ble målt dekker ca. 1 100 km2, og det ble fløyet 2 200 km profil. Flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 200 fot og 500 meter.
De tre forekomstene er små, med lengde opptil 5 km og største bredde opptil 500 m. Gjennomsnittlig plagioklasinnhold er henholdsvis ca. 70%, ca. 85% og ca. 90%. Plagioklassammensetningen er vanligvis mellom An45 og An60, og høyest i ikke-rekrystallisert plagioklas som vanligvis har An55-60. Innholdet av Al2O3 i de mest plagioklasrike prøvene er ca. 29%.
En rekke vannkilder for enkelthus/gårdsbruk er tørrlagt langs Lierelven jordvanningstunnel. Det søkes i rapporten å finne varige løsninger for erstatnings- grunnvannsforsyninger til de skadelidte, enten ved bruk av naturlige kilder, eller ved dypbrønnsboringer. Den sydlige del av tunnelen er enda ikke drevet. I rapporten gis en beskriv- else av problemer som kan ventes, både m.h.t. brønnskader og fjelltekniske problemer ved den videre tunneldrift.
Grunnvannsanlegget i løsmassene langs Flisa elva ved Skansen anbefales utbygd. Undersøkelser i henhold til tidligere rapporter O-76132.
Det var ønsket vann til en enbolig. Boreplass ble tatt ut. Bergarten i området er granitt.
Beskrivelsen finnes på kartet.
På grunnlag av konklusjonene i rapport 79046 er det tatt ut forslag til borplasser for utvidet vannforsyning til Våle og Ramnes. Borplassene er stort sett valgt i tilknytning til regionale sprekkesoner.
Etter anmodning fra Snåsa kommune har NGU undersøkt et kalksteinsfelt inne på Snåsaheia. Hensikten med undersøkelsene var å få belyst mulighetene for uttak av kalkstein til jordbruksformål. Kalksteinsdraget har sin største utbredelse ved gården Tjennaråsen, hvor det også gjennomskjæres av E6. Kalk- steinen er utpreget foliert, middels til grovkornet og blågrå av farge. Tilblandingen av "forurensende" komponenter er noe varierende.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Det er ønsket grunnvannsforsyning til gårdsbruk. Gneisbergartene på stedet er nær totalt overdekket, og en boring i disse vil være svært risikofylt. Det kan være aktuelt å grave brønner langs Vorma, hvor det er en brønn fra før. Prøvepumping av denne, og bakteriologisk undersøkelse av vannet foreslås. En søppelfylling i nærheten kan forurense Vorma, og kansje også grunnvannet, selv om den ligger på tykke marine leirer.
I Laksådal og Oterstrand gruver er det gjort geologisk kartlegging og prøvetaking av gjenstående malm. I tillegg er det gjort radiometriske målinger med scintillometer og scheelitt-leting ved hjelp av ultrafiolett belysning. Malmen er molybden, wolfram og uranførende pegmatitter i glimmergneis nær grensen mot den prekambriske Laksådalgranitten. Det gjenstår malm i dypet i Laksådalen gruve. I Oterstrand gruve gjenstår også noe malm. Molybdengehaltene er imidlertid lave, ca. 0,05% Mo.

Pages