250 results
Ved Steine var det boret 5 brønner før befaringen, den beste ga 600 l/t. Det er liten grunn til å tro at en ny boring ville kunne gi bedre resultat. Det antas at lofotens charnokitt -og mangerittbergarter lett gir dårlige resultater ved brønnboring. Ved Skjellfjord ønsket en suppleringsvann til 200 - 300 personer og et fiskemottak. Mørke og mye sne gjorde det umulig å ta ut noen nøyaktig bor- plass, men det ble anvist to områder som kunne være egnet for prøveboring.
Uttak av borplass i gneisbergarter for grunnvannsforsyning til hytte.
Det var ønsket vann for vanning av en planlagt glattkjøringsbane. Alternativ boreplass ble tatt ut, men det ble anbefalt å ta vann fra et nærliggende tjern.
Fourierspektra er benyttet til bestemmelse av dyp til basement og Curie iso- term. Algoritmen består av et batchprogram med en 150x150 matrise som data- base, og et interaktivt program. Samplingsrutinen er manuell der feltverdier blir lest fra aeromagnetiske kart. Deler av Midt-Norge, Nordland og konti- nentalsokkelen er blitt behandlet.
Vannforsyning til stasjonen løses ved fjellboring. Anbefalt dybde ca. 200 m. Det er boret tidligere, men for grunt, ca. 150 m. Det er ca. 30 m. teledyp.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til Træna kommune.
Radiometriske målinger fra tog er utført på banestrekningen Trondheim - Bodø. Målingene berører ialt 32 1:50 000 kart. Oppdraget er en metode- undersøkelse. Interessante anomalier (150-180 i/s) er funnet på kart- bladene Grong Dunderland og Junkerdal.
Oppsummering av grunnvannsundersøkelser i Aurlandsdalen med tanke på vann- forsyning til Aurland. Pristilbud for videre undersøkelser og spesifikasjoner for produksjonsbrønn ved beste lokalitet.
Anvisning av borested for vannforsyning til glattkjøringsbane.
Uttak av borplass i permiske eruptivbergarter for grunnvannsforsyning til hytte med 30 sengeplasser.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 00 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0,18 mm og analysert på HNO3-løselig Ag, Cd, Co, Cu, Fe, Mn, Mo, Ni, Pb, V og Zn. Analyseresultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB-teg- nede kart, redusert inn på A4-format.
Etter oppdrag og med tilskudd fra Grong Gruber A/S, har NGU foretatt kvartærgeologiske undersøkelser med spesiell vekt på isbevegelsesstudier i Limingen-Tunnsjøområdet. Bakgrunnen for undersøkelsene var funn av en rekke malmførende blokker som Grong Gruber A/S ønsket å få fulgt opp, i håp om å kunne spore tilbake til opprinnelsesområdet.
Rapporten gir en generell oversikt over bormetoder som er aktuell i forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging og ressursinvestering (sand / grus og grunnvann). Alternative løsninger m.h.t. borutstyr tilpasset NGUs behov diskuteres.
Forekomsten inneholder en Cu-mineralisering hovedsaklig av bornitt som ligger som spredte klumper i kvarts. Det er tidligere utført en del bergmessige arbeider. Det ble ikke påvist ledende soner ved målingene. Undersøkelsen har vist at VLF-metoden ikke egner seg til å påvise mine- raliserte soner av denne type.
Vurdering av mulighetene for brønnboring i kambro - siluriske skiferberg- arter for grunnvannsforsyning til enebolig. Forholdene er dårlig egnet, og en boring ville være risikofylt.
Undersøkelsesboringer og pumpeforsøk i forbindelse med grunnvannsforsyning til Grindaheim fra løsmassene i Bergåas delta i Vangsmjøsa. Vannet er tatt i bruk, men må luftes noe p.g.a. hydrogensulfid. Enkel lufting.
Rapporten er en sammenstilling av dataene fra undersøkelsene i Uranprosjekt- ets regi i 1977.
Undersøkelsesboringer i forbindelse med grunnvannsforsyning til tettstedene Matrand, Skotterud og Magnor i Eidskog kommune.
På Sørlandsbanen ble det registrert 53 radioaktive anomalier, 25 av disse bør undersøkes nøyere. Fem anomalier er knyttet til breksjer og forkastninger, inkludert den store grunnfjells-breksjen. Undersøkelse av breksjer mellom Kongsberg og Kristiansand må vurderes. Et anomalieområde mellom Tyrivann og Langen (kartbl. 1613 I og 1613 II) bør undersøkes. I Hommegranittens nordgrense (kartbl. 1311 IV), ble det registrert flere anomalier. Hommegranitten vurderes målt med gammaspektrometer.
Denne oversikten vil behandle løsmassene, deres dannelsesmåte og alder. Berggrunn og berggrunnsmorfologiske forhold vil bli holdt utenfor. Over- sikten vil mest befatte seg med isavsmeltningsforløpet.
Målingene er ment som en komplettering og videreføring av tidligere målinger (Thoresen 1979). De undersøkte områdene består vesentlig av kambro-siluriske, eokambriske og grunnfjellsbergarter. Det er totalt funnet 39 anomalier hvorav en har spesiell interesse. Denne anomalien opptrer i en løsblokk av gneis og aktiviteten er målt til 7500 i/s. Analyseresultatet viser 799 ppm U og 3 ppm Th. Undersøkelsene er et ledd i oppfølgingen av de geokjemiske undersøkelsene langs fjellkjederanden.
Utsett av peilerør og gjennomføring av pumpeforsøk i forbindelse med kart- legging av influensområdet for grunnvannsuttaket på Matrand fra løsmassene N for området.
Anbefaling om videre utprøvinger for grunnvannsforsyning til Vevelstad.
Sykdomsdata for ulike typer kreft, multippel sklerose, pernisiøs anemi og MB. Parkinson, referert til den enkelte kommune, danner grunnlag for 11 kart som viser den geografiske fordelingen av de ulike sykdommene. For en rekke sykdommers tilfelle synes det å opptre regionale mønstre.
En rutilførende eklogitt-amfibolitt-forekomst ved Kvammen er prøvetatt med henblikk på en vurdering av mulighetene for økonomisk utnyttelse av rutil. Undersøkelsen er utført fordi Askvoll kommune har planlagt et boligfelt over deler av forekomsten. Analyseresultatene som er basert på overflateprøvetaking, viser vanlige TiO2-gehalter på 1-3% og med mindre partier opp mot 5-6% TiO2, hovedsakelig som rutil.
I forbindelse med gabbroide, granat-amfibolittiske og eklogitt-amfibolittiske bergarter innen prekambriske kvarts-feltspatiske gneiser i Sunnfjord, opptrer forekomster av magnetitt/ilmenitt og rutil/ilmenitt. Magnetitt (V-holdig)/ilmenitt opptrer som disseminasjon i gabbro, og som disseminasjon og massivmalm i klorittiserte partier i granat- og eklogitt- amfibolitt. De respektive forekomster er enten små eller lavgehaltige og vurderes som mindre lovende.
Rapporten omhandler resultatene fra prøvepumpingen av grunnvannsbrønnene for det nye anlegget for tettbebyggelsen på Kvam.
Turam-oppdraget gikk ut på å måle et område av ca. 2 km lengde, og den primære oppgaven var å klarlegge spørsmål vedrørende eventuelle dypereliggende ledere. Det er skjerpet flere steder i feltet. I det viktigste skjerpet sees svovel- kis og magnetkis med kobberkis, sinkblende og blyglans, ca. 2 meter kompaktkis og 1.5 meter impregnasjon. Ved målingene ble det påvist flere ledende soner av betydlig feltutstrekning. Sonene har varierende ledningsevne og ligger i noe forskjellige dyp.
Vurdering av mulighetene for å skaffe grunnvannsforsyning til gården Ledal og et nytt boligfelt like ved Kjørvikbugen. Det er tatt ut lokaliteter for prøveboring i gneisbergarter som synes nokså massive, og derfor dårlig egnet til formålet.
Bekkesedimenter fra 1 850 lokaliteter i 60 kommuner i Sørøst-Norge er ana- lysert for 31 elementer. Resultatene er bearbeidet og korrelert med dødlig- hetstall for hjerte-karsykdommer i den enkelte kommune eller samling av nabo- kommuner. Signifikante negative korrelasjoner opptrer for dødlighet og Sr, Fe, Ti og Mg. Noe usikre negative korrelasjoner er påvist for dødlighet og Zn, Ni, P og F.
Det er tatt ut 3 borplasser for å skaffe grunnvannsforsyning fra fjell til sportssenter som er tenkt bygd på Ringkollen. Forekomstens koordinater: 772709 769711
Forekomsten drives av Hustadmarmor A/S, Elnesvågen. Sidebergarten til kalken er amfibolitt, og oppgaven var å finne kalksonens for løp i feltet som er sterkt overdekket, stedvis med steinur av ukjent mektighet Måleresultatene er fremstilt som magnetiske kotekart. Det fremkom tydelige negative anomalier over kalksonen i områder uten overdekke. I overdekket område fremkom en klar negativ anomali, uten at det med sikkerhet kan sies at denne skyldes kalksonen.
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig.
I forbindelse med Nordkalottprosjektet er det utført en begrenset geokjemisk prøvetaking i Finnmark og Troms, med en prøvetakingstetthet på 1 prøve pr. 39 km2. Det er samlet inn prøver fra 183 lokaliteter. Fra hvert prøvepunkt er det samlet inn: bekkesedimenter, bekketorv, bekkemose, bekkevann, humus og morene. Denne rapporten beskriver de erfaringer som er gjort ved det geo- kjemiske feltarbeidet i Nordkalottprosjektet.
For A/S Valdres skiferbrudd er et område ved Mellene blitt geologisk kart- lagt med tanke på å finne egnete steder for start av ny skiferdrift. På grunn av liten blotningsgrad gav den geologiske undersøkelse ikke sikkert svar på graden av oppsprekking, mektighet og forurensing slik som kvartsårer o.l. Det anbefales derfor at utvalgte områder på strekningen mellom Søndre gruve og Klavadn avdekkes og etterfølges av en skånsom utsprengning og prøve- spalting.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter det bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0,18 mm og analysert på HNO3-løselig Pb, Zn, Ni, Co, Cu, Mn, Fe, Ag, V og Cd. Analyse- resultatene presenteres som tabeller og EDB-tegnede kart med frekvensfordel- inger redusert inn på A4-format.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til bygdene Isnestoften og Store Korsnes.
I denne rapporten gis det resultater fra et utlutingsforsøk utført på 38 bekkesedimentprøver. Prosentandelen av det totale elementinnholdet i prøvene som går i løsning når salpetersyre benyttes som ekstraksjonsmiddel er bestemt. Salpetersyre trekker ut fra 1,2 % til 100 % av Cu-, Zn-, Pb-, Ni-, Co-, V-, Mo-, Cr-, Ba- og Sr-innholdet i de undersøkte prøvene. Forskjellene skyldes elementenes ulike opptredelsesform. 80-100% av det totale Mn-innhold går i løsning.
I forbindelse med etablering av et industriareal på Bergneset er det undersøkt om bergarten på stedet er egnet til pukkproduksjon. Industriområdet er lagt i en gabbrokropp som i den sentrale delen inneholder ca. 20 mill. tonn fjell som antas å være egnet til pukkprodusjon. Lønnsom drift vil, i det minste i startfasen, være avhengig av at forekomsten drives selektivt slik at de dårligste massene inngår til oppfylling og planering av industriområdet.
Forholdsvis tunge eklogitt-amfibolittiske og granat-amfibolittiske bergarter (sp.v. 3.2-3.6) i Sunnfjord kan tenkes anvendt til formål hvor det kreves høy egenvekt for råstoffmaterialet, f.eks. som ballastmateriale og til havnebyggingsformål. Denne rapport gir en generell oversikt over enkelte forekomster av slike bergarter ved Førdefjorden og Dalsfjorden. Egenvekt i forhold til bergartstype og forekomstlokalitet framgår. Vurder- inger av homogenitet og brytningstekniske forhold er ikke utført.

Pages