250 results
På grunnlag gravimetriske målinger og en geologisk modell skulle det bores et diamantborehull i Råndal for å undersøke muligheten for forekomster av Bruvannstypen der. Hensikten med de utførte IP-målinger var å finne en gunstig plassering av borehullet. På grunn av stek innvirkning fra overdekke og vann/elv og en bergart med høy IP-bakgrunnseffekt, er de fremkomne resultater vanskelige å tolke, og mål- ingene ga ingen holdepunkter for forekomster av Bruvannstypen i de øverste 30-50 m.
Sykdomsdata for ulike typer kreft, multippel sklerose, pernisiøs anemi og MB. Parkinson, referert til den enkelte kommune, danner grunnlag for 11 kart som viser den geografiske fordelingen av de ulike sykdommene. For en rekke sykdommers tilfelle synes det å opptre regionale mønstre.
En rutilførende eklogitt-amfibolitt-forekomst ved Kvammen er prøvetatt med henblikk på en vurdering av mulighetene for økonomisk utnyttelse av rutil. Undersøkelsen er utført fordi Askvoll kommune har planlagt et boligfelt over deler av forekomsten. Analyseresultatene som er basert på overflateprøvetaking, viser vanlige TiO2-gehalter på 1-3% og med mindre partier opp mot 5-6% TiO2, hovedsakelig som rutil.
I forbindelse med gabbroide, granat-amfibolittiske og eklogitt-amfibolittiske bergarter innen prekambriske kvarts-feltspatiske gneiser i Sunnfjord, opptrer forekomster av magnetitt/ilmenitt og rutil/ilmenitt. Magnetitt (V-holdig)/ilmenitt opptrer som disseminasjon i gabbro, og som disseminasjon og massivmalm i klorittiserte partier i granat- og eklogitt- amfibolitt. De respektive forekomster er enten små eller lavgehaltige og vurderes som mindre lovende.
32 kartblad ble målt i Øst-Finnmark. Det ble totalt funnet 12 anomalier, 7 middels sterke og 5 svake anomalier. Videre uranundersøkelser i området anbefales ikke.
Vannforsyning til skolen ved boring i fjell. Boring utført med meget godt resultat.
Del 3 av prosjektet O-78126 finnes i NGU rapport 85.084
Denne oversikten vil behandle løsmassene, deres dannelsesmåte og alder. Berggrunn og berggrunnsmorfologiske forhold vil bli holdt utenfor. Over- sikten vil mest befatte seg med isavsmeltningsforløpet.
Turam-oppdraget gikk ut på å måle et område av ca. 2 km lengde, og den primære oppgaven var å klarlegge spørsmål vedrørende eventuelle dypereliggende ledere. Det er skjerpet flere steder i feltet. I det viktigste skjerpet sees svovel- kis og magnetkis med kobberkis, sinkblende og blyglans, ca. 2 meter kompaktkis og 1.5 meter impregnasjon. Ved målingene ble det påvist flere ledende soner av betydlig feltutstrekning. Sonene har varierende ledningsevne og ligger i noe forskjellige dyp.
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig.
I forbindelse med Nordkalottprosjektet er det utført en begrenset geokjemisk prøvetaking i Finnmark og Troms, med en prøvetakingstetthet på 1 prøve pr. 39 km2. Det er samlet inn prøver fra 183 lokaliteter. Fra hvert prøvepunkt er det samlet inn: bekkesedimenter, bekketorv, bekkemose, bekkevann, humus og morene. Denne rapporten beskriver de erfaringer som er gjort ved det geo- kjemiske feltarbeidet i Nordkalottprosjektet.
I forbindelse med etablering av et industriareal på Bergneset er det undersøkt om bergarten på stedet er egnet til pukkproduksjon. Industriområdet er lagt i en gabbrokropp som i den sentrale delen inneholder ca. 20 mill. tonn fjell som antas å være egnet til pukkprodusjon. Lønnsom drift vil, i det minste i startfasen, være avhengig av at forekomsten drives selektivt slik at de dårligste massene inngår til oppfylling og planering av industriområdet.
Forholdsvis tunge eklogitt-amfibolittiske og granat-amfibolittiske bergarter (sp.v. 3.2-3.6) i Sunnfjord kan tenkes anvendt til formål hvor det kreves høy egenvekt for råstoffmaterialet, f.eks. som ballastmateriale og til havnebyggingsformål. Denne rapport gir en generell oversikt over enkelte forekomster av slike bergarter ved Førdefjorden og Dalsfjorden. Egenvekt i forhold til bergartstype og forekomstlokalitet framgår. Vurder- inger av homogenitet og brytningstekniske forhold er ikke utført.
Flyfoto er et viktig hjelpemiddel ved kvartærgeologisk kartlegging. Det er reist spørsmål om bruk av nye typer flyfoto (infrarøde og vanlige fargefoto) og kan redusere omfanget av feltarbeidet ved kvartærgeologisk kartlegging. For å svare på dette er denne undersøkelsen gjennomført. I rapporten belyses samspillet mellom film-, kopitype og målestokk, og hvordan disse virker inn på tolkningsmuligheten.
Uttak av borplass i båndede gneisbergarter for vannforsyning til gårdsbruk. Forholdene synes gode, men det er en del forurensningskilder i området.
Eksisterende borebrønn, 65 m. dyp, var blitt forurenset, sannsynligvis fra løpegårdene for hundene. Ny boreplass ble tatt ut. Bergarten er gneis- granitt.
Det var ønsket vann til flere hytter på Kirkøy. Boreplass ble tatt ut. Bergart i området er granitt.
I 1978-1980 ble det av Knut Gunnar Amaliksen i samarbeid med NGU foretatt kartlegging og prøvetaking av kvartsganger i Lyklingområdet for å oppnå en bedre forståelse for kvartsgangenes og gullets opptreden. Dette arbeidet ble utført parallelt med Amaliksens hovedfagsarbeide i det samme området. Rapporten gir en oversikt over gullgruvedriftens historie, Lyklingområdets geologi og av resultatene fra knakkprøvetaking.
Et intrusivkompleks med syenitter, feltspatporfyrer og finkornete peralkaline bergarter gjennomsetter larvikittene på Tjøme. De peralkaline bergartene har granittisk stil syenittisk sammensetning, og består hovedsakelig av aplitter og kvartsporfyriske granitter. Disse bergartene har et høyt radioaktivt strålingsnivå, og er sannsynligvis sterkt differensierte og betydelig anriket på elskluderte elementer som Th, Nb og sjeldne jordartselementer.
Dette er en fortsettelse av rapport nr. 1662 B. Det er gjort videre forsøk med oksalsyre som ekstraksjonsmiddel for bekkesedimenter. Fem forskjellige kis- og sulfidmalmer ble ekstrahert med henholdsvis oksalsyre og salpetersyre og analysert på jern. Oksalsyre tar ut vesentlig mindre jern enn salpetersyre. Seksti sammenslåtte kommuneprøver (bekkesedimenter) fra det sørlige Norge ble ekstrahert med oksalsyre: 1. Koking i 5 min. 2. koking i 18 timer ved værel- sestemperatur.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter det bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0,18 mm og analysert på HNO 3- løselig Pb, Zr, Ni, Co, Cu, Mn, Fe og Ag. Analyse- resultatene presenteres som tabeller og EDB-tegnede kart med frekvensfor- delinger redusert inn på A4-format.
Totalt 734 jordprøver ble tatt i et 100 m rutenett i 3 forskjellige områder i Skrukkelia. Prøvene er analysert på Mo, Zn, Pb og Cu og plottet på kart. Jordprøvene rundt de påviste molybdenmineraliseringer i Skrukkelia gir ano- malier for Mo og delvis for Zn. Pb og Cu gir ikke utslag. Områdene Fjellhammerbekken og Svarttjernsbekken gir anomalier som foreløpig ikke kan forklares.
I forbindelse med forskjellige veiarbeider, var det kommet klage til kommunen om redusert vanntilførsel til 3 brønner. Områdene ble vurdert, og eventuell ny vannkilde ble angitt.
Etter henvendelse fra utbyggingsavdelingen i Sogn og Fjordane har NGU foretatt løsmassekartlegging med oppfølgende sand- og grusundersøkelser i Strynsdalen, Stryn kommune. Feltundersøkelsene har bestått i kartlegging og prøvetaking etter tradisjonelle feltmetoder. Materialet er senere bearbeidet ved NGU. Betongprøvestøpingen er utført ved NTH. Viktige sand- og grusforekomster ble spesielt undersøkt m.h.p. mulige mengder og kvalitet.
Lineamenter er tolket fra LANDSAT-bilder og topografiske kart i et område som dekker mesteparten av Finnmark. EDB-programmer for videre behandling av lineamentene er utviklet på NGU's HP-3000 anlegg, bl.a. digitaliseringsprogrammer, statistikkprogrammer, plotteprogram og griddeprogram. For Finnmarksvidda og Sørvarangerområdet er de enkelte lineamenthovedretninger griddet og presentert som konturkart.
Omhandler vannbalansen i Transjøområdet på Øvre Romerike, i forbindelse med grunnvannsutnyttelse.
Oversiktsbefaring for vurdering av grunnvannsforsyning fra løsmasser til Flåm og Aurland.
Undersøkelsesboringer utført i forbindelse med plassering av en ny rør- brønn i løsavsetningene ved Mjøsa, for om mulig å unngå jernholdinnholdet som gjør seg gjeldene ved nåverende brønn.
Diskusjon omkring MAPRES - modulene MAPDIG, MAPEDI, MAPGEN, AMBIT, AMET og GEOBAS.
Anvisning av borested for vannforsyning 28 steder.
Rapporten beskriver et kurs i BASIC holdt ved NGU's Oslokontor. I tillegg til BASIC ble det gjennomgått enkel filbehandling (kasett) og grafisk presentasjon Kurset inneholder øvingsoppgaver, løsninger og eksempler.
Borebrønn for enebolig i kambro - ordoviciske bergarter gir vann med H2S- smak og -lukt. Enkle kullfiltre som monteres på vannkranene er ikke effek- tive for rensing. Alternativ borplass ble tatt ut. En må her bore mot perniske gangbergart like ved eiendommen. Det er her godt håp om å slippe kvalitetsproblemer.
Sammenfatning av tidligere undersøkelser og anlegg. Videre er angitt forslag til videre undersøkelse i forbindelse med grunnvannsforsyning fra løsavsetningen.
Rapporten omhandler geofysiske målinger utført fra helikopter over Orrefjell i Salangen, Troms. En finner også resultater fra sonderende målinger langs to dalfører, Bardu Nord og Stordalen i Bardu kommune, Troms. Det ble fløyet 2 800 km profil som dekket 550 km2. Flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 2oo fot og 200 m. Det ble benyttet flybildemosaikk i målestokk 1:20 000 som kart- grunnlag for navigasjon og uttegning.

Pages