252 results
Som et oppdrag for HISU utførte NGU malmundersøkelser på utvalgte forekomster på Helgeland.
Anvisning av borested for vannforsyning til eiendom.
Det var ønsket å bore en ny brønn på eiendommen, da den eksisterende gir sterkt jernholdig vann. Ny boreplass ble tatt ut. Bergart i området skifter mellom gneis og amfibolitt.
Anvisning av borested for vannforsyning til hytte.
Tett fylitt. Boring nærmest frarådet.
Det ble i alt boret 22 hull på tilsammen 194 m, og 266 prøver for analyse ble tatt. Analysene ble utført av A/S Sydvaranger. Gjennomsnittlig ble det boret ca 10 m pr. dag. det ble flere steder boret ned til 14 meters dyp uten at bunnen av avgangsmassen ble nådd. Avgangen er tippet på sjøen straks nord for utskipningshavna i Kirkenes, så et større område er blitt tørt land. En måte å få registrert mektigheten av massen på er derfor å gå til anskaffelse av sjøkart over området.
Arbeidet hadde til hensikt å finne radioaktive anomalier i Telemarksuiten og dens tilstøtende bergarter. Et instrument som måler totalaktivitetet, tidligere brukt ved flymålinger, ble plassert i bil og alle tilgjengelige veier kjørt. Det ble ikke funnet radioaktive anomalier av økonomisk interesse i det under- søkte området. Bakgrunnsstrålinger i sedimentene ligger to-tre ganger lavere enn vanlig nivå i Oslo-feltet og i granittiske bergarter.
Risiko for selvantennelse i Ni-konsentrat fra Råna gruver er påvist. Ni- konsentratet er sammenlignet med magnetkiskonsentrat fra Røros. Ni-konsen- tratet synes mindre reaktivt enn magnetkiskonsentratet. Varmeutviklingen er temperaturavhengig og øker med stigende temperatur. Reaksjonshastigheten øker med økende finkornighet. Størst risiko for selv- antennelse synes å foreligge ved omkring 9 prosent fuktighet i konsentratet.
Ravnåsen bly-sinkforekomst opptrer som en rekke røsker, synker og dagstrosser i en ca 2 km lang linjalrett sone i en mektig marmor. Eiteråkroken bly-sink- forekomst opptrer som spredt mineralisering i den sydlige delen av forannevnte marmor. Etter avtale med HISU har NGU utført følgende undersøkelser i 1974: Geologisk kartlegging, geokjemisk prøvetaking av mineraljord og fast fjell og geofysiske undersøkelser med SP, IP, VLF, og magnetiske målinger i Ravnåsen bly-sinkforekomst.
Som bidrag til den kvartærgeologiske kartlegging langs Numedalslågen i Rollag utførte NGU seismiske refraksjonsmålinger langs et 1870 meter langt profil mellom Engi og Alstad. Ved målingene ble det registrert overdekninger som varierer i mektighet mellom ca. 15 m. og ca 115 m. Det ble lagt avgjørende vekt på å bestemme lydhastigheten i fjell langs hele profilet.
Prospekteringen er en fortsettelse av den undersøkelse som ble påbegynt i 1971 (rapport nr 1104) og videreført i 1972 (rapp nr. 1157) og i 1973 (rapport nr. 1248). På grunnlag av sammenhengen i opptreden mellom det radioaktive thorium og opptreden av niob og sjeldne jordarer, er radioaktivitet brukt til å lete etter disse elementer. Denne rapport omhandler de radioaktive anomalier Holjum og Lerungen i Brunlanes kommune, Skisjøen, Siljan, Sæteråsen, Hedrum og Herkelås i Tjøme kommune.
PPå initiativ fra Regionalrådet for Ofoten og Industridepartementet ble det 1974 igangsatt en undersøkelse av grunnlaget for kvarts-feltspatdriften i Tysfjord og Hamarøy kommuner. Undersøkelsen skal gå over flere år. En rekke eldre feltspatbrudd ble undersøkt. Det ble foreslått å bore 750 m fordelt på 17 borhull i Jennyhaugen-området. Ved Lapplagret foreslås det å bore 250 m. Ved Trettbakken og Resmålshaugen foreslås å bore tilsammen 100 m. Ved Øtern foreslås å bore 100 m.
Det var ønsket vann til et landsted. Boreplass i finkornet gneis ble tatt ut.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til 1 - 3 boliger. Boreplass ble tatt ut Bergarten i området er øyegneis.
Dette er en hovedoppgave ved avdeling for teknisk fysikk ved Norges Tekniske Høgskole. Oppgaven ble utført ved NGU med fysiker Arne Breen som veileder.
Innhold: 1. Forside, oversiktskart 2. Forord 3. Innholdsfortegnelse 4. Innledning. Målsetting for arbeidet 5. Forslag til arbeidsprogram 6. Modellplanen 7. Registreringer av forekomstene 8. Undersøkelse av hvilke uttak som er foretatt 9. Betydning i fylkessammenheng 10. Antall arbeidsplasser innen sanddriften og forventet utvikling 11. Formelle styringsmuligheter 12. Vurdering av de forskjellige samfunnsmessige forhold og ingressekonflikter i de enkelte områder 13. Konklusjon - oppsummering
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov ca. 1200 l/min. Det kan tas ut mindre grunnvannsmengder ved horisontale brønner i området ( 0400,5-6438,8 ), men vannkvaliteten var mindre god og utbygging frarådes.
I forbindelse med planleggingen av en kloakktunnel, ble forurensningsfaren for 4 brønner vurdert.
Det var ønsket vann til et gårdsbruk med 3 husholdninger. Boreplass ble tatt ut. Bergarten i området er sliregneis.
Vurdering av mulighetene for vannforsyning fra dypbrønnsboring i fjell fra forskjellige konsentrasjoner på øya Sekken syd for Molde.
Bergartene som er kartlagt tilhører Gjersvikgruppen og er eruptivbergarter. De er omvandlet av grønnskiferfacies metamorfose og har gjennomgått en fler- faset deformasjon. Det er under kartleggingen skilt ut tre ulike formasjoner. En keratofyr- formasjon, en lava-tuff formasjon og een putelava formasjon. Området er omgitt av større eruptivkropper av gabbro og trondhjemitt.
Vannforsyning boliger, Strøno.
Anvisning av borested for vannforsyning til gårdsbruk.
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig.
Anvisning av borested for vannforsyning til Skogvesenets hytte.
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig.
Rapporten inneholder en samlet oversikt over alle EDB-systemer og enkelt- programmer som for tiden finnes ved NGU. Programmenes funksjon er kort be- skrevet, men brukerbeskrivelsen for kjøring mot UNIVAC-1108 (runit) finnes bare for et fåtall.
Analyseprotokollen fører resultatene av samtlige borekjerneanalyser foretatt i forbindelse med Stavanger Staals undersøkelse av Bruvannsfeltet med diamant- boringer 1971-1975, og dessuten bl.a.: En beskrivelse av oppsluttningsmetoden med Br for sulfid-Ni bestemmelse. Sammenligning av resultater mellom Br metoden, syreoppsluttning ogrøntgen- bestemmelse. En grafisk fremstilling av Ni:S- forholdet. Edelmetallanalyser. Omfattende analyser av endel sammenslåtte prøver. Egenvektsbestemmelse.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til boliger og hønseri.
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig.
Det var ønsket grunnvann til hyttefeltet. Det ble nylig boret en brønn til 82 m dyp, nesten uten vann. Bergarten er Larvikitt. Det ble frarådet å bore flere brønner.
På Blefjell ble vurdert om avløpet fra Blåberg fjellstue forurenset et nærliggende vann. I Lyngdal ble det vurdert om en privat borebrønn ville bli ødelagt hvis den ble koblet til kommunalt vannledningsnett og ble pumpet kontinuerlig.
Forundersøkelser for anlegg av grunnvannsbrønn nr 2 i løsavsetninger ved Røyrkilen (Evjeneset).
Vurdering av grunnvannsmektigheten i fjell og løsmasser til Mesnali tettsted.
Anvisning av borested for vannforsyning til hyttefelt.
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig.
Boring frarådet.
Anvisning av borested for vannforsyning til gårdsbruk.

Pages