Jobber med bedre overvåkning av landformer og setningsskader på Svalbard

Image
Sentinel-1 satelitt analyserer jorden.
Ved hjelp av radarmålinger fra satellitter, kan kartet InSAR Norge estimere størrelsen på bevegelser i jordens overflate med milimeternøyaktighet i Norge og i Sverige. llustrasjon: ESA/ATG medialab.
– Ved å bruke radarmålinger fra satellitter, vil vi få muligheten til å kartlegge og overvåke hvordan landformer påvirkes av tining og frysing, i et landskap som er i rask endring som følge av klimaendringene, forteller NGU-forsker Marie Bredal.

NGU og NORCE (Norwegian Research Center) med støtte av Norsk Romsenter, har nå startet opp utviklingen av InSAR Svalbard, som vil vise et kart over bakkebevegelser og setninger på Svalbard.

- Vil kunne overvåke kritisk infrastruktur 

Image
Marie Bredal står med tre andre ved en fjellside i Longyearbyen under oppstartsmøte om InSAR Svalbard.
Marie Bredal til høyre i bildet hører på innspill under et nylig møte i Longyearbyen. Foto: Regula Frauenfelder, NGI.

Selv om vi allerede har InSAR Norge og EGMS (European Ground Motion Service) som overvåker ustabile fjellpartier og innsykning i Norge og Europa, er det viktig med lignende kart over Svalbard.

- InSAR Svalbard vil gjøre det mulig å overvåke stabiliteten til kritisk infrastruktur og uvurderlige kulturminner som er sårbare for endringer, sier Bredal.

Les mer om hvordan InSAR Norge og teknologien bak fungerer.

Viktige innspill fra brukere

Image
Et InSARkart viser setninger i Longyearbyen og Adventdalen på Svalbard.
Et kart viser setninger i Longyearbyen og Adventdalen på Svalbard. De røde prikkene viser hvor det er mest innsynkning. Foto: Line Rouyet, NORCE.

NGU og NORCE arrangerte nylig et møte i Longyearbyen med Norsk Romsenter, NORCE, Sysselmesteren, Longyearbyen Lokalstyre, Store Norske, UNIS, Met, Norsk Polarinstitutt, Avinor, SINTEF og NGI.

- Vi fikk inn flere gode innspill om hva InSAR Svalbard kan brukes til, og hvilke typer data framtidens brukere ønsker seg. Noen av bruksområdene som ble sett for seg var hvor det bør bygges ut fra krevende grunnforhold, målinger av isbrehastighet, og overvåking av eksisterende bosteder, gruver, kulturminner og rullebane. Det er også minst like viktig å kunne gi informasjon om områder som er stabile, som å kartlegge områder hvor setningsskaper kan forekommer, poengterer Bredal.

- I tillegg var det et ønske om å bruke kartet og dataene i forskning og undervisning, som er veldig flott, legger hun til.

Les mer om brukerkrav, tekniske hensyn og produktutviklingsplan på NORCEs nettside.

Lansering i 2025

En utfordring på Svalbard er korte snøfrie sesonger, og tine- og fryseprosesser som fører til setninger i sommermånedene og heving i vintermånedene. Det gjør det teknisk utfordrende å få gode satellittmålinger. Landformer som beveger seg raskt, eller snø og is, kan føre til tap av målepunkter. Les mer om begrensingene med InSAR-teknologien. 

- Vi er i en tidlig fase av prosjektet, og har nå lyttet til mange ivrige og mulige framtidige brukere om hva de ønsker seg av InSAR Svalbard. Nå vil vi se på hva som er teknisk mulig å få til. I første omgang vil vi nok prioritere å få til gode kart over bosetningene på Svalbard. Etter planen skal en første versjon InSAR Svalbard kartet være ferdig i slutten av 2025. Det vil være gratis og fritt tilgjengelig for alle som NGUs andre kart, opplyser Bredal.

Les mer

Nyhetsarkiv