Nå har norske forskere sammenstilt en vitenskapelig artikkel om naturlige gasslekkasjer fra bunnen av Norskehavet, Barentshavet og Framstredet i tidsskriftet Norwegian Journal of Geology. Det er innsamlet data fra kartleggingsprogrammet Mareano over mange år som ligger til grunn for artikkelen.
5000 oppkommer
- Naturlige gasslekkasjer forekommer mye oftere enn man trodde for bare 10-12 år siden, og spesielt finner vi mange i Barentshavet, forteller seniorforsker og maringeolog Terje Thorsnes ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).
- En viktig del av forklaringen kan være store forkastningssoner på havbunnen og en kompleks geologiske historie med mange istider og en markant heving av havbunnen, sier han.
Mer enn 5 000 gassoppkommer er så langt kartlagt av Mareano-programmet, både i Barentshavet, Norskehavet og på midt-norsk sokkel. Gassoppkommer bidrar til utslipp av klimagasser, de kan representere skredfarer på havbunnen, men kan også gi grunnlag for særegne økosystemer som ernærer seg av gassen.
Piplet ut olje
Gass-søyler som er funnet i Molloydypet i Framstredet mellom Svalbard og Grønland, er kanskje verdens høyeste. Registreringer på avanserte ekkolodd viser at et gassoppkomme på cirka 3900 meters dyp rager i en høyde på om lag 3355 meter. Fra et annet gassoppkomme på 3500 meters dyp er gass-søylen nesten 1800 meter høy.
- Her var Universitetet i Bergen (UiB) og NGU i 2022 nede med en fjernstyrt undervannsfarkost (ROV), og observerte at det også piplet ut olje sammen med gassen, forklarer Terje Thorsnes.
Molloydypet er hele 5569 meter på det dypeste, ble dannet for 30-40 millioner år siden og er det dypeste bassenget i norske havområder. Havbunnen som omgir Molloydypet ligger på cirka 2200 meters dyp.
Framstår som «fakler»
Gasslekkasjer fra havbunnen kan oppdages ved å sende lydbølger i en vifte ned mot havbunnen gjennom et såkalt multistråleekkolodd.
- Naturlige gasslekkasjer vil ofte framstå som «fakler», som kan gjenkjennes og klassifiseres. Ekkolodd har lenge vært brukt i fiskeriforskning og fangstaktivitet, men lenge hadde vi problemer med å skille fiskestimer eller tette planktonsvermer fra nettopp gasslekkasjer. Nytt utstyr, og bedre tolkning og modellering har endret på dette, sier Terje Thorsnes.
Ref.: Terje Thorsnes m. fl.: Gas seeps in Norwegian waters – distribution and mechanisms. NJG, volum 103. DOI: https://dx.doi.org/10.17850/njg103-2-4