Berggrunnskartlegging

Image

Berggrunnskartlegging identifiserer berggrunnens sammensetning og egenskaper. Denne kunnskapen er viktig innenfor ressursleting, forvaltning, skredfare og forskning.

- Hva er berggrunnsgeologisk kartlegging?

Berggrunnen vår er fundamentet vi lever på, og byr på både muligheter og utfordringer for samfunnsutvikling. Det er derfor essensielt å forstå berggrunnen og dens egenskaper.

Berggrunn er hard og fast stein som består av ulike mineraler. Mineralsammensetningen bestemmer hvilken bergart det er, og hvilke egenskaper den har. Berggrunnsgeologisk kartlegging handler om å samle, analysere, tolke og beskrive informasjon om berggrunnens sammensetning og egenskaper. 

Et berggrunnsgeologisk kart inneholder informasjon om berggrunnen på overflaten, i dybden og utvikling over tid. Fargede flater og linjer representerer den romlige utbredelsen av ulike typer bergarter og strukturer i berggrunnen. Hvordan bergartene og strukturene fortsetter i dypet under jordoverflaten, tolkes basert på hvordan bergartene kuttes av overflaten sammen med geofysiske data, og vises på kartet som profiler. Beskrivelse av bergartene og strukturene, samt forholdene mellom dem, gir en forståelse av hvordan berggrunnen har utviklet seg gjennom tid.  

Selv om berggrunnen ofte er dekt av løsmasser, viser berggrunnsgeologiske kart i de fleste tilfeller kun berggrunnen – det vil si at vi ‘skreller’ bort løsmasser som maskerer berggrunnen.

- Hvorfor kartlegger NGU berggrunnsgeologi?

NGU skal dekke samfunnets behov for grundig basiskunnskap innen geologi. Et geologisk kart gir en framstilling av fordelingen av bergartsenheter og geologiske strukturer på jordoverflaten. Kartet formidler kompleks geologisk informasjon i et standardisert format.

Informasjonen i et berggrunnsgeologisk kart har bred anvendelse. Den kan brukes til ressursforvaltning, planlegging av infrastruktur både over og under bakken, skredfarevurdering, forskning, og kunnskap om viktig og sårbar natur.

• Ressursleting/forvaltning: Berggrunnskartlegging er grunnlaget for å identifisere hvilke interessante mineraler og byggeråstoffer som kan finnes, og som har potensiale for å utnyttes. Berggrunnens sammensetning og struktur er også avgjørende for å finne grunnvann og forstå grunnvannsstrømming i fjell.
• Arealplanlegging: Informasjon om berggrunnen er grunnlaget for hvor infrastruktur skal/kan bygges ut. Det trengs kunnskap om bergrunnskvalitet for å avklare geologiske kostnadsdrivere, risiko, mulighet for gjenbruk av masser, grunnforhold for bygninger, vei, tunneler eller bruer, eller naturinngrep og miljøskader. Kunnskap om bergartenes egenskaper hjelper oss til å forutse risikoen for naturlig forurensing fra bergarter og er avgjørende for å kunne vurdere mulig miljøpåvirkning av aktiviteter som gruvedrift og utvikling/bygging av infrastruktur.
• Skredfare: For skredsikkerhet handler det om å forstå hvilke forhold i bergarten som gir økt skredfare.
• Forskning er en viktig del av kartlegging. Berggrunnskartlegging gir et stort bidrag til geologisk forskning og gir verdifulle data for å forstå geologiske prosesser, berggrunnens oppbygning og utvikling av landskapet. Gjennom forskning kan vi forbedre forståelsen av hvordan bergarter er dannet i et samspill av ulike geologiske prosesser, og dermed kan vi kartlegge på en mye bedre måte og stadig øke informasjonskvaliteten.

Vi ønsker å kartlegge berggrunn og tilrettelegge data slik at våre brukere kan benytte data til bærekraftige valg, beslutninger og bruk for seg og samfunnet.

- Hvordan kartlegger vi berggrunnsgeologi?

Vi jobber i kombinasjon med teori og praktisk arbeid. Den praktiske delen bestå hovedsakelig av felt- eller labarbeid, mens resten gjerne foregår på kontoret.

Med berggrunnskartlegging jobber vi hovedsakelig i fem steg:

1. Områder vi velger å kartlegge, gjøres i tråd med prinsippene i kartleggingsplanen og valg av områder som gir mest samfunnsøkonomisk nytte innenfor næringsvirksomhet, utbygging, areal- og miljøplanlegging og forvaltning av hav og kyst.
2. Vi samler inn eksisterende kunnskap og tidligere arbeid fra området. Geofysisk kartlegging gjennomføres fortrinnsvis før berggrunnskartlegging starter, og bidrar til å forenkle og effektivisere kartleggingsoppgaven.
3. Berggrunnskartlegging er en interaktiv prosess, gjerne med flere runder med feltkartlegging og analyser av innsamlede prøver. Feltarbeidet handler om å oppsøke fast fjell og identifisere bergartenes mineralogi og sammensetning.  Strukturer måles og registreres, for eksempel lagning, foliasjon, folder, forkastninger og sprekker. Det tas prøver som kan analyseres på laboratoriet for å hjelpe oss med å identifisere og karakterisere bergartene. Analysene omfatter geokjemi, mikroskopering eller aldersdatering.
4. Karttegning er der alt av data, analyser og tolkninger blir sammenstilt på et geologisk kart med de offisielle enhetsnavnene godkjent av Norsk Stratigrafisk komité (finnes i GENINO). Berggrunnskart har som regel en eller flere profiler som viser et vertikalt snitt gjennom berggrunnen under overflaten.
5. Siste steg i prosessen er å kvalitetssikre kartene. Dette er en intern fagfellevurdering som sikrer at kartene er logisk satt sammen og inneholder den informasjonen som kreves etter høyeste kvalitetsstandard. Alle kartene våre er klassifisert i fem kvalitetsklasser. Dette er et system som sier noe om hvor mye geologisk informasjon du kan hente ut av det geologiske kartet.

Når et definert kartområde er ferdig kartlagt og tegnet, produseres det et kartprodukt som en .pdf fil. Denne inneholder et geologisk kart med punkt og linjesymboler, profiler, informasjon om aldersdatering, mineralressursforekomster og oppdatert tektonostratigrafi. Arbeidet legges inn i berggrunns-databasen. Flater, linjer og punkter kan vises i en innsynsløsning eller lastes ned digitalt i ulike filtyper.

Med informasjonen i et geologisk kart skal du kunne forstå bergartenes dannelseshistorie, utbredelse og egenskaper i tre dimensjoner (3D). Dette kan du gjøre ved hjelp av å kombinere kunnskap om bergartsgrenser og forkastninger, som kutter topografien, og lager et spesifikt mønster. Du får også hjelp fra linjestrukturer og punktsymboler å forstå type og bratthet av strukturer og bergarter ned i dybden. Profilene vil også ytterligere forsterke 3D forståelsen.