Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

686 results
Fortrolig til 31.12.1998 I august 1994 ble thulittforekomsten på Austre Brandsfjellet boret med pack- sac. Det ble boret 4 loddrette hull. Thulittforekomsten har en maksimal mektighet på 14 m og en gjennomsnittlig mektighet på 8.8m. Det totale utgående areal er beregnet til å være på ca. 15800 m², av dette utgjør den søndre og mektigeste del av forekomsten ca. 11000 m², det oppborede volum er beregnet til å være ca. 24000 m3.
Brev 3553/72G Abelvær trenger i følge regionalplanrådet 2500 m³/uke eller 360 m³/døgn som tilsvarer ca. 15 m³/time. Dette krever i Abelværområdet et nedbørsfelt på omlag 200 da dersom en klarer å utnytte all avrenning. Som en midlertidig løsning fram til Abelvær kan tilsluttes et framtidig fellesvannverk, skisseres her to løsninger basert på et avgrenset nedbørsfelt ved Ramstad. 1) avskjæringsgrøft 2) oppdemming Dalen
I oktober 1996 ble skiferbruddene ved Dalbekken i Lierne undersøkt geologisk. Undersøkelsene tok sikte på å vurdere skiferkvaliteten i bruddområdet, samt spesielt vurdere resultatene av prøvedrift i 1996. Undersøkelsen har vektlagt faktorer som oppsprekning, folding, kløvbarhet og skjærsoner og prøvd å knytte dette til et bilde av forekomstens utnyttelses- muligheter, I rapporten er det i tillegg utført volumberegninger for deler av forekomsten.
I forbindelse med en planlagt regulering av Brattreiteelva i Verran kommune, utførte NGU i juni 2000 en feltbefaring i områdene langs omtalte elv. Ved den planlagte reguleringen vil en stor del av avrenningen fra Brattreiteelvas nedslagsfelt bli overført gjennom tunnel til Follavatnet. Langs elva er det registrert 3 private vannverk samt ett planlagt kommunalt vannverk.
The report contains an economic geological evaluation of the marble deposits in the Salsbruket area. The key market for the Salsbruket marble is considered to be as a filling and coating pigment in the paper industry, and emphasis is given to this application in considering the viability of each deposit.
Ved Bøla er det planlagt bygging av ny kafe med innlagt vann og sanitæranlegg. NGU har undersøkt muligheten for å utnytte de lokale løsmassene som infiltrasjonsmedium for avløpsvannet fra kafeen. Det finnes ikke løsmasser i området som er egnet som resepient for avløpsvann. Den eneste aktuelle løsmasseavsetningen i området er en strandavsetning, men undersøkelsene viser at den har for liten mektighet over grunnvann og finkornige tette masser.
Som en videreføring av GiN-prosjektet i Nord-Trøndelag fylke ble det i 1993 foretatt oppfølgende grunnvannsundersøkelser i Levanger kommune. Undersøkelsene viste at israndavsetningen mellom Hoklingen og Movatnet kunne være aktuell som framtidig vannkilde til Levanger vannverk som har et vann- behov på 150 l/s. NGU utførte etter ønske fra Levanger kommune ytterligere undersøkelser langs Hoklingen senhøstes 1996.
Det ble sommeren 2000 gjennomført en kartlegging av ultramafiske kropper sør for Kvesjøen og Murusjøen i Lierne. Utgangspunktet var de geologiske kartene over området, med det preliminære kartblad Murusjøen i skala 1:50 000 og kart- blad Nordli i 1:100 000 som de mest detaljerte. Hensikten var blant annet å kartlegge omvandlingsgraden av de ultramafiske kroppene for å se om de kan brukes som råstoff for talk og kleberstein.
To elektromagnetiske anomalier som ble påvist ved regional helikoptergeofysikk ved Rognhaugen og Finnhuslia nord for Sandøladalen i Grongfeltet er nøyaktig likalisert ved EM bakkemålinger (Slingram). Anomaliårsakene er i begge områdene jernformasjoner som er blitt påvist i blotninger og tildels i eldre røske- grøfter. Jernformasjonene varierer fra massiv svovelkis (vasskis) til sulfid- disseminasjoner og magnetittførende kvartsitt (blåkvarts) og antas å represen- tere distale ekshalitter.
Det ble gjort malmgeologiske undersøkelser i det østlige Meråkerfelt for å karakterisere kjente forekomster og forklare geofysiske anomalier, for derigjennom å identifisere objekter av mulig økonomisk interesse. Det ble ikke funnet slike objekter. Sulfidmineraliseringene i det østlige Meråkerfelt er beskrevet med hensyn til vertsbergarter, sidestenomvandling, mineralogi, tekstur, morfologi og Pb- isotopsammensetning.
Norges geologiske undersøkelse har på oppdrag fra Trondheim Energiverk gjort en vurdering av hvordan en planlagt overføringstunnel fra Finnkoisjøen til Esandsjøen (del av Nesjøen) kan innvirke på grunnvannsforholdene i Skarpdalen. Vurderingene er basert på kvartærgeologisk kartlegging, georadarmålinger, undersøkelsesboringer, beskrivelse av grunnvannskilder/oppkommer og måling av grunnvannsnivå. Løsmassene i Skarpdalen er dominert av breelv- og bresjøsedimenter og morene.
De refraksjonsseismiske målingene er utført i forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging med spesiell vekt på undersøkelse av sand- og grusreservene i Overhalla kommune. Målingene omfatter 14 profiler med samlet lengde 5,4 km og er lokalisert både til ryggformer og elveterrasser. Resultater fra sand- og gruskartleggingen er tidligere sammenstilt av H. Hugdahl i NGU rapport 86.051 Israndryggen ved Råbakken er den viktigste sand- og grusressursen med mektighet optil 50-60 m.
Rapporten beskriver reultatene fra diamantboring i Hald Kalkstensforekomst på Inderøya utført i oppdrag fra firmaet Nicolay Buch, Trondheim. Feltet ligger i et åsdrag som strekker seg 100 - 400 m. nord-øst for Hald gård som ligger 2,5 km. N for Strømmen senter. Den geologiske bearbeidelsen er utført av statsgeolog Hultin som også har planlagt diamantboringene og plassert hullene. Det ble boret 5 hull, hvorav hull nr. 2 hadde retning 120 grader og fall 68 grader. De andre 4 var loddhull.
Det er utført georadarmålinger langs 8 profiler øst for Stjørdal sentrum i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag. Hensikten med undersøkelsen var å finne strukturer i løsmassene som kunne fortelle noe om tidligere tiders delta- utbygging. Georadaropptakene viser elveavsetningenes tykkelse og lagdeling over godt ledende marin leire. Lagdelingen viser for det meste skiftninger mellom bølgende og skrå reflektorer. Dypet ned til marine sedimenter avtar merkbart mot dalsiden i nord.
I prosjektet Grunnvann i Norge (GiN) og oppfølgende grunnvannsundersøkelser foretatt i perioden 1990-1994 er det gjort detaljert kartlegging av grunnvanns- ressursene ved ca. 40 forsyningssteder i 20 kommuner. Det er gjort over 5 km med sonderboring, satt ca. 150 prøvebrønner, gjort 18 langtids prøvepumpinger, boret 23 fjellbrønner og foretatt 565 vannanalyser.
Kisen i Snåsafeltet kan karakteriseres som vasskis. Det ble målt i to områder som i rapporten har fellesbetegnelsen Viosen. Det første ligger 1 km nord for Agle jernbanestasjon, 8-10 km nordøst for Viosen Feltet strekker seg 2.6 km i øst-nordøstlig retning fra østre ende av Drev- sjøen til Burvasselva 500 m vest for Landsem. Det er tidligere røsket i en rekke punkter i dette strøket. Det andre feltet ligger 1 km nord for Dravlangårdene ca. 4 km nord-nordøst for Viosen.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har undersøkt forholdene for grunnvanns- uttak ved Semselva i Steinkjer kommune med tanke på vannforsyning i Følling- området. NGU har tidligere påvist muligheter for grunnvannsuttak i området (NGU Rapport 93.040). Formålet med de oppfølgende undersøkelsene var å finne gunstigste brønnplassering og å sette ut et nett av peilebrønner for måling av grunnvannsnivået under prøvepumping.
Befaringen ble foretatt i oppdrag for herr Sverre Gilseth, Vollen i Asker. Oppdraget gjaldt undersøkelse av Nærøyas bergarter for utnyttelse som byg- ningsstein. Berggrunnen på Nærøy er båndgneis. Båndingen i gneisen er oppstått ved lagvis bergartsveksling. Tykkelsen av de enkelte lag er sterkt varierende, fra cm til mange m. Det er innlysende at det ved en lagvis veksling med store varia- sjoner i bergartenes sammensetning og utseende ikke kan framskaffes et enhet- lig produkt.
Formålet med grunnvannsundersøkelsene i Tjelderdalen er å finne ny vannkilde til Aspåstjønna og Andølvatn vasslag. Rapporten er skrevet på grunnlag av Sonja Ekkers hovedoppgave i ingeniørgeologi, NTH. Det er i den forbindelse utført omfattende grunnundersøkelser (sonderboringer og enkle testpumpinger) av breelvavsetninger i Tjelderdalen.
Etter anmodning fra firmaet Nicolay Buch, Trondheim, ble det utført prøve- taking av kalkstein ved fabrikkområdet ved Hylla 1/4-1968. Kalksteinen hører med til den store kalkbenken som det har vært drift på i en årrekke. Prøvene er tatt vinkelrett på fallet, slik at de skulle gi et representativt bilde av heng- og liggsonen. Det ble tatt 5 prøver. Det er analysert på CaO, MgO, S, P2O5, Fe2O3 og uløst. Fra analyseresultatene framgår det at det opptrer en meget god kalkstein i liggsonen.
Undersøkelser er blitt utført på følgende kartblad i serie M 711 med hovedvekt på området vest for Namsen: Namsskogan 1824 I, Skorovatn 1824 II, Harran 1824 III, Kongsmoen 1824 IV, Majaklumpen 1825 II og Majavatn 1925 III (1:50 000). Den geologiske kartlegging har ført til en del korreksjoner på kartblad Namsskogan 1824 I (utført i 1977), videre er deler av kartblad Majaklumpen 1825 II blitt kartlagt.
Oppdraget er gitt NGU i brev av 3/10-1968. Oppdragsgiver; Leangen Fabrikk- er A/S. Oppdragets art: 1) Undersøke hvilke muligheter det er for egnet stein i nærheten av Lia Pukkverk. 2) Alternativt andre steder i Trondheims nærhet. 3) Alternativt andre steder i Trøndelag. Undersøkelsens målsetting var å påvise en bergart som egner seg til produksjon av steinull.
Prøvetakingen er utført etter anmodning av direktør Sandvik, Orkla Grube A/B. Hensikten med prøvetakingen var å foreta en orienterende undersøkelse om blåkvartsen kan anvendes til ferrosilisium. Ytterøya blåkvartsforekomster omfatter to forekomster; Øvre forekomst og Nedre forekomst. Det ble tatt i alt 8 prøver, 6 fra Øvre forekomst og 2 fra Nedre forekomst. En mineralogisk undersøkelse viser at prøvene inneholder kvarts og magnetitt som hoved- komponenter.
For å få en bedre regional oversikt over fordelingen av edelmetaller i Nord- Trøndelagprogrammets programområde, er et større antall analyser av gull og platinametaller i bekkesedimenter sammenstilt og presentert på karter i måle- stokkene 1:500.000. I resultatene forekommer flere interessante anomale provinser for både gull og platinametallene (Pt, Pd, Rh). Flere av anomaliene forekommer i områder hvor det fra før ikke er kjente mineraliseringer.
Det er i dette arbeidet utført gravimetrisk modellering langs 4 profiler i Grongfeltet. Profil 1 starter i sør på grunnfjell, krysser Tunnsjøen og Limingen langs det geologiske strøket og ender på grunnfjell nord for Limingen. Profilene 2,3 og 4 krysser profil 1. De starter i vest på Helge- landsdekkets glimmerskifre, krysser over Grongfeltet og ender på fyllitter ved svenskegrensa. Dypet til basement er beregnet langs de 4 profilene. Største dyp er sør for Tunnsjøen, ca. 5 km.
Forsøksdrift er påbegynt tre steder på forekomsten. Brudd 1 er såpass oppsprukket at driften foreløpig er oppgitt. Oppsprekkingen i brudd 2 og 3 er ikke så fremtredende som i brudd 1. Det skulle derfor være mulig å få ut heller på over 1 m2. Skiferen spalter lett og har jevn og pen bruddflate. Driftsmessig ligger forekomsten ugunstig til på grunn av det steile relieff i nordøsthellingen av Hundtjernhalla.
Bakgrunnen for undersøkelsene var gullanomalier i Storliseterområdet som ble påvist ved analyser av eldre innsamlede bekkesedimentmateriale fra Nord- Trøndelag og Fosen, og kjennskapet til gullmineraliseringebe i Godejord skjerp. De oppfølgende undersøkelsene besto av fornyet prøvetaking av bekkesedimenter og tungmineralvasking, jordprøvetaking og fastfjellsprøver.
Forkortet: Rapporten er en gjennomgang av målsetning og strategi for malmundersøkelsene i Nord-Trøndelagsprogrammets regi, og det prosjektarbeid som er utført siden programmets start i 1987. Det legges til slutt frem et forslag til arbeidsplan frem til 1996.
NGU har utført CP- og magnetiske målinger over Malså og Åkervollen gruver. Hensikten med målingene var å se om det kunne være gjenstående malm av betydning i de deler av gruvene hvor det hadde vært drift. Ved Malså har de geofysiske målingene vist at det i Crowes gruve ikke er gjenstående malm av betydning. I Archbolds gruve derimot lar ikke måleresultatene seg forklare ut fra det en kjenner av malmsonens utstrekning i dagen og i det ene borhullet. En større malm på ca.
Rapporten er en del av et samarbeid mellom Statskog og NGU. Målsettingen med samarbeidet er å skaffe Statskog verktøy for å presentere og vurderer forekomster av mineralske ressurser som finnes på Statskogs eiendommer. I rapporten gis det en oversikt over aktuelle mineralske ressurser som utvinnes og/eller foredles her i landet.
Oppdraget er gitt av Kontoret for Områdeplanlegging i Nord-Trøndelag, Sten- komiteen. Området Hatlingvann-Leksdalsvannets vestside-Kjesbuvann: Området er undersøkt med lite oppløftende resultat. Bergartene er i området stort sett tykkbenkete. I området SØ for Leksdalsvannet, i Lyngåsens nordlige del, er det en skifersone av 6-7 m mektighet som bør prøvebrytes. I åspartiet øst for denne forekomst er det videre et mindre felt som muligens kan drives i liten målestokk.
Helikoptermålinger er utført over Fosenhalvøya i 1992. Målingene omfatter Grus- og Pukkregisteret gir en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene (Holden og Roan). Måleområdets utstrekning er 1240 kvadratkilometer. Totalt ble det målt 6250 profilkilometer med en profilavstand på 200 meter. Målingene er utført som et ledd i vurderingen av malmpotensialet rundt Møre- Trøndelag forkastningssone. Det er utført magnetiske, elektromagnetiske (EMEX-2 og VLF) og radiometriske målinger.
Rapporten omhandler et måleoppdrag med geofysiske helikoptermålinger for Grong Gruber A/S over Huddingsdalen, Røyrvik, Nord-Trøndelag. Det ble målt 1190 profilkilometer med magnetiske-, elektromagnetiske- og VLF-instrumenter, og området dekker ca. 200 km2. Oppdraget ble utført som sammarbeidsprosjekt mellom NGU og Aerodat Ltd., Canada. Målingene ble utført med Aerodat's instrumenter, og prosessering av måledata ble gjort i Canada.
De seismiske målingene er et ledd i undersøkelsene om muligheten for grunnvannsuttak fra løsmasseryggen som skiller Fossemvatnet fra Reinsvatnet. Det er målt et seismisk profil langs hver side av ryggen, hvert rundt 400 m langt. Målingene viser at morenemateriale med seismisk hastighet rundt 1900 m/s. kommer nær opp til terrengoverflaten langs nordsiden av ryggen, mens samme materiale på sørsiden finnes på dyp fra 13 - 15 m under overflaten av Reinsvatnet.
Det var stilt som oppgave å klarlegge de kjente mineraliserte soner. De aktuelle kissoner er kort omtalt i NGU-publikasjon nr. 202. I tiden 1969 - 1971 ble det utført geofysiske, geokjemiske og geologiske undersøkelser av sonene, kfr. NGU Rapport nr. 905 og 974 objekt 21. Ved målingene ble det påvist en mineralisert sone som stort sett er sammenhengende over en strøklengde på 1600 meter. Målingene tyder på at sonen fortsetter ut av målefeltet begge veier.
Rapporten gir en oppsummering av resultatene fra grunnvannsundersøkelser i Gudå i perioden 1994-1995. Ved en tidligere prøvepumping fikk grunnvannet alt for høye konsentrasoner av jern og mangan. Formålet med disse undersøkelsene var derfor å finne en brønnplassering der grunnvannet har lavere innhold av jern og mangan. Det ble innledningsvis foretatt fire sonderboringer med enkle terstpumpinger for kapasitetsvurderinger og vannprøvetaking.
Det er gjort TFEM-målinger (Tids- og Frekvensdomenet ElektroMagnetiske målinger) i et 5.4 km² stort område i Kirma. Hensikten var å undersøke om dype massive sulfidmalmer kunne indikeres i tilknytning til kjente tilførselssone-type mineraliseringer i dagen. Geologiske undersøkelser i området har vist en geologi hvor muligheten for dannelse av sulfidmalmer er tilstede, og det er flere gamle skjerp i området.
Oppdraget er gitt av Kontoret for områdeplanlegging i Nord-Trøndelag. Under arbeidet er befart brudd i drift eller brudd som har vært drevet, og felt som kan tenkes å føre brukbar skifer. Skiferområdene rapporteres kommunevis (Stjørdal, Meråker, Verdal, Snåsa). Stjørdal: Den vanligste skifer i området er fyllittskifer. Skal man gjøre en prioritering av skiferfeltene i Stjørdal, synes området mellom Kvålsås og Damtjern å komme i første rekke.
I forbindelse med Nord-Trøndelagsprogrammets malmundersøkelser, har NGU utført kombinerte IP-målinger over et ca 2,5 km² stort område ved Flintheia i Leksvik kommune. IP-målingene i Flintheia-området viser at de kjente forekomstene av Cu-Pb-Zn ikke har vesentlig utbredelse utover det som er blottet i skjerpene, og forekomstene er meget små. Målingene har gitt bare en anomali som kan tenkes å være knyttet til hittil ukjent forekomst av samme type. Målingene indikerer en strøklengde på ca. 150 m.
Kvarts nord for Langtjern, Finnvolldalen: Forekomsten ligger 20 m nord for veien mot Gjersvik, 4.7 km fra krysset med veien gjennom Finnvolldalen. Forekomsten er alt for liten for drift. Hvit granitt (trondhjemitt) i Suulbrennan i Verdal: Feltet ligger ca. 1.5 km fra riksveien gjennom Suul. Forekomsten, som synes å være av betydelig størrelse, er prøvedrevet og røsket av firmaet Grønseth & Co. A/S, Oslo.

Pages