244 results
NGU har etter henvendelse fra Lier kommune utført detaljerte sand- og grusundersøkelser i Lierdalen. Feltundersøkelsene har bestått i detaljkartlegging, seismiske og elektrisk dybdesondering, naverboring og pionarboring samt prøvetaking (kornfordelings- og sprøhet-og flisighetsprøver). Mulige grunnvannsforekomster er vurdert uten at det er gjort spesialundersøkelser. 8 ulike sand- og grusforekomster er undersøkt m.h.p. volum og kvalitet. Lyngsåsen peker seg klart ut.
I forbindelse med undersøkelser av Statens bergrettigheter er det i perioden 1976-80 foretatt geofysiske VLF- og CP-målinger, geologiske kartleggingsarbeider og diamantboringer (Pack-sack) ved kisforekomstene Grimeli og Vågedalen. Det blir i denne rapporten presentert en oversikt over de kjente kisforekomster i Stavfjordområdet med særskilt omtale av forekomstene Grimeli og Vågedalen. Rapporten er for en stor del basert på tidligere arbeider.
Rapporten omhandler grunnvannsundersøkelser i forbindelse med vannforsyning til Skjolden og Gaupne.
Bessefjellgranitten ligger på berggrunnskart Sauda 1:250 000. Det ble utført radiometriske fotmålinger og prøvetatt i 10 profiler som dekker hele granitten. I alt ble det samlet inn 87 prøver. Radioaktiviteten varierte fra 90 i/s til 350 i/s. Prøvene fra de mest aktive områdene hadde gehalter fra 20 til 30 ppm uran og 70 til 150 ppm XRF thorium. Høyeste radioaktivitet ble målt i den sydøstlige del av granitten.
Målingene på kartblad 1813 II Tjøme viser flere områder med relativt høy radioaktivitet. Det ble registrert 6 anomalier over 600 i/s. Disse er beskrevet særskilt. Analyser av innsamlet materiale viser at området er thorium dominert.
Rapporten er en sammenstilling av resultatene fra undersøkelsene i Uranprosjektets regi i 1978. Undersøkelsene omfatter oppfølging av bekkesedimentsanomalier på uran langs fjellkjederanden i Oppland, Hedmark og Sør-Trøndelag og i Vest-Finnmark og Troms. Rapporten gir videre resultatet av radiometriske målinger fra bil i Østfold, Hedmark, Oppland, Vest-Agder og Rogaland. Rapporten gir videre et sammendrag av arbeidet utført ved Øksnanuten uranforekomst, Rogaland.
Grunnvannsforsyning ved fjellboring til planlagt motell ( antatt behov 1800 - 3000 l/t. ) kan prøves. Uttatt to prøvesteder.
Mulighetene for å skaffe 2 boligfelt og en skole drikkevannsforsyning fra grunnvann i fjell er vurdert. Forholdene synes gunstige ved Steinsland og Trøsemark skole, men trolig noe vanskeligere ved Dypvik.
5 prøver med oppredningsavfall er tatt i slamhaugene ved Knaben. Disse er analysert på ialt 23 elementer og sammenlignet med gjennomsnittsverdier for granitter. Mo verdiene varierer fra 69 ppm til 0.22% med et gjennomsnitt på 686 ppm. Det viser at avfallsproduktet kan representere en viss verdi.
I tilknytning til kvartærgeologisk kartlegging ble det utført seismiske refraksjonsmålinger langs 6 profiler med samlet lengde av 8000 m. I Hafslo- profilet var overdekket ganske tynt, mens det på Svolvorn kom opp i ca. 40 m. De riktig store mektigheter ble registrert i Gaupne, hvor det maksimale beregnede dyp til fjell var bortimot 150 m.
Spregningsarbeider ved kommunalt grøfteanlegg kan ha ført til forurensning til borebrønn fra forurenset myr via benkesprekker som faller slakt mot syd- sydvest. Grøften avskjærer og drenerer vekk daler av nedbørsfeltet, noe som har gitt redusert vannføring i borebrønnen.
Etter henvendelse fra Troms fylkeskommune utførte NGU en forundersøkelse i Lakselvbukt i Tromsø kommune. Hensikten var å vurdere om deler av avsetningene hadde en kornstørrelse og kvalitet anvendbar til byggetekniske formål. Avsetningen ved Slettmo - Ellenelva består av 300 - 700 000 m3 sand, grus og stein av mekanisk god kvalitet. Materialet egner seg både til veg og betongformål. Avsetningen ved Stormoen er lite homogen med materiale av vekslende kornstørrelse.
Grunnvann som erstatning for tidligere vannforsyning er vurdert. Behovet anslås til 100-200 l/t. En fjellboring ville vært tilstrekkelig, men berg- grunnen er overdekket med mektige sand/grusavsetninger med stein. Enkel rør- brønn i løsmasser anbefales.
Eksisterene brønn gir brakkvann i tørkeperioder og overflatevann ved nedbør. Skråboring med 30 grader fall er tatt ut. Også denne boringen er noe risiko- fylt.
Omhandler prøvepumpingsperioden for anlagt rørbrønn på Åbogen våren 1981.
1. På Bømlo ble det totalt boret 147.4 m fordelt på 12 hull. Senterkoordinatene for borområdet er UTM 2. I Bergfeltet ble det totalt boret 53.7 m fordelt på 3 hull. Senterkoordinatene for borområdet er 33 5480 76310 3. På Orrefjell ble det totalt boret 68.9 m fordelt på 5 hull. Senterkoordinatene for borområdet er 34 3835 76450 4. På Ste ble det totalt boret 121.3 m fordelt på 24 hull. Senterkoordinatene for borområdet er 34 5055 77325, 5055 77355 5.
I forbindelse med Nordkalottprosjektet er det utført geokjemisk prøvetaking i Finnmark og Troms med en prøvetakingstetthet på 1 prøve pr. 30 km2. Det er samlet inn prøver fra 589 lokaliteter. Fra hvert prøvepunkt er det samlet inn: bekkevann, bekkesedimenter, bekketorv, bekkemose, humus og morene. Denne rapporten beskriver den praktiske gjennomføring av feltarbeidet.
Grunnvannsforsyning til 10 eneboliger på Sandøya vurdert. Saltvannsfare ved kontinuerlig uttak av større vannmengder. Kombinert system med saltvann i toaletter etc., bruksvann/vanning fra skjellsandlag under leir og sisterner, og små drikkevannsuttak fra borebrønner over felles utjevnings- magasin foreslås, utjevningsbassenget bør også kunne benyttes som vannlager ved drikkevannslevering fra vannbåt.
Ved Rai'tevarri, Karasjok, er det tidligere påvist arealer med naturlig kobberforgiftning av vegetasjonen. Forgiftningene gir seg til kjenne ved bl.a. åpne felter i bjørkeskogen, artsfattig vegetasjon og høyt kobberinnhold i jordsmonnet. Resultater av tidligere analyser av LANDSAT -1 data syntes å tyde på at forgiftningsfeltene har karakteristisk lysrefleksjon. Dersom forgift- ningsfeltene kan påvises med fjernanalyse, vil dette kunne utnyttes i regional malmleting.
Dødlighetsdata for 442 enkeltkommuner i Norge er ved hjelp av en utjevnings- metode (løpende gjennomsnitt) benyttet for å lage sykdomskart i farger. Et EDB-program, GRID, omregner data fra spredte punkt til data i rutenett (grid). Celler med færre enn 100 innbyggere blir ikke fargelagt, men får grå skra- vering. Dødlighetsdata for enkeltkommunene blir veid med hensyn på folketall og avstand fra midtpunktet i gridcellene.
Ingen radioaktive anomalier (100 i/s og høyere) ble registrert. Bakgrunns- strålingen varierte fra 20 i/s til 50 i/s. Høyeste radioaktivitet (90 i/s) ble målt i en skjæring i fyllitt ved Høsøya ca. 6,5 km syd for Røros.
Kapasitets - og kvalitetsmessige forhold vedrørende grunnvannskilde på eiendommen Haga er vurdert med sikte på utnyttelse i mineralvannproduksjon / drikkevannsproduksjon.
Dagsvariasjoner i kjemisk sammensetning, pH og ledningsevne til bekkevann er undersøkt ved daglig gjentatt prøvetaking av Bakkiljåkka (Karasjok) i perioden 25.juli til 18.august 1981. Til tross for skiftende meteorologiske forhold varierer de målte parametre lite. Ba,Ca,Mg,Na,Si og Sr varierer i takt med ledningsevnen. Fe og Mn har et annet variasjonsmønster.
Grunnvannsforsyning til veganlegg (bru) ved Stamneshella er vurdert. Behovet antas å være ca. 500 l/t og fjellboreplass er anvist.
Mindre boligfelt ved Passebekk vil trolig kunne skaffes grunnvann fra gravde brønner i forbindelse med kildeutslag fra israndavsetninger oppe i dalsiden. Infiltrasjon av avløpsvann bør utsettes inntil muligheten for større grunn- vannsuttak i dalbunnen er klarlagt.
I 1976 ble det gjort seismiske undersøkelser i sjøen ved Gullsmedvik. Senere er det utført en serie boringer som vi har fått resultatene av. Denne rapporten presenterer en ny tolkning av de profilene som ligger nær borpunktene.
Vannverket trenger tilleggsvann. Sted for brønngraving/brønnboring i sand og grus ble tatt ut.
I forbindelse med plassering av borpunkter ble det målt to 110 m lange seismiske profiler. Målingene viser at overdekket bare er 1-2 m tykt, unntatt i begynnelsen av profil 2 hvor fjelldypet er 5 m.
Kapasitetsøkning for Foss vannverk kan søkes ved infiltrasjonsforsøk (Tidsbegrenset varighet). Forundersøkelser etter grunnvann for permanent vannforsyning anbefales.
Detaljprogram for prøvepumping av borebrønn i fjell.
Grunnvannsundersøkelse for enebolig. Bergart granitt, massiv, varierende kornstørrelse. Vertikale sprekker var ikke kontinuerlige, større mulighet for litt vann fra benkningen. Flere tørre boringer i distriktet. Anbefalte inntil 60 m dyp boring.
Det er tatt ut en serie områder hvor det kan være aktuelt med nærmere undersøkelser for å vurdere muligheter for å deponere slam fra Gran kommune. Det er aktuelt å lete etter tette løsmasser med betydelig mektighet. I de fleste deler av kommunen har en bare ubetydelige løsmasser over fjell. Undersøkelsen har omfattet største deler av kartblad Gran, og tilgrensende deler av Eina og Sperillen.
Tre fundamentale spørsmål i forbindelse med utarbeidelse av kartbladbe- skrivelser er forsøkt besvart: 1) Hvem skal kartbladbeskrivelsene skrives for? 2) Hvordan bør beskrivelsenes utforming være? 3) Hva bør beskrivelsen inne- holde? I et forsøk på å rasjonalisere og effektivisere arbeidet med beskrivelsene, er det laget forslag til en standard generell del til kart i M 1:50 000. Det er også laget forslag til disposisjon og innhold av den spesielle del av be- skrivelsen.
Det er tre rapporter som omhandler stedene Kautokeino, Masi og Mieron. Grunn- vannsundersøkelsene i Kautokeino og Masi er relativt positive, med muligheter for rørbrønner. I Mieron anbefales en kilde utbygd. Løsmassene langs hoved- vassdraget domineres av siltsedimenter under en tappsone av sand på et fåtalls meter.
Rapporten gir en beskrivelse av boring med tidsstudier med NGUs nyanskaffede løsmasseborrigg (BORRO'S POLHYDRILL) på den sydligste delen av Hovemoen nord for Lillehammer. Det ble boret tilsammen 101 meter vesentlig i grusførende sand, men også i silt/leire og morene, fordelt på 16 m. ren sondering (krysskjærkrone) og 85 meter med moreneprøvetaker. Resultatet av boringen er tilfredsstillende og den munner ut i et tid-bordypdiagram hvor prøvetettheten er lagt inn som en variabel.
Omhandler vann - avløp for planlagt industriområde på Øymoen, Nes i Ådal.
Kloakkforurensning av tre borebrønner er registrert. Det antas massiv grunn- vannsforurensning og foreslås et kartleggingsprogram med sikte på å etablere beslutningsgrunnlag for - øyeblikkelig tiltak på enkeltvannkilder (koking, desinfeksjon). - Eliminasjon av lokaliserbare forurensningskilder. - Etablering av sikre vannkilder.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til planlagte husgrupper.
Grunnvannsforsyning og avløp fra planlagt boligfelt på Ringmoen i Ringe- rike kommune.

Pages