109 results
Vurdering av grunnvannsmuligheter for vannforsyning.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til en bolig. Sted for brønnboring fjell ble tatt ut .
Anvisning av borhullsplass for vannforsyning.
Slakteriet får vann fra en borebrønn, men vannet er forurenset. Sted for ny brønnboring i fjell ble tatt ut.
Forekomsten som ble befart ligger i Oldernesbekken ca. 1.5 km syd for Bergs- lien, vest for Kvesjøen. Feltet har etter sigende vært i drift på takskifer leilighetsvis i perioden 1850-1900. Resultatet etter befaringen er at skiferfeltet i Oldernesbekken ikke kan anses for drivverdig, først og fremst på grunn av opptreden av kvartsårer, men også på grunn av for liten spaltetykkelse. En negativ faktor er også at platene er svakt vindskjeve.
Tidligere malmundersøkelser er oppsummert. 838 prøver av bekkesedimenter ble samlet inn fra 330 km2. Prøvene ble analysert på syreløselig Cu, Ni, Zn og Ag og på lettløselige tungmetaller (Bloom test). Resultatene er gitt som frekvensfordelinger og kart. Det er utskilt 7 anomalier, en av disse i Norde- jokka som drenerer Raitevarre er meget lovende. Det ser ut til å være sammen- heng mellom geokjemiske anomalier og alluvialt gull.
Anvisning av boreplasser for grunnvannsforsyning.
I geofysisk avdelings rapportarkiv ligger et hefte som inneholder 14 bilag ( bilag 6 - 19). Disse viser profiler gjennom de hull som ble boret under boroppdrag 709. I profilene er angitt de mineraliserte sonene og analyseresultatene.
Målingene omfattet 3 hull - nr. 76, 77 og 78 - som er boret på grunnlag av Turam bakkemålinger GM Rapport 554. Hull 76 er påsatt i lodd, det er 189 m dypt og traff striper av kis. Hullene 77 og 78 er påsatt skrått mot nord og boret til henholdsvis 250 og 310 meter. Hensikten med boringene av de to siste var å få undersøkt Kongens grubes malmsone under grubenivået. De traff imidlertid ingen malm.
Det var ønsket å skaffe grunnvann til et planlagt motell. Det ble frarådet å bore etter vann.
Rapporten beskriver resultatene fra undersøkelsene av geologiske forhold ved : 1. Damsted ved Rauddalsvatn. 2. Inntakssted ved Heilstuguvatn. 3. Overdekningsforholdene ved stasjonsområdet Lom. 4. Overdekningsforholdene i Murudalen.
Det var ønsket vann til skolen. Sted for boring av brønn i fjell ble tatt ut.
Snekkevik kvartsittforekomst drives av firmaet Lunøe, Kragerø. Variasjon i kvartsittens kvalitet synes å være tektonisk betinget, ikke stratigrafisk. Langs NØ-SV-gående sprekkesoner er det kvartsitt med dårligere kvalitet. I samme retning finner en også et stort antall sleppesoner som inneholder glimmer og kloritt. På grunnlag av overflateundersøkelser sammenholdt med de erfaringer en har fra bruddene ble tre områder som ser ut til å ha den beste kvartsitt avgrenset.
Undersøkelse av malmførende impregnasjoner ved Øvre og Nedre Tessa. Førstnevnte, som ligger i kvartsitt, utgjøres av tynne parallelle bånd av pyritt,magnetkis og korn av kopperkis. Impregnasjonen ved Nedre Tessa ligger i grønnstein og må karakteriseres som fattig.
Anvisning av boreplass for vannforsyning.
Det var ønsket å skaffe noe grunnvann på sentrale områder, slik at vann kunne hentes i vannposter. Steder for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Formålet med boringene var å undersøke kobberforekomsten. Det ble boret i alt 1254,95 meter fordelt på 12 hull. Forøvrig vises til NGU Rapport nr. 693 og til tidligere og senere rapporter over diverse undersøkelser av kobberforekomsten i Repparfjord.
Det ble målt i alt 15.375 profilkilometer med 500 meter avstand mellom profilene. Dette svarer til et areal på 7688 km2. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Det ble også utført elektromagnetiske og radiometriske målinger. Målingene ble utført 1965 og 1967. Prosjektleder H. Håbrekke.
Hensikten med diamantboringen var en kvalitativ bestemmelse av kvartsen i forekomstens sydligste del. Kvartsbreksjen er omlag 7 km lang, og med tverrmål fra 6 til 10 m i nord til omlag 100 m i syd. Kvartsen er gjennomgående sterkt oppsprukket, ofte sterkt mylonittisert og porøs. Resultater fra boringene og kjemiske analyser; Konsentrasjonene av SiO2 og Al2O3 varierer relativt mye, men de korrelerer på en slik måte at et høyt SiO2-innhold som regel medfører et tilsvarende lavt Al2O3-innhold.
Antall profilkilometer 6000. Målt areal 2300 km2. Profilavstand 400 m. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Det ble også utført elektromagnetiske og radiometriske målinger. Målingene utført 1966. Jfr. 687 A. Prosjektleder H. Håbrekke.
Det var ønsket ny vannkilde til de to tettstedene. Sted for boring av brønn i fjell ble tatt ut.
Rapporten beskriver resultatene fra en bekkesedimentundersøkelse i et ca. 90 km2 stort område på vestsiden av Torsbjørkdalen i Meråker kommune. Prøvene er analysert på salpetersyreløselig kobber, nikkel, sink og bisulfat- løselig bly.
For det pågående prosjekteringsarbeidav veibro over Sortlandsundet var det av interesse å få bestemt løsmassenes mektighet under sjøbunnen. Videre var det ønskelig å få belyst forholdene for anlegg av en bro ved Kvalsaukan. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsseismikk. I Sortlandsundet ble det registrert løsmasser av tykkelse ca. 1 - 18 meter og ved Kvalsaukan 0 - ca. 40 meter.
På oppdrag fra Orkla Grube-Aktiebolag ble eiendomsområde 64/3 og 9 i Oppdals- skiferen befart av NGU den 22/9-67. Resultatet av undersøkelsen viste at område 64/3 og 9 ikke synes å føre skifer i slike konsentrasjoner at man kan sette igang større rasjonelle dagbrudd. Råstoffreserven er liten og spredt og best egnet for smådrift. En eventuell underjordsdrift måtte foregå i den nordlige del av feltet på østsiden av E6.
I tilknytning til prosjektering av en veibro fra Risøyhamn til Lille Risøy og fylling derfra til Hinnøy var det av interesse å få fastlagt overdekkets mektighet langs traseen. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. I overdekket ble det registrert lydhastigheter på 1900 - 1950 m/sek. De registrerte lydhastigheter i fjell er for det meste meget lave (3400 - 4000 m/sek.) og tyder på tallrike sprekker eller sterk oppknusing.
Rapporten beskriver resultatene fra en orienterende undersøkelse av jordprøver langs en elektromagnetisk anomali. Prøvene er analysert på saltsyreløselig kobber, nikkel og sink.
Det var ønsket vann til to planlagte boliger. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket vann til ca. 10 hytter. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Feriehjemmet har en borebrønn i fjell, som gir saltholdig vann. Det synes ikke mulig å foreta brønnboring på eiendommen, uten en stor risiko for saltholdig vann eller myrvann. Det ble anbefalt å samle sisternevann fra takflatene.
Det var ønsket vann til pensjonatet. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var planlagt bygget ut to hytteområder i tilknytning til hotellet. Steder for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket vann til et ungdomssenter. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Antall profilkilometer 22000. Profilavstand 4 km. Sjøkart nr 310 og 311, målestokk 1:350 000. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for kontinentalsokkelen. Målingene utført 1966 og 1967. Prosjektleder H. Håbrekke.
På eiendommen var en borebrønn som var blitt forurenset av olje ved et uhell. Sted for forsøk på ny borebrønn i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket kjølevann til fabrikken. I nærliggende boringer er det konstatert store mektigheter med leire over fjell. Grunnvannsalternativet ble frarådet.
Tidligere rapporter: nr. 4, 14, 37, 41, 61 og 82. Første del av oppgaven ved foreliggende undersøkelse var å foreta en nøyere kartlegging av "Sigaren", en malmsone som ligger like nord for Olavsmalmen i 80-100 meter dyp. "Sigaren" ble funnet ved Turammålinger i 1943 og ytterligere undersøkt i 1944 (Rapport 37 og 41). I 1943/44 forårsaket Olavsmalmen sterke indikasjoner som forstyrret målingene over "Sigaren".
Oppdraget er utført for Valdres skiferbrudd A/S ved Fjeldhammer Brug. Bor- ingen er kommet istand etter forslag fra den tyske skiferekspert J. Schilling. Etter boringen kan man trekke følgende konklusjon: 1. Skiferen flater ut mot dypet i overensstemmelse med J. Schillings antak- else. 2. Den aktuelle "undre åre" er ca. 8m mektig i BH 3 og 16m mektig i BH 2 og må derfor antas å tynne ut. 3. Fargevariantene gråblå-grønn opptrer i varierende mengdeforhold.
Planen for diamantboringen var følgende: 1. Undersøke hvor langt vestover fra gruben forekomsten av drivverdig kvarts- feltspat strekker seg. 2. Ved påsetting av et borhull i området nord for gruben å undersøke om kvarts-feltspatsålen i gruben strekker seg denne veg. 3. Ved påsetting av et borhull syd for borhull IV å undersøke om den kvarts- massen som ble funnet her strekker seg videre i sydlig retning.
Undersøkelsene er foretatt for å skape avklaring innen de områder som kan tenkes å føre kvartsittskifer. Ved befaringene har man støttet seg til det geologiske Norges-kart. Følgende strekninger er undersøkt: 1. Langs Vågåvann vest til Lyngve. 2. Garmo - Tessevann. 3. Langs bekken Gjerdingi mellom Byrseter og Ekleseter, syd for Garmo. 4. Fjellskråningen sydøst for Lom. 5. Langs vei Lom - Flå bru på nord- og sydsiden av elva. 6. Den nordlige del av Visdalen. 7.

Pages