Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

922 results
A dolerite dyke cutting very low-grade metasandstones of the Løkvikfjellet group near Hamningsberg, NE Varanger Peninsula, has yielded a U-Pb zircon age (upper intercept) of 554+20/-14 Ma; and a lower intercept of c.375 Ma. This dyke is one of several in this area that have previously given K-Ar dates of c.360 Ma.
Rapporten presenterer resultatene av arbeider utført langs den kaledonske fjellranden mellom Altaelven og Lakselven i 1971: En geologisk kartlegging av Dividalgruppens grenser mot grunnfjell og skyvedekkene, og en oppfølging av bekkesedimentanomalier framkommet fra prøvetaking i 1970 (968A II). Anomaliene viste seg å være tilknyttet større blotninger av Dividalgruppens basal konglomeeeratlag. Knakkprøver ble tatt fra syv konglomeratlokaliteter.
Kvarts - albittbergarter (tidligere albitt - karbonatbergarter) er detaljert geologisk undersøkt i seks lokaliteter. En generell geologisk og petrografisk beskrivelse av hver lokalitet er gitt. Petrologien til kvartsitt - albittbergartene er så diskutert. Kvarts - albittbergartene er antatt å være dannet av gass -og væskerike løsninger som har intrudert langs svakhetssoner under en prekambrisk fjellkjededannelse. K, Na og Si er tilført. Sidebergarten er omvandlet.
I forbindelse med planer om etablering av et fiskeslakteri ved Skjånes. 3 km sørvest for Lebesby sentrum, ble det den 15.mai gjennomført en hydrogeologisk befaring. Under befaringen ble mulige lokaliteter for reservevannkilde for Lebesby sentrum også besiktiget. Bergarten i Skjånesområdet er en bløt, flattliggende, fyllitisk skifer.
Georadar og refleksjonsseismiske målinger er utført ved Fagernes og Masjok i Tanadalen som en videreføring av målinger utført i 1994. Undersøkelsene er en del av et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Tromsø og NGU som har som formål å konstruere en geologisk modell for nordnorske fjorddeltaer.
Rapporten her følgende innholdsfortegnelse: - Forhistorie og tidligere undersøkelser. - Forekomstene i Repparfjord. - Undersøkelsesarbeider i 1964. - Forslag til undersøkelser i 1965. - Figurer: 01. Geologisk kart M: 1:100 000. 02. Kjente mineraliseringer, Invex borhull, NGU's koordinatnett. 03. Planlagte bohull 1965. I oversikten er det dessuten referert til seks støtterapporter ang.
The Geological Survey of Norway is in the process of making out an inventory of hard rock aggregate deposits in coastal Norway. This report contains a catalogue of Norwegian coastal quarries at present in production and potential production areas along the coast of southern Norway. 9 million tons of aggregates were exportet to Europe in 2000 and ca. 2 million tons was used in the offshore industry (continental shelf).
Rapporten omhandler geofysiske målinger fra helikopter over Kvænangenvinduet i Troms og Finnmark fylker. Det ble utført radiometriske, magnetiske og elektromagnetiske målinger over et ca. 600 km2 stort område. Antall profilkm fløyet er ca. 3 000. Flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 200 fot og 200 meter. Som navigasjonsgrunnlag ble NGU-produsert mosaikk i målestokk 1:20.000 benyttet. Alle data ble registrert både digitalt og analogt. Resultatene er fremstilt som profilkurvekart.
Det ble i 1960 foretatt geologiske undersøkelser over Agjet-agglomeratet (GM Rapport nr. 276 C), som i syd er kobberkisbærende. Det ble samtidig foretatt magnetiske målinger, da agglomeratet viste markerte magnetiske anomalier. I 1961 ble disse undersøkelser ført videre nordover til Soattefielbma - Goaskenjavrre (GM Rapport nr. 314 B). Samme år ble det foretatt magnetiske målinger i et område nordover fra Stuovrajavrrets sydende (GM Rapport nr. 305 A).
Pyroxene separates from two dolerite dykes from eastern Varanger Peninsula (at Komagnes and on the island St.Ekkerøya) have been analysed by the 40Ar- 39Ar method. The Komagnes dykes shows steps converging on a 'plateau' with an age of 344+- 17 Ma. The data from the St.Ekkerøya dyke do not yield any conclusive result; a total fusion age of c.640 Ma is shown to be meaningless, and cannot be considered as a crystallisation age for the dyke.
Denne rapporten inneholder resultatene fra radiometriske målinger fra heli- kopter over Kvænangenvinduet i 1977. Etter at NGU i 1978 har anskaffet en Calcomp plotter i forbindelse med sin HP 3000 datamaskin, har vi plottet ut radiometriske profilkurvekart i målestokk 1:50 000. I tillegg har vi også fremstilt de magnetiske målingene som profilkurvekart i målestokk 1: 50 000. Forekomstens koordinater: 34
Hensikten med målingene var å undersøke mulighetene for økonomisk interessant malm i området ved Raipas Kobbergruve, Alta, Finnmark. Målingene skulle også benyttes til å angi borhullsplasseringer for de planlagte diamantboringer. Området ble undersøkt med IP, ledningsevne og SP-målinger. Det fremkom en del anomalier, men anomaliene var av lokal natur og ga lite eller ikke håp om mineralisering av økonomisk interessante dimensjoner.
Det er utført målinger med georadar og refraksjonsseismikk over to doliner på Reinøy. Dolinene har oppstått ved kjemisk forvitring av dolomitt og kan ha en alder på 3-12 mill. år. Området har vært lite utsatt for glasial ero- sjon, og det antas at løsmasser som er avsatt i dolinene i stor grad er bevart og kan avdekke tilnærmet kontinuerlig kvartærgeologiske hendelser over meget lang tid. Dolinen i området N inneholder sedimenter med en maksimal mektighet på minst 15 m.
Rapporten beskriver først undersøkelser utført i nordre del av grønnsteinsområdet som strekker seg syd - sydøstover fra Carajavri. Videre omtales befaring av kobberskjerp på Nabar og en magnetkisforekomst i Masi. Rapporten omtaler også undersøkelser ved Vuobmidokka i Reisadalen hvor det foreligger geokjemiske anomalier på bly. Når det gjelder befaringen på magnetkisforekomsten i Masi henvises forøvrig til T. H. Tan's notat/etterskrift datert 27. juni 1968.
Blokkletingen som foregikk i Finnmark i 1959 dekket grønnskifersonen langs Stuorajavrre-vassdraget mellom Hyolithussonen og Kautokeinoelven. I 1960 ble blokkletingen fortsatt helt syd til riksgrensen mot Finland. Området har et areal på ca. 750 km2. Det ble ikke funnet malmblokker av større interesse. I forbindelse med den regionale malmleting ble det befart en del lokaliteter hvor det ved flymålinger var fremkommet anomalier av mer fremtredende karakter.
The HeatBar project aims to determine the relative proportion of heat originating in the basement of the western Barents Sea and, as such, follows the methodologies and scientific approach developed in the course of 2005-2008 Kontiki project.
Ved Rai'tevarri, Karasjok, er det tidligere påvist arealer med naturlig kobberforgiftning. Forgiftningene gir seg tilkjenne bl.a. ved åpne feltet i bjørkeskogen og artsfattige felter med høyt kobberinnhold i den humusholdige delen av jordsmonnet. Analyse av LANDSAT-1 data synes å tyde på at de åpne feltene har en karakteristisk lysrefleksjon som gjør at de kanskje kan skilles ut på satelittopptak. Dette innebærer en mulig bruk av fjernanalyse i malm- leting.
Rapporten omhandler en kjemisk/mineralogisk undersøkelse av moreneprøver fra Finnmark. Undersøkelsen er både en metodeundersøkelse og et malmletings- prosjekt. Av resultatene nevnes: Kismineralene i finfraksjon i morener er vitret bort, men tungelementene er i stor utstrekning absorbert i lettløselig form på andre mineraler. Det ble funnet anomaliområder på kobber, nikkel og tinn. Videre er det funnet høye enkeltstående gehalter på arsen, wolfram og sølv.
Rapporten presenterer resultatene av en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse i 1970 av fjellranden mellom Altaelven og Lakselven, som dekker Dividal- gruppens utgående og tilgrensede striper av grunnfjellet og kaledonidene. Prøvene er analysert på Pb, Zn, Cu og Ni. Flere anomaligrupperinger fremkommer langs grensen mellom Dividalsgruppen og grunnfjellet, med noenlunde sammen- fallende resultater for alle fire elementer. Dessuten viser mange av prøvene fra Lakselvdalen anomale verdier for Cu.
Disseminert Pb-mineralisering i sandsten forekommer på forskjellige steder langs den kaledonske fjellranden i Syd-Norge og Sverige og danner flere økonomiske konsentrasjoner. I 1970 ble det innledet arbeider med å undersøke fjellranden i Nord-Norge for denne type mineralisering. Rapporten presenterer resultatene av geologisk kartlegging og prøvetaking mellom Dividalgruppens kontakt mot grunnfjellet og grensen for det øverste skyvedekke i strøket mellom Reisaelven og Altaelven.
En serie sen-/post-glaciale forkastninger opptrer langs en 80 km lang SV - NØ gående sone på Finnmarksvidda. Forkastningene strekker seg fra Biggejavri i sør, gjennom Masi og Iesjavri og videre mot NØ til Lævnasjåkka vest for Skoganvarre. Forkastningene opptrer som markerte, ofte rettlinjede trinn i det ellers jevne morenedekket. Maksimum observert spranghøyde er 7 meter. Generelt er den vestlige blokken senket i forhold til den østlige.
I forbindelse med prosjekteringen av et russisk kraftverk i Boris Gleb ble GM engasjert for å utføre seismiske målinger i området. Det ble målt i alt 10 profiler på østbredden av Pasvikelva. Profilene 1 - 6 ble målt i 1958 og profilene 7 - 10 i 1959 etter en justering av prosjektet. Målingene foregikk etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Hastigheten i overdekket og det underliggende fjell var av størrelsesorden henholdsvis 1000 m/s og 5000 m/s.
Kobberforekomsten ble oppdaget under blokkleting i 1958. Det ble straks satt i gang selvpotensialmålinger og magnetiske målinger (GM Rapport nr. 228) samt boret 4 hull. Undersøkelsene ble fortsatt i 1959 etter et større program som omfattet geofysiske målinger (GM Rapport nr. 244 A), geologisk kartlegging, blokkleting og diamantboring. Boringene ble foretatt på grunnlag av de geofysiske anomalier og de erfaringer som var høstet i Bidjovagge. Det ble boret 10 nye hull.
Under stikningsarbeidet ved Mielgasjavrre i forbindelse med de geofysiske undersøkelser i 1961 i området Agjetjokka - Goaskenjavrre, jfr. GM Rapport nr. 314 B, ble det funnet kobberkisholdige blokker. Etter at stikningsarbeidet var ferdig, ble det utført en detaljert blokkleting i området. I alt ble det gjort 268 registreringer av mineraliserte blokker eller blokkgrupper. De geologiske forhold ved Mielgasjavrre er vanskelig å kartlegge da det nesten ikke finnes blotninger av fast fjell.
Rapporten fremlegger en oversikt over undersøkelsene i Repparfjordfeltet 1965 (geologi, geofysikk, diamantboringer, resultater, oppredningsforsøk, forbrukte midler) samt vurdering og konklusjon, forslag til undersøkelser i 1966 og analyseresultater. Bilagene er: 1. Oversiktskart M: 1:10 000. 2. IP - anomalier, geologi. Vestre felt og hovedfeltet, M: 1:2 500. 3. IP - anomalier, geologi. Østre felt, M: 1:2 500. 4. Blokkdiagram over en del av feltet, M: 1:2 500. 5.
Det er tre rapporter som omhandler stedene Kautokeino, Masi og Miron. Grunnvannsundersøkelsene i Kautokeino og Masi er relativt positive, med muligheter for rørbrønner. I Mieron anbefales en kilde utbygd. Løsmassene langs hovedvassdraget domineres av siltsedimenter under en toppsone av sand på et fåtalls meter.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Statens Forurensnings- tilsyn (SFT) foretatt en kartlegging av deponert spesialavfall i avfalls- fyllinger og av områder med forurenset grunn. Kartleggingen er gjennomført fylkesvis med NGU som prosjektansvarlig. I Finnmark fylke er kartleggingen utført som et samarbeid mellom Ing. Chr. F. Grøner, Høvik, og Finnmark Teknikk i Lakselv.
Rapporten omfatter: Bergrunnsgeologi, kvartærgeologi og geologiske ressurser av økonomisk betydning med karter M 1:500 000. Den berggrunnsgeologiske beskrivelse inneholder følgende: Innledning grunnfjellet, senprekamriske til kambriske bergarter, overskjøvne (alloktone bergarter), geologisk utvikling, geologiske forekomster som foreslåes fredet, litteratur; berggrunnsgeologi.
Edmund Johansen fra Kunes i Lebesby fant i 1988 et hvitt leiraktig materiale i et delvis nedtappet vann på Laksefjordvidda. Materialet viste seg å være diatomitt. Nærmere undersøkelser med bl.a. prøvetaking av bunnsedimentet gjennom isen på en rekke vann i området viser at diatomeer er tilstede i alle de undersøkte vannene. Kun i det nedtappede vannet, som er en dødisgrop, har sedimentasjonsbetingelsene vært stillestående nok til at en ren diatomitt har blitt avsatt.
En oversikt over feltarbeidet og resultatene av disse for baryttundersøkelsene i Finnmark i 1985 er presentert. Rekognoserende undersøkelser er gjort i kaledonske dekker som tidligere ikke er geokjemisk prøvetatt. Oppfølgende undersøkelser er utført ved tidligere registrerte baryttfunn; Trollfjorddalen, Nesseby og Nøklan, ved kjente bly ± sink mineraliseringer; Raudfjell og Geitvann, og ved forhøyde geokjemiske bariumverdier i Barentshavregionen. Totalt antall arbeidsuker er 11 1/2.
Rapporten inneholder data og resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over et område nord for Kautokeino tettsted i Finnmark fylke. Området grenser i nord mot det området som ifjor ble dekket av tilsvarende målinger(NGU- rapport nr. 1783). Det ble i år, som siste år, utført kombinert geofysikk bestående av: magnetiske-, elektromagnetiske-, VLF- og radiometriske målinger. Området dekker ca. 385 km2, og det ble fløyet ca. 1 900 km profil.
Antall profilkilometer 9060. Profilavstand 1000 og 2000 meter. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Målingene utført 1969. Prosjektleder H. Håbrekke.
Tre sandrygger i Komagelvdalen av eolisk kvartssand er prøvetatt for å undersøke hvilke kvaliteter et produkt kan oppnå ved ulike rensemetoder. Ved avslamming, skrubbing og magnetbehandling er det mulig å senke Fe2O3-innholdet fra 0.045% i råkvartsen til 0.028%. Med påplussing av 2-trinns fotasjon (glimmer + feltspat) blir jerninnholdet redusert til 0.023%. Al2O3-innhildet er nå 0.126 &. Kjemisk tilfredsstiller dette kravene til glass, men ikke til silisiumkarbid.
Grusregisteret gir en kommunevis oversikt over de totale sand- og grusres- surser. For den enkelte forekomst kan det blant annet lagres opplysninger om mektighet, volum, materialkvalitet og bruk av grunnarealer. I Finnmark er det kartlagt og registrert i alt 1052 sand- og grusforekomster. I alt er 481 forekomster areal- og volumberegnet. Dette tilsvarer et totalt volum på 1878 mill. m3. De største grusforekomstene ligger i de store dalfør- ene og i dalmunninger foran disse.
Undersøkelsene foregikk i 4 mindre områder i Porsangerfeltets nordre del syd for bunnen av Porsangerfjorden. I følge professor O. Nordenskjolds beskrivelse av feltet ligger de viktigste mineraliseringer i grønnstein eller i grensene mellom grønnstein og kvartsitt. Her opptrer kobberforekomstern av ulike typer samt svovelkis. I 1938 utførte Compagnie General De Geophysique, Paris selv- potensialmålinger i feltet, og det ble funnet utstrakte potensialsoner.
Rapporten presenterer et gravimetrisk Bougueranomalikart i farger over Finnmark i målestokk 1:500 000. Kartet er fremstilt ved hjelp av Applicon rasterplotter, og det er basert på observasjoner utført til og med 1985 av Norges geografiske oppmåling, Norges geologiske undersøkelse, Lønne og Sellevoll, Brooks og Chroston, et samarbeidsprosjekt mellom Norges geografiske oppmåling, Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd og U. S. Defence Mapping Agency.
Ved slingrammålinger våren 1963 (GM Rapport 503 B) ble det funnet flere sterkt ledende soner i Ucca - Vuovdas. Formålet med foreliggende undersøkelse var å se nøyere på disse soner. Området er tildels sterkt overdekket. Det ble gravet 4 røskegrøfter på de fastlagte ledende soner slik at det kunne foretas undersøkelser av fast fjell og samtidig tas prøver av morenedekket. Ellers ble det foretatt geologisk kartlegging av de blotninger som forekommer i feltet.
I forbindelse med et samarbeidsprosjekt mellom Norges geologiske undersøkeslse (NGU) og Universitetet i Tromsø (UiT) er det utført sonderboringer ved utløpet av Altaelva i Finnmark. Prosjektet har som hovedformål å konstruere en geolog- isk modell for nordnorske fjorddeltaer. Plassereingen av boringene er delvis basert på tidligere utførte geofysiske målinger i området. Det ble utført til sammen 9 sonderboringer i en samlet lengde av ca.470 m. og det ble prøvetatt fra 5 av disse.
I forbindelse med Nordkalottprosjektet er det utført en begrenset geokjemisk prøvetaking i et 15 000 km2 område omkring Treriksrøysa. Med en prøvetetthet på 1 prøve pr. 30 km2 er det fra hver prøvestasjon samlet inn 6 forskjellige prøvetyper: bekkesedimentet, bekkemose, bekketorv, bekkevann, humus og morene. Denne lavtetthets geokjemiske prøvetakingen har avdekket regionale geokjemiske mønstre og lokale anomalier. Det anbefales derfor at hele Nordkalotten prøve- tas med samme tetthet.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske bakkemålinger på i alt 17 objekter i Raisjavri-Kautokeino-området. De undersøkte objektene ligger innenfor et ca. 700 km2 stort område som i 1980 og 1981 ble undersøkt av NGU med geofysiske målinger fra helikopter. Hensikten med årets målinger var å kartlegge utgående på en del av de sonene som ble påvist ved helikoptermålingene.

Pages