128 results
Mer innhold kommer snart...
Mer innhold kommer snart...
Mer innhold kommer snart...
Mer innhold kommer snart...
Mer innhold kommer snart...
Mer innhold kommer snart...
Nordic Water 2018 - Hydrologi og vannressursforvaltning i en verden i endring. Sted: Radisson Blu Royal Hotel, Dreggsallmenningen 1, Bergen. Mer informasjon og program finner du her.
Mer innhold kommer snart...
Mer innhold kommer snart...
Mer innhold kommer snart...
Den norske avdelingen til International Association of Hydrogeologists (IAH) inviterer til fagseminar 24. april 2018.
Mer innhold kommer snart...
Mer innhold kommer snart...
Mer innhold kommer snart...
Mer innhold kommer snart...
Norges geologiske undersøkelse (NGU) forvalter Nasjonal grunnvannsdatabase (GRANADA), hvor alle vann- og energibrønner som bores skal registreres av den som har utført en slik boring.
Mer innhold kommer snart...
Mer innhold kommer snart...
Mer innhold kommer snart...
Når man borer grunnvanns- eller energibrønner er det viktig at arbeidet dokumenteres i tilfelle det i ettertid oppstår problemer og må foretas utbedringer.
Det er risiko forbundet med brønnboring. Miljøskader kan oppstå under anleggsvirksomhet som følge av utslipp av boreslam eller annen forurensning. Boringer kan skade infrastruktur eller påvirke grunnstabilitet.
Boreslam er en væske for å stabilisere brønnen under boring, og som hovedsakelig består av vann og leirpartikler. En rekke tilsetningsstoffer brukes for å oppnå gode smøre- og flyteegenskaper.
Boringer kan komme i konflikt med eksisterende infrastruktur, som for eksempel vann- og avløpsledninger, med risiko for gjennomboring og skader.
Boring av drikkevanns- og energibrønner medfører alltid en risiko for forurensning som følge av olje- eller diesellekkasje fra boreriggen.
Norges geologiske undersøkelse inviterer til digital dugnad, og ber folk melde inn dårlig kapasitet i drikkevannsbrønner.
De fleste brønner som bores i dag benyttes for utnyttelse av grunnvarme, og de fleste bores i fjell. Det bores etter grunnvann til drikkevann både i løsmasser og fjell.
Å dekke tak med vegetasjon bidrar ikke bare til renere luft i urbane strøk, men kan også redusere flom og overvann under stadig hyppigere ekstremvær.

Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG) viser borehull (punkter) hvor grunnundersøkelser er utført. NADAG inneholder i dag data fra utførte geotekniske undersøkelser (geotekniske boringer), og har en visningstjeneste for disse. Tjenestene som NADAG tilbyr er gratis. Der rådata eller rapporter finnes linket opp mot undersøkelsespunkt, kan dette lastes ned vederlagsfritt. Det er varierende mengde informasjon tilhørende hvert datapunkt, dette avhenger blant annet av formatet data er overlevert på. Det er ikke gjort forsøk på å rette eventuelle feil i selve datasettene. NADAG og bidragsytere er ikke ansvarlig for den enkeltes bruk av datasettene. Ved bruk av data skal det refereres til rapport/dataeier.   

 

Mer innhold kommer snart...
NFG består av ti institusjoner i Norge med aktiviteter innen hydrogeologi og grunnvann. Forumet ble stiftet i april 2016.
Hvorfor skal du være medlem av IAH? Og hvilke fordeler vil et medlemskap gi deg?
Hydrogeologi inngår i studieprogrammet «Miljøgeologi» ved Universitetet i Oslo.
Nasjonalt Fagforum Grunnvann og IAH-Norge har initiert en egen delsesjon på neste års Geologiske Vinterkonferanse i Bergen. I tillegg arrangerer IAH-Norge sitt årsmøte 8. januar under selve konferansen, mens NFG tar sitt årsmøte i bakkant, 9. januar.

Datasettet gir en landsdekkende oversikt over borede grunnvannsbrønner, energibrønner og naturlige oppkommer av grunnvann (tidligere kalt kilder).

Grunnvannsborehull er et punkt hvor det er foretatt en boring etter grunnvann, og hvor formålet er vannforsyning, landsomfattende overvåkning av grunnvannsparametre over tid, etablering av energibrønner til grunnvarmeanlegg, oversikt over naturlige oppkommer (kilder) eller undersøkelsesbrønner (sonderinger). Ved sonderboring registreres grunnvannsrelaterte data under selve boringen, men hvor borehullet kollapser (raser sammen) etter avsluttet boring.

Grunnvannsborehull er et punkt hvor det er foretatt en boring etter grunnvann, og hvor formålet er vannforsyning, landsomfattende overvåkning av grunnvannsparametre over tid, etablering av energibrønner til grunnvarmeanlegg, oversikt over naturlige oppkommer (kilder) eller undersøkelsesbrønner (sonderinger).

Pages