Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

236 results
NGU har utført grunnvassgeologiske undersøkingar ved Dalegarden i Vaksal kommune. Boringar, testpumping og vassanalysar viser eit veleigna område for plassering av brønnar for langs tid prøvepumping. Nydanning av grunnvatn til brønnane må baserast på indusert innstrøymning frå Daleelva. Avstand og topografi frå elva vert vurdert til å vera tilstrekkelig til å få fullgod rensing av elvevatnet.
Vurdering av mulige brønnskader i forbindelse med veianlegg. Forslag til overvåkningsprogram.
Anvisning av borested for vannforsyning til skole.
På oppdrag fra Statens vegvesen Hordaland er det utarbeidet en rapport om berggrunnsgeologien langs den planlagte Folgefonntunnelen Odda-Austrepollen. Rapporten bygger på feltarbeid utført i forbindelse med berggrunnsgeologisk kartlegging av kartblad Odda M 1:250 000. Tunnelen vil for det meste gå gjennom granittoide grunnfjellsbergarter tilhørende Kvinnheradbatolitten, men også gjennom omdannede andesittiske bergarter tilhørende Ullensvanggruppen i den østlige del av tunnelen.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til planlagt boligfelt.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i hele landet. Grusregisteret for sørlige del av Hordaland er nå etablert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport fra hver kommune. Det er ingen registrerte sand-/grusforekomster i Bergen kommune, mens Fusa kommune har underskudd på sand og grus. I kommunene Samnager og Os er det begrensede sand-/grusressurser som er utnyttbare og har god kvalitet.
Denne undersøkelsen inngår i Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold - marint, der skjellsand er en av naturtypene som kartlegges. Skjellsandressursene i Hordaland ble i stor grad kartlagt på slutten av 1980-tallet og starten av 1990-tallet, med unntak av Austrheim og Fitjar. Det ble derfor bestemt å kartlegge skjellsand i disse to kommunene etter samme metodikk som tidligere, med hovedfokus på skjellsand som en ressurs.
Austevoll kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene på Møkster, Litla Kalsøy, Stora Kalsøy og Hundvåkøy er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter. Områdene er pekt ut av Austevoll kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen. Som grunnlag for beregning av vannbehovene er det brukt et vannforbruk på 350 liter/person/døgn.
Jondal kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Kommunen har ikke prioritert spesielle områder i forbindelse med GiN-prosjektet. Rapporten gir en generell omtale av grunnvannsmulighetene i Jondal kommune, basert på tilgjengelig geo- logisk bakgrunnsmateriale og en kort feltbefaring. Det er trolig gode mulig- heter for grunnvannsuttak fra løsavsetningene i området Jondal-Krossdalen. Rapporten inneholder også litteraturreferanser og referanser til tidligere utførte grunnvannsundersøkelser.
I samarbeid med Hordaland fylkeskommune og Vegkontoret i Hordaland utførte NGU i 1991 en undersøkelse av mulige pukkforekomster innen fylket. Målet var å finne egnede uttaksområder for pukk av god kvalitet for å dekke fylkets eget behov samt for eksport til det europeiske markedet. Totalt 28 forekomster hvorav 7 pukkverk/steinbrudd er prøvetatt og analysert (tynnslip, sprøhet, flisighet og abrasjon) for bedømmelse av de mekaniske egenskapene.
Frie emneord: Jordforurensning ; PCB ; Tiltaksvurdering ; Dioksin ; Forurensningskilde ; Barnehage ; PAH De ytre bydelene er "rene", bortsett fra lokal punktforurensning. Området innen for en sirkel med radius 3 km fra forbrenningsanlegget i Rådalen har i dag et lavt innhold av alle de undersøkte grunnstoffer og kjemiske forbindelser. Indre byområde og særlig bysentrum er forurenset med bly, kadmium, kvikksølv, arsen, PAH og til dels PCB.
Masfjorden kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i områdene Solheim, Risnes, Nordkvingo, Andvik, Skjelsundet og Reknes er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter, samt feltbefaring. I Andvik er det i tillegg utført sonderboringer. Områdene er pekt ut av Masfjorden kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen.
Askøy kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i om- rådene Herdla, Nordre Haugland og Steinseidet er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter. På Herdla er det utført en kort feltbefaring. Områdene er pekt ut av Askøy kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kom- munen. Grunnlaget for beregning av vannbehovene er et vannforbruk på 350 liter/person/døgn.
På oppdrag fra Grøner A/S har NGU utført VLF og elektriske målinger over mulig vannførende sprekkesoner ved Stamnes, Vaksdal kommune. Hensikten var å finne fram til sannsynligvis best egnede lokaliteter for brønner. Det er målt i alt 9 profiler VLF og 3 profiler elektrisk motstandsmåling. Av disse viser 6 profiler interessante anomalier, og det anbefales boringer mot disse.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i hele landet. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport fra hver kommune. Kommunene Austevoll, Tysnes, Fitjar, Stord og Bømlo har alle underskudd på sand-/grusressurser.
Modalen kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene på Øvre Helland og Hugnadstad er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter, samt korte feltbefaringer. Områdene er pekt ut av Modalen kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i for- hold til oppgitte vannbehov fra kommunen. Grunnlaget for beregning av vann- behovene er et vannforbruk på 350 liter/person/døgn.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukk- forekomstene i hele landet. Grusregisteret for sørlige del av Hordaland er nå etablert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport for hver kommune. Kommunene Sveio og Ølen har underskudd på sand og grus. Kommunene Etne og Kvinnherad har store sand-/grusreserver av til dels god kvalitet som gjør dem egnet til byggetekniske formål.
I samarbeid med Hordaland fylkeskommune utførte NGU i 1993 en pukkundersøkelse i fylket. Målet var å få fastlagt bruksegenskapene til bergarter innenfor enkelte prioriterte områder med tanke på eksport til Europa. Totalt 5 forekomster er prøvetatt og analysert (tynnslip, sprøhet, flisighet og abrasjon) for bedømmelse av de mekaniske egenskapene. Tre av de fem forekomst- ene viser gode analyseresultater. I Kvinnherad kommune ble aktuelle uttaksområder kun befart og prøvetatt for tynnslipanalyse.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til Bergegrend, samt anbefaling om utprøving av grusdelta. Se også rapport O-82022
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov ca. 250 l/min. ( Behov for jordbuksvanning kan øke behovet. ) Anbefalt vertikal rørbrønn ( gode forhold ).
Norges geologiske undersøkelse har etter oppdrag fra Statkraft foretatt en berggrunnsgeologisk kartlegging langs aktuelle tunneltraseer nord for rikdveg 520.
NGU har utført refleksjonsseismiske undersøkelser i Langenuen, Selbjørnfjorden, Bjørnafjorden og Austevollområdet (Hordaland) og i Ytre Nordfjord (Sogn og Fjordane) som underlag for vurdering av fast veiforbindelse mellom Stavanger og Kristiansund (Kyststamveien). Resultatene er presentert i form av tolkede refleksjonsseismiske profiler og sedimentmektighetskart. I de to antatt gunstigste områder for fjordkrysning i Langenuen er totalt dyp til fjell i underkant av 400 m.
Voss kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i områdene Voss (Bømoen), Dyrvedalen, Helland-Haug, Dalane og Vinje er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter, samt feltbefaring. Det er utført sonderboringer på Bømoen og Rekve (Dyrve- dalen) og prøvepumping med 5/4" sandspiss på Bømoen. Vurderingene av grunn- vannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen.
I perioden 26.5-5.7 1994 utførte NGU et maringeologisk tokt for å kartlegge skjellsandforekomstene i enkelte kystkommuner i Hordaland, deriblant Austevoll. I Austevoll ble det i løpet av toktperioden profilert i overkant av 340 km med lettseismisk utstyr, og det ble tatt 137 grabbprøver av bunnsedimentene. I denne rapporten er resultatene av skjellsandkartleggingen presentert i form av kart over sikre og mulige skjellsandområder.
Basert på underlagsmateriale i NGU-rapportene 99.022, 99.049, 99.058, 99.062 og 99.077 og toksikologiske data anbefales følgende tiltaksgrenser for innholdet av arsen, bly og benso(a)pyren i jord eller sand i små barns lekemiljø: * Arsen: 20 m/kg jord * Bly: 150 mg/kg jord * Benso(a)pyren: 0.5 mg/kg jord * I alle barnehager og barneparker i kommunen (offentlige og private) bør jord eller sand i kontakt med trykkimpregnert trevirke fjernes i 1 meters bredde og 20-30 cm dybde og erstattes med ren
Det er anlagt en rørbrønn i løsavsetningene ved Skjelbreidvann, høsten 1983. I forbindelse med sikring - kapasitetsbedømmelse ble det november - desember 1984 gjennomført endel suplerende undersøkelser og registreringer. Grunnvannsutnyttelsen ser ut til å ligge på 600 l/min. Utover denne vannføring vil det være nødvendig med kunstig infiltrasjon. Det er angitt en sone for 60 døgns oppholdstid.
Det er utført grunnvannsundersøkelser ved seks lokaliteter i Voss kommune. Bakgrunnen for undersøkelsene var knyttet opp mot behovet for ny forsynings- kilde eller en reserve til dagens kilde. Feltbefaring ved samtlige lokaliteter samt grunnboringer ved tre av disse viste at det er mulig å ta ut ønsket mengde grunnvann fra løsmasseavsetninger ved Oppheim og Evanger.
I et samarbeidsprosjekt mellom Etne kommune og Norges geologiske undersøkelse er sand-, grus og pukkforekomstene i kommunen vurdert. Formålet med prosjektet har vært å foreta en klassifisering av forekomstene for å gi planleggerne et bedre bakgrunnsmateriale i arbeidet med forvaltningen av disse ressursene. NGUs Grus- og Pukkdatabase er blitt oppdatert og ajourført, og forekomstene er blitt vurdert med hensyn til kvalitet og egenskaper for bruk som tilslag til veg- og betongformål.
This report compiles results from six separate studies linked by the common fact that they address absolute dating of initiation and reactivation of brittle faults, dike emplacement and regional unroofing around the Rift region, clearly demonstrate mutual and specific tectonic associations for the Late Paleozoic and Mesozoic that were only previously inferred from available data.
Statens vegvesen Hordaland planlegger en undersjøisk tunnel under Nordås-strømmen i Bergen i forbindelse med bygging av Ringveg Vest. Som en del av forundersøkelsene til tunnelen, har NGU gjort borehullsinspeksjon med optisk televiewer i 5 borehull. Hensikten var å kartlegge fjellets oppsprekking over tunneltraseen under sjøbotn. De innsamlede data var av varierende kvalitet grunnet dårlig sikt og slam i borehullene. Dette kan skyldes dårlig rengjøring av borehullene.
Rapporten inneholder tabeller over gjennomsnittsverdier for jordkjemiske parametre i humusprøver i Hordaland fylke. Prøvene er innsamlet under Landsskogtakseringens markarbeid i 1982, og analysene er utført ved Landbrukets analysesenter, Ås. Tabellene viser gjennomsnittsverdier for følgende parametre: pH, kationbyttekapasitet, basemetning, basiske kationer, utbyttbart kalsium, utbyttbart magnesium, utbyttbart kalium, utbyttbart natrium, utbyttbart H+ og glødetap.
Forkortet. Bergen kommune skal utføre en ROS-analyse der skredfarevurdering av bebygde og planlagt bebygde områder skal inngå. Norges geologiske undersøkelse har laget et forslag til hvordan denne delen av ROS-analysen bør gjennomføres. Forslaget består av et prosjekt delt i tre faser: Fase I: Grovkartlegging. Påvisning av områder med potensiell skredfare, Fase II: Detaljkartlegging og vurdering av farenivå i de områder som ble pekt ut i Fase I.
Vurdering av eventuell skade på brønn som følge av vegarbeid. Forslag til eventuelle utbedringer.
Fern borebrønner i berg i området Lysefjorden / Fanafjorden ble prøvetatt hver 14. dag gjennom et helt år fra oktober 1998 til oktober 1999. Grunnvannsprøvene ble analysert for radon, pH, alkalitet, turbiditet, farge, 7 anioner og 30 kationer. Den naturlige grunnvannskjemien så ut til å være svært stabil gjennom året med unntak av de redoks-sensitive elementene Fe og Mn som varierte tilfeldig. NO3 var den eneste parameteren som hadde en klar årstidsvariasjon i samtlige borebrønner.

Pages