216 results
Rapporten omfatter etterundersøkelser i forbindelse med en eventuell grunn- vannsforsyning til Gaupne fra løsavsetningene langs Jostedøla.
Avløpsvann fra en slakteriavfallsbedrift infiltreres i grunnen. For å undersøke om grunnvannet var forurenset, ble det etablert to prøvetakingsbrønner. Løsmassenes lagdeling ble kartlagt og sedimentene ble analysert m.h.p.absorberte forurensninger. Grunnvannets bevegelse og forurensningspåvirkning ble undersøkt. Ca. 25 m3 avløpsvann/døgn (P=4,1 mg/1, KOF=2 500 mg/1) infiltreres med arealbelastning lik 3 cm/døgn i siltig sand. Umettet sone er ca. 30 m.
Rapporten inneholder referat fra et arbeidsmøte i Sundsvall 1981, der fore- løpige geokjemiske resultater i Nordkalottprosjektet ble lagt frem for diskusjon. Deltagerne i arbeidsmøtet var foruten nordiske geologer og geo- kjemikere følgende inviterte forelesere: E.M Cameron, R. J. Howarth og A.W. Rose.
De seismiske målingene er utført i forbindelse med undersøkelse av kleber- forekomster i Nord-Gudbrandsdalen. Hovedformålet var å bestemme løsmasse- tykkelsen, men seismiske hastighetsvariasjoner i fjellgrunnen var også av interesse. Målingene som omfatter 10 profiler på i alt 3.84 km, er fordelt på tre lokaliteter. Ved Klefstadlykkja i Fron er løsmassetykkelsen for det meste mindre enn 3 m med største tykkelse på 8 m.
Denne rapport er første presentasjon av geokjemiske kart i 1:250 000-serien. Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:500 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18mm og analysert på HNO3-løselig Al,Ba,Ca,Co,Cu,Fe,K,Li,Mg,Mn,Ni,Sr,Ti,U,V og Zn.
Rapporten viser resultatene av elektriske dybdesonderinger med jordplate- måler (Metraterr 2) på 5 randavsetninger under marin grense. - Hensikten med målingene var å fremskaffe positive eller negative indikasjoner på friksjonsmateriale under silt/leirjordarter. Resultatene viser at både metoden og instrumenteringen er velegnet til denne type kartlegging.
Målingene var et ledd i kvartærgeologisk kartlegging. Det er ikke utarbeidet noen fullstendig rapport. Vedrørende målingene på Sunndalsøra foreligger et notat datert 29.12.82, samt en planskisse. Planskissen viser at det ble målt 2 profiler i kryss av samlet lengde 2000 meter. Målingene på Ålvundeid fremgår av en plansje som omfatter planskisse og et vanlig grunnprofil.
I Sørfold området er grænsezonen mellom Prækambrisk grundfjeld (gnejs/granit) og de overliggende metasedimenter undersøgt med hensyn til kontaktrelationer og Mo-U-W mineraliseringer. Under feltarbejdet blev indsamlet systematiske prøver i profiler på tværs af kontaktzonen og udført radiometriske målinger. Feltarbejdet blev udført i området øst for Leirfjorden fra Kvarv i syd over Sørfjordmo til Horndalsvatnet i nord.
I forbindelse med utarbeiding av rammeplan for vassforsyning til Hareid og Ulstein kommuner, er det foretatt oversiktsbefaring på Hareidlandet. Antatt behov 2 600 l/min. mot utjevningsmagasin. Området gir alt overveiende små muligheter m.h.p. større grunnvannsuttak fra rørbrønner i løsmasser. Inter- essant lokalitet for dypsnittundersøkelser er Nensetelvas delta ut i Snips- øyrvatn. Området mellom Snipsøyrvatn og Hareid kan også sonderes. Under- søkelsesomfang er foreslått.
Med bakgrunn i metodeopplegg for registrering av sand/grus og andre masser egnet til byggeråstoffer skal det opprettes et grusregister for Finnmark fylke Opplegget er prøvd i 4 fylker. Det er tidligere utført kvartærgeologisk kartlegging, sand- og grusunder- søkelser og grunnvannsundersøkelser en rekke steder i Finnmark fylke, samt massetaksregistreringer og spørreundersøkelser over hele fylket. Alt er å betrakte som grunnlagsmateriale.
Anvisning av borplass for en bolig i vekslende mørk skifer og kalk.
Til hjelp for NGU's diamantborere ble det målt tre seismiske profil i Framfjord. Hensikten var å finne dypet til fast fjell. Dyp vekslende mellom 2 og 40 m ble påvist. To lag i løsmassene ble observert. Toppsjiktet hadde hastighet 300-550 m/sek. og under vannspeilet var hastigheten 1 300 - 1 600 m/sek.
Det er ikke skrevet rapport over målingene, men det er utarbeidet oversiktskarter og grunnprofiler som viser hvor det ble målt og hvilke løsmassetykkelser som ble funnet. Grunnprofilene er påført lydhastigheter. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode og var et ledd i kvartærgeologisk kartlegging. Det ble målt profiler av samlet lengde 3230 meter. Målingene blr utført i 1982. Kartbilag: 3
Alternativ borehullsplassering for mislykket borehull i vekslende glimmer- skifer, gneisglimmerskifer.
Rapporten gir en oppsummering av argumentene for å opprette det EDB-baserte Grusregisteret. Det behandler kort hvordan registeret er oppbygd og hvordan det er tenkt å virke. Deretter gis det en innføring i det metodiske arbeidsopplegget som er brukt i Oppland, og hvordan de registrerte data vil bli presentert. Bruken av Grusregisteret omtales i et eget kapittel. Til slutt er det tatt med en kort oppsummering av byggeråstoffsituasjonen i de enkelte kommunene i fylket.
Kvartærgeologisk kartlegging er utført i dalgangene innen følgende blad: -AM 080 -AM 081 -AN 080 -AN 081 Kartgrunnlaget er i M 1:10 000, nedfotografert fra økonomisk kartverk. Oversikt over boringer og seismiske målinger er gitt i egne tabeller.
Kvartærgeologisk kartlegging er foretatt i Neiden og Brattliområdet i M 1:20 000 etter ønske fra Sør-Varanger kommune. Formålet med undersøkelsene i Neiden var å få et godt grunnlagskart for å vurdere mulighetene for uttak av grunnvann. Kartblad Brattli (HUV-269.270) er ferdig trykket i farger (1982) På Sandnes ble en breelvavsetning befart med tanke på å anvende den som rense- medium ved infiltrasjon av mekanisk renset avløpsvann.
Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 00 og ko- ordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselige elementer (Si, Al, Fe, Ti, Mg, Ca, Na, K, Mn, P, Cu, Zn, Pb, Ni, Co, V, Mo, Cd, Cr, Ba, Sr, Zr, Ag, B, Be, Li, Sc, Ce, La). Analyseresul- tatene presenteres som tabeller og EDB-tegnede kart med frekvensfordelinger redusert inn på A4-format.
Eksisterende borebrønn er forurenset av tarmbakterier. Ny boreplass ble tatt ut rett øst for eiendommen.
A.L.Meiers analysemetode for gull går ut på en oppslutning av prøven i HBr+Br2 og ekstraksjon med MIBK. Målingen blir gjort ved flammeløs atomabsorpsjon. Metoden er etterprøvd på sertifisert referansemateriale fra Canada og på diverse norsk geologisk materiale, særlig bekkesedimentprøver.
Rapporten gir oversikt over de hittil utførte geologiske, geokjemiske og geofysiske undersøkelser i Finnmark, med særlig vekt lagt på Finnmarksvidda. Med utgangspunkt i denne sammenstilling vurderer man behov for videre undersøkelser. Det er to hovedformål som er avgjørende i planlegging av disse undersøkelsene: 1. Berggrunnskartlegging og fortrinnsvis produksjon av berggrunnsgeologiske kart og 2. malmprospektering, særlig etter edle og legeringsmetaller.
Omfatter undersøkelser i forbindelse med utbygging av grunnvannsanlegget på Drivenesøya. Ved stor belastning har det vist seg et økende innhold av klorid fra dypereliggende soner i avsetningen.
Bergarten ved Skipperneset, Kvannlia og Korsvikvatnet syd ble undersøkt spesielt for å kunne rangere områdene mot hverandre kvalitetsmessig med tanke på pukkproduksjon. Bergarten består av gabbro, og innsamlet prøvemateriale er undersøkt ved hjelp av tynnslipanalyse (mineralbestemmelse), sprøhet- og flisighet, abrasjonstest, bortbarhetsundersøkelse (Sievers J, Slitasjeverdi), differentialtermisk analyse (DTA) og punktlasttest.
Omhandler tilleggsundersøkelser for vannavløp i løsavsetningene på Øymoen, Nes i Ådal.
Rapporten utreder Oslokontorets behov for edb-tjenester og alternative løsninger av behovet. Rapporten beskriver løsningsforslag for datakommunika- sjon og utstyr, samt en opptrapping og hvilke konsekvenser dette vil få for de ansatte ved Oslokontoret.
Rapporten omhandler påvirkningen i området nord for Prestsjøen på Rena, ved uttak av grunnvann fra løsavsetningene. Uttaket ligger på ca. 2 100 l/min. Prøvepumpingsresultatene skal gi grunnlag for klausulering/sikringstiltak.
Anvisning av tre borelokaliteter i Flågranitt, Hedalen. Ved ett av stedene er det mislykket boring til 130 m.
Anvist skråboring (fjell) for vannforsyning til enebolig.
Kommunalt pålagt infiltrasjonsanlegg forurenser campingplassens borebrønn. Ny boreplass er tatt ut ca. 150 m vest for eksisterende borebrønn.
Oversikt over virksomheten i 1982 ved seksjon for løsmasser. Geologisk avdeling, NGU.
NGU bruker flyfoto ved en rekke aktiviteter. Foreliggende opptak gjort for utarbeidelse av ØK er av god kvalitet for vår bruk. Egne opptak de siste år med fargefilm har i mange tilfeller ikke tilfredsstilt våre krav til - jevn fargegjengivelse - balansert fargegjengivelse - striper, støv - newtonringer - lysavfall Leverandøren må bedre sin produktkontroll.
De kjemiske undersøkelser av niobmalmen i Sæteråsen er videreført siden oktober 1981. Det vises til rapportens skjellett som gir et kortfattet resyme av innholdet.
Anorthositts løselighet i syre.
Seksti sammenslåtte kommuneprøver (bekkesedimenter) fra det sørlige Norge ble ekstrahert med oksalsyre: a) koking i 5 minutter og b) 18 timer ved værelses- temperatur. Ekstraktene ble analysert på plasmakvantometer og resultatene er framstilt grafisk og sammenliknet med analyseresultater fra ekstraksjon med salpetersyre og bestemmelse av totalinnhold med XRF.
Boreplass for en bolig i knollekalk. Skråboring mot nordvest.
Det er tatt ut 2 boreplasser for grunnvannsforsyning til 4 bolighus som har mistet sin vanntilførsel pga. utbedringer av kraftstasjonens turbinrør.
Det skal foretas diamantboring på kalkforekomst, og derfor ble det målt 4 profiler på tilsammen 660 m for å finne mektigheten av løsmassene og even- tuelle svakhetssoner i fjell.
Bouguer anomalier over Dovre-Jotunheimen er analysert ved hjelp av Fourier spekter. Spekteret har gitt indikasjoner på dypforhold i nedre og øvre del av jordskorpen, slik at likevektmekanismen og tykkelse på horisontale lag- delinger blir klarlagt.
I forbindelse med planer om etablering av Stasjonært pukkverk på Dønna er det utført orienterende undersøkelse av innsendte prøvestuffer. Resultatene tyder på at gneissgranitten fra Gleisfjellet kan brukes til pukkproduksjon for lokale behov.

Pages