126 results
Det var planlagt et hyttefelt med i alt 80 hytter, og det var ønsket grunn- vannsforsyning til disse. To steder for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Anvisning av boreplasser for grunnvannsforsyning.
Anvisning av boreplasser i fjell for grunnvannsforsyning til Blåkorshjemmet.
Tidligere rapporter fra forekomsten er gjennomgått og sammenstilt. Fore- komstene ble undersøkt med UV-lampe med henblikk på Wolframmineralisering. Det ble ikke funnet spor av fluoriserende mineraler i forekomsten. Det foreslås at kvartsgangen ved Rundhaugen prøvetas systematisk for edel metallanalyser.
Det var ønsket vann til et planlagt feriested. Det ble anbefalt å grave brønn.
Vurdering av syredestruksjon på Bradalsmyra.
Undersøkelsen er utført for firmaet Norcem A/S.
En kilde som slår ut av en fjellsprekk ønskes benyttet til salg av vann. Nedslagsfeltet o.l. ble vurdert.
Bilag til NGU-rapport nr. 965 D/Del II.
Det var ønsket vurdert om Vannverket kunne forsynes med grunnvann. Eksisterende anlegg tar inn vann fra noen kilder. Det ble anbefalt å øke kapasiteten i kilden ved infiltrasjon av vann.
Anvisning av boreplass for grunnvannsforsyning til friluftsområde.
Vurdering av grunnvannsmuligheter i Land-Etnedal regionen.
Anvisning av boreplass for grunnvannsforsyning til Fiskå skole.
Det ble utført magnetiske målinger over noen områder i Karsjokvassdraget. Det var stilt som oppgave å undersøke om det kan være noen korrelasjon mellom eventuelle magnetittavsetninger og gullavsetninger i elvesand. Målingene gir ikke grunnlag for sikre konklusjoner. Det henvises til NGU-publikasjon nr. 236 (1966) av H. Bjørlykke. I 1962 ble det boret på noen av de påviste magnetiske anomalier.
Det var ønsket en oversikt over hvilke muligheter det var for grunnvanns- forsyning til tettstedene i Numedalsregionen. Det blir gitt endel anbefaliger til videre undersøkelser.
Fra Statens Vegvesen, Vadsø, mottok NGU i februar 1970 en rekke data fra forskjellige grusforekomster innen Finnmark fylke. Lokalitetene med Vegvesenets nummerering er innplottet på et oversiktskart (bilag 01). Prøvene er undersøkt med hensyn til korngradering samt mekaniske og mineralogiske egenskaper, i alt 25 forekomster.
Det var ønsket en oversikt over hvilke muligheter det var for grunnvanns- forsyning til tettstedene i Hallingdalsregionen. Det blir gitt endel anbefalinger til videre undersøkelser.
Vurdering av grunnvannsmulighetene for vannforsyning til Bjørkheimsbygd.
Vannverket, som forsynes med overflatevann, ønsket tilskuddsvann. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Ved prospekteringen er det ikke gjort noe funn som en uten videre kan si er drivverdig. Men det er framkommet en rekke positive indikasjoner som det er grunn til å følge opp. Ved wolframprospekteringen er det funnet tre lokaliteter for scheelitt i fast fjell, et blokkfunn og en vaskeprøvelokalitet som bør undersøkes nøyere. Videre bør et av skjerpene i Reppen undersøkes i denne sammenheng. Reppenfeltet ble befart (se rapport 1091 C). Det foreslåes en reanalysering av gullforekomstene.
Det var ønsket vann til 15 eneboliger som var planlagt. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Bilag til NGU-rapport nr. 965 D/Del II.
Anvisning av boreplasser for grunnvannsforsyning til skole.
Undersøkelsene var et ledd i Blyprosjektet. Området er sterkt overdekket og formålet med målingene var først og fremst å kartlegge ledende skifere, i håp om å bidra til bedre forståelse av de geologiske forhold i feltet. Det ble foretatt Turammålinger innen et område på 10-12 km2. Ved målingene ble det påvist ledende soner som klart angir den fremherskende strøkretning i feltet. Sonene er dels gruntliggende, dels dyptliggende.
Brev 3407/71G Kalland: Tilskuddsvann minst 600 l/t anbefales skaffet ved 1-2 anviste boringer i vekslende granittisk gneis og gabbro, med N-s steile sprekker som antas å være vannførende. Setermarka og Åråsvåg_ To boligfelt hvert med vannbehov 2500 l/t, antas å kunne skaffe dette vannet ved boringer i fjell på anviste steder. Bergartene er middels kornet foliert, hhv massiv grågrønn hornblendedioritt.
Det er to ganger tidligere utført målinger i feltet: 1. Turammålinger 1958, GM Rapport nr. 232 B. 2. Magnetiske målinger 1959, GM Rapport nr. 261. Det ble utført SP-målinger i omtrent samme utstrekning som ved Turammålingene i 1958. Ved SP-målingene ble det observert vekslende anomalier spredt over det meste av feltet. Malmen i Skjerpet gir en relativt tydelig anomali, men dens utstrekning er meget begrenset.
Det ble boret to vertikale hull på henholdsvis 39,25 og 40,00 m. for undersøkelse av prosjekterte brufundamenter på begge sider av Nore Straumsund, Ovågen i Øygarden kommune. Hullene er også undersøkt med vanngjennomgangsmålinger. Det ble benyttet en Longyear Prospector diamantbormaskin og utstyr for 32 mm. kjerneboring. Det ble boret to hull, hull nr. 1 på Straumøy og hull nr. 2 på Sauøy. Hullene ble boret som loddhull. Vanngjennomgangsmålingene ble utført innenfor intervaller på 3 m.
Brev 2078/72G 300-400 personer med vannbehov 5m³/t kan trolig dekke vannbehovet ved boring i fjell. Det må bores mange hull. En rekke boreplasser ble anvist. Bergarten, granodiorittisk gneis, har noen hovedsoner som virker lovende.
I Gauldal på sterkningen Øysanden, Melhus, Kvål ble det utført 7 eletriske vertikalsonderinger med avstander opp til flere hundre meter mellom strømelektrodene. Målingene utgjør en rekogoserende undersøkelse med tanke på gunstige steder for grunnvannsuttak. Det er ikke skrevet rapport over målingene, men det finnes oversiktskart samt 7 blad kurver i NGU's arkiv.
Undersøkelsen gjaldt planlegging av en ny bru over Osanpollen på riksveg 19 mellom Kabelvåg og Svolvær.
Som ledd i NGU's blyprosjekt ble bekkesedimenter samlet inn i alle bekker som lett nås fra vei. Bly inneholdet i prøvene viste anomalier på kjente fore- komster ved Kastad. I tillegg ble det funnet flere nye anomalier blant annet i Snertingdalen og ved Akksjøen vest for Randsfjorden.
Det var ønsket vurdert om Flå Vannverk kunne finne grunnvann i løsmasser nær bebyggelsen. Forslag til forundersøkelser ble gitt.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til Myklerud og Prestegårdsfeltet.
Magnetisk susceptibilitet er målt på prøve av magnetitt, hematitt og magnetkis.
Det var ønsket en vurdering av bakgrunnen for at en brønn gir mindre vann enn tidligere. En vurdering av sansynlig årsakssammenheng blir gitt, og sted for brønnboring i fjell blir tatt ut.
Et oppkomme som tidliger ble bruk som reservekilde i tørre år, hadde nå tørket ut. Det blir gitt en vurdering av om kloakktunnelen kan ha drenert opp- kommet.
En tankbil med olje hadde veltet, og olje hadde forurenset 3 brønner. Ny vannkilde, borebrønn i fjell, ble tatt ut.
Brev 150/71G Det holdes for mulig at betydelige mengder grunnvann fra løsmasser vil kunne skaffes fra Rødsetområdet, særlig nedre del av Malmedalen og rundt Holens grustak, evt. også nærmere sjøen. Kombinasjon av naturlig og kunstig infil- trasjon anbefales. Grunnundersøkelser tilrådes. Vann vil kunne skaffes fra grunne brønner i løsmasser i Boresdalen. Mindre vannforsyninger fra gravede brønner kan etableres ved Hustadvannets SØ-side.
Brev: 2569/71G Øvre Holtet: Vannbehovet er ca 2m³/time utjevnet. Bergarten er en uren kvartsitt som er oppsprukket på en slik måte at den gir godt håp om nok vann til ett, kansje to hull. 2 boreplasser ble anvist med boreretning N350 skrå 60o. Nedre Holtet: Bergarten er kvarts glimmerskifer, som gir håp om noen hundre liter vann pr. time. Boresteder ble anvist, ett mot øst N100 skrått 60o. Harstadåsen: Bergarten er en amfibolittisk gneis, grønnstein og virker svært tett.
Brev: 1924/71G Fjørtoft: Det anses i utgangspunktet umulig å forsyne øyas 700 personer ved grunnvann fra fjell. 10 boresteder er anvist. Bergarten er gneiser av varierende type, en bør holde seg til markerte sprekkesoner ved boring. Løsmasseforekomster av vesentlig betydning for grunnvannsforsyning er ikke funnet. Lepsøy/Løvsøya: Også denne øyas befolkning på ca. 1200 personer anses det mulig å forsyne med grunnvann fra fjell, kansje supplert med vann fra kilder.

Pages