Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

128 results
Eitland Kvartsforekomst ble diamantboret med 4 hull. I to av hullene ble det funnet kvarts i lengder på 6,7 m, henholdsvis 6 m. Ut fra beskrivelser av forholdene i en eldre synk, borprofilene og en antag- else over kvartlinsens rimelige form ble igjenværende kvartsmasser kalkulert til 25 000 tonn. Senere drift har vist at beregningene holdt stikk.
Rapporten sammenstiller dataene fra undersøkelsene i Uranprosjektets regi i 1976. Det gjelder radiometriske bilmålinger i Barduområdet, på Andøy og Ring- vassøy, Nord-Oppland, Gjøvik-Dokka-området, Østfold og Mandal-Flekkefjord- området. Radiometriske målinger på bakken er gjort på Orrefjell i Salangen, i Skjomen-området, langs fjellkjederanden fra Bjørnefjell til Dividalen og på Kvaløya vest for Tromsø. Geokjemiske bekkesedimentanomalier i Gjøvik- Dokka-området er fulgt opp.
Rapporten gir en grundig fremstilling av en rekke geokjemiske undersøkelser utført ved NGU i tiden 1957-1968. Særlig utførlig er her arbeidet med å fremskaffe bakgrunnsinnhold for malmelementer i myrjord behandlet (semikvantitativ bestemmelser av Co, Ni, Ag, Cu, Mo, V, Mn, Pb, Zn, (Fe) for 13 forskjellige områder i landet). I tillegg er humifiseringsgrad, pH og askeinnhold samt volumvekt bestemt.
Pegmatitten er tidligere beskrevet av Tom F.W. Barth, NGU-publikasjon nr. 128b,1931. Pegmatitten har vært en meget stor linse innen "anorthositt-området" vest for Lindesnes. Den totale lengden av forekomsten er anslått til ca. 150 m, bredden på linsen maksimalt 30 m. I pegmatitten opptrer større og mindre kvarts-linser med tildels breksjiert pegmatitt mellom.
Turistsenter "Jogledalen" vil trenge ca. 80 m3/døgn rent vann og kreve in- filtrasjon av tilsvarende mengder avløpsvann. Det bør gjøres forundersøkelser i Joglas delta ved Fidjeland for grunnvann fra rørbrønn. Løsmassene i terrassene langs Jogla egner seg for infiltrasjon. Det bør kreves høy grad av partikkelfjerning og intermittent drift før utløp til grunnen.
Hægebostad er en B-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette inne- bærer vanligvis ikke feltundersøkelser, men vurdering av data som allerede foreligger. Det er imidlertid foretatt feltbefaring i Hægebostad kommune. Rapportene konkluderer med at mulighetene for å dekke vannbehovet innen de prioriterte områdene synes å være tilstede enten fra fjell eller løsmasser.
Åseral er en B-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer vanligvis ikke feltundersøkelser, men vurdering av data som allerede fore- ligger. Det er imidlertid foretatt feltbefaring i to av de prioriterte om- rådene i Åseal kommune. Konklusjonen er at for å dekke vannbehovet innen de prioriterte områdene synes det mest realistisk å opprette et fellesvann- verk basert på overflatevann.
Rapporten er en del av sammenstillingsarbeidet USB gjør i Vest-Agder/Rogaland regionen. Folldal Verk A/S har vasket i alt 1800 tungmineral konsenrat-prøver fordelt på 8 kartblader. Resultatet er en rekke anomalier i hele regionen.
Grusregisteret, et landsomfattende EDB-basert regiser, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
- NGU skulle hjelpe Kristiansand kommune med å finne en forsvarlig avslutningsplan for pukkverket. - Befaring ble foretatt 13 november og 3 desember -73 og en plan for avslutningsplan er laget.
I et samarbeidsprosjekt mellom Statskog og Norges geologiske undersøkelse (NGU) er Grus-og Pukk-databasen sammenstilt med Statskogs Digitale Eiendoms Kartverk i kystkommunene fra Østfold til Nordland. Dette for å få en oversikt over sand-, grus- og pukkressursene innenfor disse eiendommene, og ut fra de data som finnes, vurdere en framtidig utnyttelse av ressursene. Det meste av statsgrunn i Norge finnes i innlandskommunene.
Det var ønsket mer vann til gamlehjemmet. Det ble anbefalt å utbedre / fordype eksisterende brønn i løsmassene.
Grusregisteret i Vest-Agder er etablert som en del av et landsomfattende EDB-basert register for å gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til sand- og grusforekomstene. Materialets egenskaper til veg- og betongformål er vurdert ved visuelle metoder. Et samlet overslag over fylkets sand- og grusressurser gir tilsammen 88 mill. m3 fordelt på 182 forekomster. Dette er lite i forhold til andre fylker hvor Grusregisteret er etablert.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov ca. 1200 l/min. Det kan tas ut mindre grunnvannsmengder ved horisontale brønner i området ( 0400,5-6438,8 ), men vannkvaliteten var mindre god og utbygging frarådes.
Rapporten omhandler balanse av ferskvann/saltvann med uttak fra et horison- talt rørbrønnanlegg.
Ved flymålinger utført av Geofysisk avdeling i årene 1965-69 ble det funnet flere radioaktive anomalier. Denne rapporten tar for seg radiometriske mål- inger og prøvetaking av disse, samt laboratoriearbeid med ineralseparasjon, autoradiografiske opptak, spektrografiske analyser og radiometriske be- stemmelser med gamma-spektrometer. det er også gjort mikroskopering av tynn- slip. Anomali 35, Dalane, Telemark, anbefales videre undersøkt idet det er påvist interessante gehalter av Ag, Cu, V og U.
To pukkprøver fra Ringknuten Pukkverk samt en sandprøve fra Holum/Stoveland er undersøkt m.h.p. petrografi, mineralogi og kornfordeling. Konklusjonen er at materialet er godt anvendelig som tilslag i betong av normal fasthet (C-25) - (C-35).
Det var ønske om ny vannforsyning til skolen, eventuelt ny vannkilde for hele tettstedet. Det ble anbefalt i første omgang å grave en brønn dypere.
Det er tatt ut borplasser for å skaffe vannforsyning til hyttefelt med 115 hytter. Beliggenhet nær kysten medfører fare for saltvannsproblemer ved store vannuttak.
The Geological Survey of Norway and the Norwegian Petroleum Directorate established the TWIN Project (Tropical Weathering In Norway) in 2009 to improve the understanding of deep weathering on mainland Norway as well as offshore. All known reports of deep weathering in Norway have been reviewed and registered in a GIS database.
The five-year Crustal Onshore-Offshore Project (Coop) is an integrated data acquisition and interpretation project established to study the onshore-offshore relationships in the northeastern North Sea and Møre-Haltenbanken area. The Coop Phase I Report summarises the results from the Norwegian North Sea and western Norway. New aeromagnetic, gravity and petrophysical data as well as heat flow data have been acquired. All new data were compiled with existing data.
I GiN-programmet for Vest-Agder fylke er grunnvannsforsyning vurdert for 40 forsyningssteder innen A- og B-kommunene. Resultatet er rapportert til kommunen. For enkelte kommuner vil det bli utarbeidet tilleggsrapporter for utprøving av enkelte områder på bakgrunn av undersøkelsesboringer som ble gjennomført.
Målingene er utført i forbindelse med den kvartærgeologiske kartleggingen som NGU for tiden utfører i Vest-Agder, men er også knyttet opp mot kartlegging av underliggende berggrunn i overgangssonen mellom fastlands- og sokkel-bergarter.
Grusregisteret i Vennesla kommune er etablert som en del av et landsomfattende EDB-basert register for å gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til sand- og grusressursene. Materialets egenskaper til vei- og betongformål er vurdert ved visuelle metoder. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Et overslag over kommunens sand- og grusressurser gir samlet 9,4 mill. m3 fordelt på 15 forekomster.
Det var ønsket ny vannforsyning til fyret. Det ble anbefalt å bygge ut en kilde i området.
På oppdrag av bedriften Norsk Wallboard i Vennesla har Norges geologiske undersøkelse (NGU) gjennomført en kartlegging av kreosotforurensning på bedriftens område. Arbeidet hadde som formål å fastslå: utbredelse og nivå av forurensningen, grunnforholdenes innvirkning på situasjonen, og hvilke konsekvenser dette vil ha for miljøet og eventuell forurensning til Otra. For å avklare forurensningssituasjonen er det gravd 14 grøfter.
Grusregisteret i Lindesnes kommune er etablert som en del av et landsomfattende EDB-basert register for å gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle inter- esser knyttet til sand- og grusressursene. Materialets egenskaper til vei- og betongformål er vurdert ved visuelle metoder. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Et overslag over kommunens sand- og grusressurser gir samlet ca. 2 mill. m3 fordelt på 7 forkomster. Disse forekomstene vil bare dekke det lokale behov.
Ved Lømoen er det gode muligheter til å ta ut dekkmasser til eventuell søppel- plass. Det vil by på problemer å få renset sigevannet i løsmassens langs Lygna. Det er nødvendig med oppfølgende undersøkelser.
Lindesnes er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer at det er foretatt feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med at en eventuell grunnvannsforsyning til Spangereid, Vigeland og Buhøllen sannsynligvis kan løses fra løsmasseavsetningene ved Buhøllen.
Kristiansand er en B-kommune i programmet "Grunnvann i Norge" Dette inne- bærer vanligvis ikke feltundersøkelser, men vurdering av data som allerede foreligger. Det er imidlertid foretatt feltbefaring i Kristiansand kommune. Denne befaringen konkluderer med at mulighetene for å dekke vannbehovet innen de prioriterte områdene synes å være tilstede enten fra fjell eller løsmasser.
Audnedal er en B-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer vanligvis ikke feltundersøkelser, men vurdering av data som allerede fore- ligger. Det er imidlertid foretatt feltbefaring i Audnedal kommune. Rapporten konkluderer med at mulighetene for å dekke vannbehovet for Viblemo synes å være gode ved vannuttak fra løsmasser. Kommunen har fra tidligere flere større grunnvannsanlegg.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov for - Buhøllen separat - ca. 420 l/min., - utvidet for Vigeland og mellomliggende strekning, - ca. 1700 l/min. Gode forhold ( 0402,4-6443,8 ), anbefalt vertikalt neddrevet rørbrønn til 21 m.'s dyp og magasinanalyse.
Antall profilkilometer 5550. Profilavstand 500 meter. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Det ble også utført radiometriske målinger. Målingene utført 1969. Prosjektleder H. Håbrekke.
Forekomstene ble befart av ing. J. Gust og undertegnede i 1978 i forbindelse med sammenstillingen av det metallogenetiske kartet for kartblad Mandal 1:250 000. I juli 1979 ble feltet undersøkt nærmere ved geologisk kartlegging i M 1:5 000 for sammenstilling i M 1:20 000, ved bekkesedimentprøvetaking og jordprøvetaking ved Åmland. Det ble også utført gammaspektrometermålinger. Molybdenforekomstene er vesentlig knyttet til bånd med grå gneis i øyegneis.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov 600 - 1000 l/min. gode muligheter ved prøvepunktet, anbefalt 7" vertikalt neddrevet rørbrønn til 12 m.'s dyp og magasinanalyse.
Thermal response tests (TRT) are widely used to measure the effective thermal conductivity and borehole resistance in a well. The gained data serve as the basis for the dimensioning of larger ground-source heat-pump installations with closed loop systems. The influence of groundwater flow on a TRT in fractured aquifers is not well understood. An attempt to quantify the influence of groundwater was done by pumping of groundwater from a nearby well during the TRT.

Pages