53 results

Databasen for ustabile fjellpartier ved NGU inneholder opplysninger om alle ustabile fjellpartier i Norge som er kjent per i dag. Ustabile fjellpartier er fjellområder som viser tegn til bevegelse eller deformasjon etter siste istid, og som kan føre til fjellskred i framtida. Kartleggingsarbeidet og analysene er utført av NGU på oppdrag fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). 

Her kan du se hvor høyt havet gikk etter siste istid. Marin grense Norge rundt er en av NGUs nettjenester. – Informasjonen er nyttig i arealplanlegging og kvikkleirekartlegging.
Finnes det er leire og kvikkleire der jeg bor? Når det går store skred i kvikkleire spør vi oss gjerne om det er leire der vi selv holder hus. Hvordan kan vi finne ut hvordan grunnforholdene er, og om det kan gå skred?
Ved hjelp av nye satellittdata kan forskere ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) overvåke flere ustabile fjellparti i Norge enn tidligere.
Økte temperaturer bidrar etter alt å dømme til at det ustabile fjellpartiet Gámanjunni 3 i Troms nå rører på seg mer enn før. Det mener forskere som har beregnet bevegelsene i fjellet siden siste istid.
Et eller flere sterke jordskjelv har rammet Østlandet i forhistorisk tid. Forskere har avdekket en lang rekke svære jordskred i slake skråninger som kun kan stamme fra jordskjelv.
25 nye fjellparti er risikoklassifisert og registrert i fjellskreddatabasane til NGU og Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE). Ingen av dei har behov for kontinuerleg overvaking.
Store delar av Veslemannen i det ustabile fjellpartiet Mannen i Romsdalen har no rasa ut. Mannen har vore råka av skred mange gonger gjennom historia.
Områder som ligger over marin grense (skravert) kan det generelt ses bort fra med hensyn til mulighet for marin leire (MML). Dette gjelder stort sett alle MML-klasser unntatt klassen ‘Svært stor’.
Det største skjelvet i Nord-Europa i historisk tid skjedde i Lurøy-Sjona-området den 31. august 1819. Lurøyskjelvet, også kalt Helgelandsskjelvet, kunne merkes over hele Nordland, Trøndelag, Troms og nordlige deler av Sverige og Finland.
Kartlaget 'Mulighet for marin leire' (innen karttjenesten MarinGrenseWMS2) er opprettet som en hjelp til å lese et kvartærgeologisk kart.
Jordens overflate er i stadig bevegelse. Ved hjelp av radarmålinger fra satellitter, kalt radarinterferomertri eller InSAR, kan vi kartlegge deformasjon i landskapet, som for eksempel innsynkning i byer og bevegelser i ustabile fjellpartier.
Norges geologiske undersøkelse (NGU)  arrangerer hvert år en egen fagdag, NGU-dagen, hvor vi belyser et geologisk tema fra ulike vinklinger med interne og eksterne foredragsholdere.

Pages