Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

620 results
Rapporten omhandler en del foreløpige resultater av korrelasjonsanalyser mellom aldersjusterte dødlighetsrater 1971 - 75 for 8 ulike hovedtyper av kreft i 43 kommuner i Buskerud og Oppland fylker og de korresponderende konsentrasjoner av HNO3-løselig Cu, Pb, Zn, Cd, Ag, Ni, Co, Fe, Mn, C, Cr, Mo og Ca i prøver av humus aske. Mellom kreft i fordøyelsesorganene og Ca er det oppnådd en korrelasjons- koeffisient på -0.48. kreft i urin- og kjønnsorganer mot Cr gir 0.44.
Buskerud fylke hadde i 1988 et uttak av ca. 1,97 mill. m3 sand og grus og ca. 1,03 mill. m3 pukk, og i 1990 ca. 1,56 mill. m3 sand og grus og ca. 0,81 mill. m3 pukk. Store mengder sand og grus eksporteres til Oslo og omegn. i 1988 var eksporten av sand og grus ut av fylket ca. 0.89 mill. m3, hvorav ca. 0.56 mill. m3 havnet i Oslo. Tilsvarende for 1990: eksport ut av fylket: ca. 0,49 mill. m3 hvorav ca. 0,27 mill. m3 til Oslo.
4 boliger har vært forsynt fra en borebrønn i fjell. I perioden gir den for lite vann. Forurensningskilder i området kan forurense brønnen, selv om det ikke har skjedde til nå. Ny boreplass ble tatt ut.
Hurum kommune har prioritert 4 områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Hurum kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennom Hurum kommune er en B-kommune. Det vil vi at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene som god, mulig og dårlig.
NGU har etter henvendelse fra Lier kommune utført detaljerte sand- og grusundersøkelser i Lierdalen. Feltundersøkelsene har bestått i detaljkartlegging, seismiske og elektrisk dybdesondering, naverboring og pionarboring samt prøvetaking (kornfordelings- og sprøhet-og flisighetsprøver). Mulige grunnvannsforekomster er vurdert uten at det er gjort spesialundersøkelser. 8 ulike sand- og grusforekomster er undersøkt m.h.p. volum og kvalitet. Lyngsåsen peker seg klart ut.
Undersøkelsens formål var å bestemme overdekkets mektighet samt lydhastighetene i overdekke og fjell på en rekke steder hvor forholdene har betydning for proskjektering av de såkalte Eidfjordanleggene. I denne del av rapporten (Del I) er skilt ut målingene ved Geitsjøen og Hølen. Oppgaven var å lokalisere egnete tettningsmasser av tilstrekkelig omfang. Et unntak danner et profil i Geitsjøen som gjelder tunnelutslag. Det ble målt etter vanlig seismisk refraksjonsmetode.
Kongsberg kommune har prioritert seks områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Kongsberg kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.
Rapporten omfatter grunnvannsundersøkelser ved Noresund, med tanke på å forsyne Norefjellsområdet med grunnvann fra rørbrønner i elveavsetningene ved Noresund.
Vurdering av brønnskader i forbindelse med tunnelarbeid.
Det foreslås et prøveboringsprogram for å kunne vurdere mulighetene for å skaffe grunnvann fra fjell til tettstedet Hvittingfoss hvor vannbehovet er ca. 30 000 elt. Berggrunnen består av lavabergarter og dypbergarter.
Det er utført CP-, IP-, RP- og SP-målinger i Eikerfeltet høsten 1985. CP-målinger med jording i Berg gruve indikerer noe igjenstående malm på dypet, men ikke i økonomiske mengder. Åsgruva og Haugset gruve fremstår som ubetydelige mineraliseringer ved Cp-målinger. IP, RP- og SP-målinger over kartlaget VLF-anomalier indikerer at disse skyldes sprekkesoner i fjellet. Det indikeres kisimpregnasjon til side for sprekkesonene, og i et tilfelle indikeres mineralisering i sone.
Eksisterende borebrønn er forurenset av parafin. Ny boreplass er tatt ut. Mulighetene for å få tilstrekkelig vann anses som gode, men det er fortsatt en viss forurensningsfare.
500 - 1000 m nord for Ertelien, ved sørenden av innsjøen Væleren, er det på- vist en tyngdeanomali av liknende karakter som over noritt-pluggen ved Erte- lien gruve. Det forekommer ikke noritt i dagen ved Væleren, men tyngdemål- ingene tyder på at det kan ligge et instrusiv like under dagen i dette området Formålet ved VLF-målingene var å undersøke om det opptrer ledende soner i intrusivet. Det ble målt et ca.
Det var planlagt å bygge et rekreasjonshjem oppe på en kolle. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut, og alternativt ble det anbefalt å foreta sonderboringer i løsmassene like syd for kollen.
Omhandler graving av brønner i forbindelse med kildeutslag.
Rapporten omfatter avløpsvurderinger for mulige boligfelter.
Anvisning av borested for vannforsyning til gårdsbruk.
For fylkene Buskerud, Telemark og Vestfold er det blitt utført ressursregnskap for sand, grus og pukk for årene 1999 og 2004. Regnskapene synliggjør hvor uttakene foregår, størrelsen på dem, og hva massene benyttes til. Det vil fortsatt være et stort behov for naturlige byggeråstoffer i årene framover.
Som en del av NGUs forskningsprogram GEOS (Geologi i Oslo-området) har det blitt utført ulike hydrogeologiske undersøkelser i Numedalen mellom Kongsberg og Hvittingfoss. En del av disse undersøkelsene ble utført i området rundt det kommunale grunnvannsanlegget ved Evju (Hvittingfoss vannverk). Undersøkelsene her ble utført for å kartlegge den romlige utbredelsen av akviferen til grunnvannsanlegget, og for å gi forslag til utforming av sikringssoner rundt anlegget.
Sand- og grusressursene på Slettmoen er undersøkt med hensyn til volum og kvalitet for veg- og betongformål. Undersøkelsene er utført med hjelp av refraksjonsseismikk, vertikale elektriske målinger, elektromagnetisk pro- filering, sonderboringer og graving med gravemaskin. Tolkningen og sammenstillingen av de innhentede data har gitt et godt bilde av løsmassenes sammensetning og mektighet.
Følgende oppgaver var stilt: Beliggenhet og bredde av brecciesonen på Meheia skulle forsøkes fastlagt. Ved Kisgruben og ved Verlohrne Sohn grube skulle man klarlegge om det gjenstår drivverdig kis og dessuten undersøke om det i grube- områdene finnes andre forekomster av betydning. I alle feltene ble det utført elektromagnetiske målinger. Over brecciesonen ble det dessuten foretatt elekt- riske feltkvotientmålinger, magnetiske målinger og et begrenset forsøk med selvpotensialmålinger.
For Hol kommune er det utført en hydrogeologisk vurdering av mulighetene for lokalisering av grunnvannsbrønner for tettstedene Sudndalen, Hovet, Hol, Geilo og Dagali. Undersøkelsene har vist positive resultater for Sudndalen, Hovet, Hol og Geilo. En videreføring av undersøkelsene i Geilo-området burde gjennomføres. For Hol er det for begge lokalitetene behov for prøvepumping av prøvebrønner for å vurdere utvikling av vannkvalitet.
Det er tattut borplass for loddboring i granittiske gneiser. Forholdene synes relativt gunstige.
Det var ønsket en generell vurdering av mulighetene for å skaffe grunnvann og bli kvitt avløpsvann for planlagt utbygging. Steder for brønnboring i fjell for mindre forbruksenheter ble anvist. Større mengder avløpsvann kan ikke infiltreres.
Erstatningssak, pumpe satt fast i eksisterende borebrønn. Ny borebrønn ga ikke vann. Anbefalt skyting i ny borebrønn ved vanninnslag, eventuelt bore ny brønn. To alternative boreplasser tatt ut.
Radiometriske bilmålinger er utført på 7 kartblad. Av disse er 2 kartblad ferdigmålt. Det ble registrert 85 anomalier, hvorav 14 sterke. De fleste anomaliene (80) ligger på kartbladene Dokka og Bruflot. Samtlige radioaktive anomalier ligger i alunskifre. Prøve fra en av ano- maliene, Kjinset, inneholder 325 ppm U. På kartbladene Gjøvik, Dokka og Bruflat ble geokjemiske anomalier på uran fulgt opp. Bekkesedimentanomaliene på uran kan tilbakeføres til alunskifre nær prøve- takingsstedet.
Rapport foreligger ikke. Det er imidlertid tegnet 7 plansjer med oversiktskart og vanlige grunnprofiler. For Passebekks vedkommende har Hillestad skrevet et notat datert 18.02.83. Plansjene og notatet er heftet sammen og ligger i geofysisk avdelings rapportarkiv. Det ble utført seismiske refraksjonsmålinger på vanlig måte. Formålet med målingene ved Passebekk var å undersøke grunnforholdene i forbindelse med et prosjekt for boligbygging.
Anvisning av boreplasser for grunnvannsforsyning.
I en tidligere undersøkelse er det ved sørenden av innsjøen Væleren, 0.5 - 1.0 km nord for Ertelien, funnet en positiv tyngdeanomali av tilsvarende karakter som over norittpluggen ved Ertelien gruve. Formålet med målingene var å finne anomaliens utstrekning og størrelse mot nord langs Væleren. Sammenstilling av nye og gamle data viser at en anomalirygg strekker seg i nord-sør retning over området.
Etter henvendelse fra Ringerike kommune og i tilknytning til regional kvartær- geologisk kartlegging, senere også arbeidene ved Kvartærgeologisk forprosjekt, ble sand- og grusforekomstene Eggemoen, Hensmoen, Kilemoen og Grønnvollsmoen (Vallerstømoen) undersøkt med henblikk på vurdering av materialenes egnethet til byggetekniske formål. Resultatene viser at sand- og grusressursene i området representerer et volum på 400-600 mill.m3, hvorav Eggemoen alene utgjør 50%.
Det er foretatt georadarmålinger langs 5 korte profiler i Høgåsen steinbrudd ved Røyken. Hensikten med målingene var å finne ut om georadar kan benyttes til påvisning av sprekker i naturstein. Undersøkelsen ble foretatt med 200 MHz antenner. Georadaropptakene viser 8 skrå reflektorer som korresponderer med steiltstående enkeltsprekker som sees i dagen. Målingene har i tillegg gitt indikasjoner på flere enkeltsprekker som ikke lar seg påvise i dagen.
Målingene er et ledd i regional uranprospektering. Ved målingene ble brukt et tysk scintillometer fra Gewerkscaft Brunhild GB-H, serie 1300 G, krystallstørrelse 75 x 35 mm. På banestrekningen Oslo-Bergen ble det registrert 51 radioaktive anomalier, 20 anomalier bør undersøkes nærmere. I sept. 1980 ble et sammenhengende anomaliområde mellom Finse og Hallingskeid befart. Anomaliene er knyttet til en granitt med aktivitet 200-600 i/s; gjennomsnitt 10 ppm U og 59 ppm Th.
For å kartlegge de storeløsmassene mot dypet på Eggemoen og Hensmoen og for å klarlegge grunnvannsforholdene i området, ble det målt en del seismiske profiler. Vanlig seismisk refraksjonsutstyr ble brukt. Løsmassetykkelser på over 100 m ble påvist. Resultatene blir gitt i opptegnede profilsnitt.
Det foreligger ingen formell rapport over målingene. Resultatene av målingene over Kodalforekomsten ble meddelt oppdragsgiver Norsk Hydro A/S i et brev samt et kart som viser potensialbildet over forekomsten. I tillegg til de ordinære CP-målinger i Kodal ble det foretatt ledningsevnemålinger på bakken og i de borhull som det ble jordet i. Den foreløpige konklusjon ut i fra CP-målingene over Kodalforekomsten: 1. Forekomsten går minst 1000 meter mot dypet, muligens betydelig dypere. 2.
I forbindelse med planleggingen av vannverk ble det i 1978 målt 3.5 km seis- misk profil på Kilemoen. Flere sjiktgrenser i løsmassene ble funnet og dypet til fjell bestemt. Senere boringer har vist at en sjiktgrense under den sentrale delen av moen i et dyp av ca. 30 m, hvor hastigheten øker fra 500m/s til 1600 m/s, ikke er fritt grunnvannspeil, men overgang til et tynt lag med finere masser og vanninnhold.
Kapasitets - og kvalitetsmessige forhold vedrørende grunnvannskilde på eiendommen Haga er vurdert med sikte på utnyttelse i mineralvannproduksjon / drikkevannsproduksjon.
Rapporten inneholder geologiske beskrivelser fra en rekke mindre områder som er befart i tilknytning til reguleringsplanene for Osa - Sima - og Veigvassdragene på Hardangervidda. Det ble delvis benyttet helikopter ved befaringene. Rapporten inneholder og beskrivelse av borkjerner fra en del diamantborhull fra Halnefjord ved Sleipa og Tverrhogget og fra damområdet ved Sysenvatn.
Rapporten inneholder tabeller over gjennomsnittsverdier for jordkjemiske parametre i humusprøver fra skogsjord i Oppland og Buskerud fylker. Prøvene er innsamlet under Landsskogtakseringens markarbeid i periodene 1962-72 og 1984, og analysene er utført ved Landbrukets analysesenter, Ås.
Mindre boligfelt ved Passebekk vil trolig kunne skaffes grunnvann fra gravde brønner i forbindelse med kildeutslag fra israndavsetninger oppe i dalsiden. Infiltrasjon av avløpsvann bør utsettes inntil muligheten for større grunn- vannsuttak i dalbunnen er klarlagt.

Pages