75 results
Norges største jordskjelv skjedde for mindre enn 6300 år siden. Tidligere har forskere antatt at den åtte mil lange Stuoragurra-forkastningen i Masi oppsto rett etter siste istid.
I Alaska rykker nå Hubbardbreen fram gjennom Disenchantmentbukta. Fortsetter framrykket, vil isbreen om relativt kort tid stenge utløpet for Russellfjorden slik at denne blir omgjort til en ferskvannssjø.
NGU har vore i felt langs Altafjorden og samla inn nye kjerneprøver frå innsjøar, for presist å kunne bestemme alderen til dei ulike heva strandnivåa. Her er vår reise i bilder.

Marin grense (MG) angir det høyeste nivået som havet nådde etter siste istid. Dette vil avhenge av hvor man er i Norge og varierer mellom 0 og 220 moh. MG angir dermed det høyest mulige nivået for marine sedimenter (hav- og fjordavsetninger) som er hevet til tørt land. Problemstillinger som involverer for eksempel kvikkleire og skred i marin leire kan dermed utelukkes over MG, men er aktuelle flere steder under MG. Videre kan leire begrense utbredelsen av vannførende lag (sand/grus), og grunnvannskvaliteten kan være påvirket av relikt saltvann.

Finnes det er leire og kvikkleire der jeg bor? Når det går store skred i kvikkleire spør vi oss gjerne om det er leire der vi selv holder hus. Hvordan kan vi finne ut hvordan grunnforholdene er, og om det kan gå skred?
Et eller flere sterke jordskjelv har rammet Østlandet i forhistorisk tid. Forskere har avdekket en lang rekke svære jordskred i slake skråninger som kun kan stamme fra jordskjelv.
Ved store, arealkrevjande utbyggingsprosjekt i Norge, er det lovpålagt å gjennomføre arkeologiske undersøkingar i forkant. Dette for å kartleggje menneskets historie og bruk av området, før spora blir borte for all ettertid.
Lausmassane som ligg drapert over berggrunnen utgjer ein av våre mest verdifulle naturressursar og gjev tilgong til ei stor mengd geologisk informasjon.
No aukar kunnskapen om norske landformer skapt av is og vatn frå siste istid. Forskarar saumfer utvalde område for å skjøna naturen vår enno betre.
Ny forskning bryter med klassisk vindteori. Lenge har vi trodd at store sanddyner i innlandet var skapt av vind, men nå viser det seg at de må være dannet under katastrofale tapninger av bredemte innsjøer ved slutten av siste istid.
Forskarane Louise Hansen, Georgios Tassis og Fredrik Høgaas er heidra med pris for Årets publikasjon ved NGU. Artikkelen gjev ny kunnskap om avsette sanddyner på Austlandet.
Turguide, geologi og norsk natur på sitt aller beste! Norges geologiske undersøkelse (NGU) gir i disse dager ut På stein og sti, ei rikt illustrert bok med kart over Skarvan og Roltdalen nasjonalpark øst i Trøndelag.
NGU har gjennom flere tiår gjennomført kvartærgeologisk kartlegging i Norge. Kvartærgeologiske kart, også kalt løsmassekart, gir ved hjelp av fargepolygoner en oversikt over ulike løsmassetypers utbredelse i landskapet, og deres dannelsesmåte.
Katastrofefilmen «Skjelvet» buldrer over kinolerretene, en ny og moderne spenningsversjon av et virkelig jordskjelv som rammet Oslo i 1904. Men det var i Finnmark den største rystelsen fant sted…

Muligheten for å finne marin leire på land kan grovt sett inndeles i seks klasser. Det er disse som vises i karttjenesten "Mulighet for marin leire" (MarinGrenseWMS2). Det er viktig å påpeke at denne karttjenesten ikke viser ny informasjon i forhold til det kvartærgeologiske kartet. Tjenesten er basert på en filtrert og forenklet versjon av dette, koblet med datasettet for marin grense. Det er viktig at man sjekker hvilken målestokk kartleggingen har foregått i, og det bør også tas høyde for at marin grense stedvis kan være beheftet med noe usikkerhet 

Data kan brukes til overordnet «screening» av store områder mht mulig forekomst av marin leire. Andre typer data kan bidra til å verifisere om hvorvidt marin leire er tilstede eller ikke for eksempel grunnboringsdata. Data leverer ikke informasjon om MML innenfor vanndekte områder under MG/i sjøen da løsmassene som regel ikke er kartlagt her (selv om mange løsmassepolygoner på land av tekniske årsaker er trukket over strandlinjen og ut i sjøen). Det gjøres imidlertid oppmerksom på at marin leire også er vanlig under havnivå både i form av gamle avsetninger og nye, løst lagrede sedimenter som begge kan være en utfordring mht stabilitet.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) og selskapet GeoPublishing inviterer til en fotokonkurranse som illustrerer viktige begivenheter og minneverdige øyeblikk i geofaglig kartlegging, forskning og forvaltning de siste ti årene.

Karttjenesten består av individuelle kartlag som viser Marin grense (MG) og Mulighet for marin leire (MML). Marin grense angir det høyeste nivå som havet nådde etter siste istid. Data for MG består av punktregistreringer, linjer samt polygoner. Linjer og polygoner er modellert fra punktene og en 10 m høydemodell. Skraverte områder ligger over MG. Tjenesten inneholder også datasettet Mulig marin leire som er avledet fra marin grense og løsmassekart, og viser hvor det potensielt kan finnes marin leire - enten oppe i dagen eller under andre løsmassetyper.

MML leveres kun for områder der løsmasser er kartlagt i målestokk 1:50 000 eller mer detaljert. Det er ikke dekning for MML der løsmasser er kartlagt i grovere målestokk, men marine avsetninger kan likevel forekomme for arealer under marin grense. MML for nye kvartærgeologiske detaljkart i skala 1:10.000 er ennå ikke inkludert i tjenesten. I datasettet MML er de kartlagte løsmassetypene under MG klassifisert etter muligheten for å finne marin leire. MML inndeles i svært stor, stor, middels, svært stor men usammenhengende/tynt, liten eller stort sett fraværende. MML-klassifikasjon gjelder ikke for vanndekte områder under MG/ i sjøen, selv om marin leire her er vanlig. Løsmassepolygoner på land er av tekniske årsaker trukket over strandlinjen og ut i sjøen, og dette gjenspeiles i MML-polygonene. Det oppfordres til å legge vannpolygoner over MML. Arealer for mulig marin leire bør alltid sees sammen med arealer for marin grense. Les mer om MG og MML inklusive bruk og usikkerheter på ngu.no under fagområder/kvartærgeologi/marin grense

Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG) viser borehull (punkter) hvor grunnundersøkelser er utført. NADAG inneholder i dag data fra utførte geotekniske undersøkelser (geotekniske boringer), og har en visningstjeneste for disse. Tjenestene som NADAG tilbyr er gratis. Der rådata eller rapporter finnes linket opp mot undersøkelsespunkt, kan dette lastes ned vederlagsfritt. Det er varierende mengde informasjon tilhørende hvert datapunkt, dette avhenger blant annet av formatet data er overlevert på. Det er ikke gjort forsøk på å rette eventuelle feil i selve datasettene. NADAG og bidragsytere er ikke ansvarlig for den enkeltes bruk av datasettene. Ved bruk av data skal det refereres til rapport/dataeier.   

 

Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG) viser borehull (punkter) hvor grunnundersøkelser er utført. NADAG inneholder i dag data fra utførte geotekniske undersøkelser (geotekniske boringer), og har en visningstjeneste for disse. Tjenestene som NADAG tilbyr er gratis. Der rådata eller rapporter finnes linket opp mot undersøkelsespunkt, kan dette lastes ned vederlagsfritt. Det er varierende mengde informasjon tilhørende hvert datapunkt, dette avhenger blant annet av formatet data er overlevert på. Det er ikke gjort forsøk på å rette eventuelle feil i selve datasettene. NADAG og bidragsytere er ikke ansvarlig for den enkeltes bruk av datasettene. Ved bruk av data skal det refereres til rapport/dataeier.     

Norges geologiske undersøkelse (NGU)  arrangerer hvert år en egen fagdag, NGU-dagen, hvor vi belyser et geologisk tema fra ulike vinklinger med interne og eksterne foredragsholdere.
Trondheim er blitt en matby av internasjonalt format. Det skal egentlig ikke være mulig i en tynt befolket by langt mot nord, fjernt fra søreuropeiske matfat og temperert klima.
Arkeologer fant en nesten tusen år gammel lekebåt, mens geologene koste seg med pimpstein fra et 4000 år gammelt vulkanutbrudd. Det var mye som dukket opp under utbyggingen av den nye kampflybasen på Ørland.
Områder som ligger over marin grense (skravert) kan det generelt ses bort fra med hensyn til mulighet for marin leire (MML). Dette gjelder stort sett alle MML-klasser unntatt klassen ‘Svært stor’.
Datasettet 'Mulighet for marin leire' (MML) er basert på løsmassekart og datasett for marin grense (MG). Det viser hvor det potensielt kan finnes marin leire - enten oppe i dagen eller under andre løsmassetyper.
Den åtte mil lange Stuoragurra-forkastningen i Finnmark er dannet langt senere enn forskerne hittil har trodd.
De skal kartlegge havnivåendringene langs hele norskekysten etter siste istid. Kunnskapen skal brukes til å modellere hvor høyt havet vil stå de neste århundrene.
NGU har utarbeidet forenklede geologiske kart til bruk i undervisning. Alle kartene viser Trondheim og er utarbeidet til Forskningstorget i Trondheim, 2016. Klikk på bildene for å få kartene større og en mulighet for å laste de ned.
Her kan du se hvor høyt havet gikk etter siste istid. Marin grense er en av NGUs nettjenester. Informasjonen er nyttig i arealplanlegging og kvikkleirekartlegging.
I Noreg er det vanleg å finne skjel og andre spor etter havet langt inne på land, høgt over dagens havnivå. Årsaka til dette er at isen pressa Noreg ned under siste istid. Da isen smelta, fløymde havet utover store delar av dagens landområde.

Kartinnsynene i denne karttjenesten er ulike utvalg av tema jordart i løsmassedatabasen ved NGU. I de største målestokker er det etter en faglig vurdering valgt ut de kvalitetsmessig beste data, enten fra 1:20 000, 1:50 000 eller 1:250 000, satt sammen til et sømløst kart for hele Norge. Det finnes en del analoge kart som vi er i ferd med å digitalisere og som vil bli lagt inn fortløpende i databasen. Se karttjenesten "Kartkatalog" for analoge kart. Velg "Skift karttjeneste" i toppmenyen. Kartinnsynet løsmasser viser en foreklet klassifikasjon, da tema jordart etter SOSI-standarden v. 4.0 består av 78 klasser. Det er tilrettelagt flere kartinnsyn, som viser større detalj i klassifikasjonen fordelt på aktuelle tema. Se nedtrekksmeny øverst til høyre i karttjenesten.

Geologisk mangfold er variasjonene i berggrunn, mineraler, løsmasser, landformer og prosessene som skaper dem. Det geologiske mangfoldet er kilde til variasjon i biologisk mangfold, natur- og kulturlandskap.
Naturkunnskap gir økt glede med å ferdes ute. Langs turstien på Farstadsanden i Møre og Romsdal gir nye informasjonstavler inspirasjon til større opplevelser ute.
LEKA: Hun står lutende, lent mot kulingen fra sørvest, med et sjal over skuldrene. Den over 12.000 år gamle kvinnen er sprengt fram fra fjellet av brakende sjøis, brutale bølger og kraftig frostsprengning.
NGU-forskerne Harald Sveian og Tor Grenne er intervjuet i det nye Selbumagasinet. I intervjuet forteller de noe om den spennende historien til Skarvan og Roltdalen Nasjonalpark, som du kan lese mer om i boka "På stein og sti".

Løsmassedataene viser hovedsaklig utbredelsen av løsmassetyper som dekker fjelloverflaten. Det meste av løsmassene ble dannet under og etter siste istid. Dataene viser kun hvilken jordart som dominerer i de øverste meterne av terrengoverflaten. Tykke og tynne lag av andre jordarter kan opptre lengre ned i jordprofilet. Datasettet kan anvendes som underlag i overordnet areal- og miljøplanlegging, sårbarhetsanalyser, vurdering av grunnforhold, grunnvannspotensiale og infiltrasjonsmuligheter.Løsmassedata i målestokkområdet 1:250.000 er beregnet for å gi en regional oversikt. I kommunal planlegging er det behov for mer detaljerte løsmassedata (N50 og større). Data kartlagt i 1:50.000 eller bedre kan da benyttes.

Pages