Varmen i jorda kan omdannes til energi. Sola varmer opp de øverste delene av jordoverflaten. Denne grunnvarmen er lagret i både berg, jord og grunnvann. Grunnvarmen kan brukes til oppvarming av bygninger, som et kortreist og miljøvennlig energialternativ.
Fire viktige forhold for grunnvarmeanlegg
- Hvor langt det er ned til berget fra bakken
- Temperaturen i berget
- Hvor lett berggrunnen leder varme
- Grunnvannsnivået
Men det finnes også dyp termisk energi, lagret mye lenger ned i jordskorpen. Denne energien er dannet i fjellet ved nedbryting av naturlig radioaktive grunnstoffer i bergartene.
Mange større bygg har også behov for kjøling. Ved å hente varme fra grunnen om vinteren og kulde fra grunnen om sommeren, får man effektivt utnyttet grunnvarmen gjennom vannbåren gulvvarme eller radiatorer.
Hvor hentes grunnvarmen vanligvis fra?
Det er vanligst å hente opp grunnvarme fra selve berget. Varme lagret i fjellet hentes ut gjennom energibrønner, gjerne boret i en dybde fra 80 til 200 meter i en diameter på 14 centimeter.
En frostsikker væske sirkulerer i en kollektorslange av plast og henter opp energi, som tas ut i en varmepumpe.
Kart og data over dybden ned til fjellet
NGU har bred kompetanse på bergarter og løsmasser, og kjenner til både «dyp til fjell», temperaturforholdene og varmeledningsevnen. I Norge er det vanligvis liten tykkelse på løsmassene over berget, men i dalfører og på deler av Østlandet, i Trøndelag, på Jæren og i Finnmark kan tykkelsen være stor.
Berggrunnens varmeledende egenskaper er i hovedsak best når bergarten inneholder mye kvarts. Vi har målt varmeledningsevnen til en lang rekke bergarter.
Innenfor valgte eiendomsgrenser er det gjerne kommunen, geotekniske selskaper og lokale brønnborere som har detaljene.
Når det er langt ned til fjellet, er det isteden mulig å etablere jordvarmeanlegg. Her henter man varmen fra kollektorslanger, som er gravd ned i 80-150 cm dype grøfter.