Content type

Year published

Publication type

County

9529 results
Med geologisk kunnskap på plass, med optimale prosessar til uttak av råstoff, og med auka gjenbruk av metal og mineral, ser vi at nye og meir miljøvennlege verdikjeder basert på mineral også kan utviklas i Noreg.
Denne rapporten dokumenterer en ny metode i Norge for å modellere og visualisere mineralforekomster, og bruker Oppdal stein som et av de første eksemplene. Metoden går ut på å lage en detaljert terrengmodell, med tilhørende rektifiserte bilder, og å integrere denne med geologiske data for å skape en helhetlig geoterrengmodell. I utgangspunktet lages terrengmodellen med fotogrammetri fra bilder tatt fra drone med GPS.
A geochemical till survey was carried out in an area covering great parts of Oppdal and Rennebu municipalities, Sør-Trøndelag county, Norway. Till samples from 877 locations were collected and dry-sieved (< 2 mm), and an Aqua Regia extraction of the material was analysed by ICP-MS for 51 elements.
This report describes 21 graphite occurrences in the Lofoten-Vesterålen area, including reviews of previous graphite investigations, the geological setting and analytical data related to analyses of graphite in the described occurrences. The graphite occurrences are situated in high-grad Archaean metamorphic rocks comprising quartzites, intermediate and mafic gneisses, iron formations, dolomites and graphite schist.
Geological and geophysical investigations in Vesterålen were carried out during 2015 and 2016 with additional funds from the Nordland County Administration. A first report (Gautneb, et al., 2017) emphasizes the geological aspects of the graphite prospecting (trenching, sampling, analyses, mineralogy and beneficiation tests). This report describes the results from ground geophysical mapping of graphite mineralisations at five locations in the Vesterålen area.
Som del av ORMEL-prosjektet ble det høsten 2015 utført 2D resistivitets- og georadar-undersøkelser ved Elverum sentrum og Ydalir. Målet med undersøkelsene er å kartlegge hvor mye grunnvann, og derav energi som kan hentes ut fra løsmasseakviferen i dette området. Området ved Ydalir og Elverum er en svært homogen glasifluvial og stedvis eolisk avsetning hovedsakelig bestående av sand.
The unstable rock slope at Stampa (Aurland Municipality; Sogn og Fjordane), is among the largest unstable rock slopes in Norway. It has been investigated over more than a decade in detail and several scenarios have been defined for potential failure. One of those (scenario 3A, also called Joasetbergi) has recently been defined as a high risk site that requires continuous early warning.
Denne rapporten beskriver et modelleringsforsøk der de fysiske parametrene innhentet gjennom Astafjordprosjektet kobles mot erfaringsdata fra oppdrettsnræringen. Formalet var å påvise hva som kjennetegner de beste oppdrettslokalitetene og peke ut arealer med de beste fysiske forutsetningene for oppdrett av laksefisk.
NGU conducted an airborne geophysical survey in the Gauldal and Sokndal area in July and October 2015 as a part of the MINS project. This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of recorded datasets. The geophysical survey results reported herein are 8615 line km, covering an area of 1723 km2. The NGU modified Geotech Ltd.
The purpose of this report is to present the available data regarding the graphitic schists in the Gjerstad-Kragerø area and to make the data available for explorers and municipal land use planners. The graphite schists that occur southeast of Lake Vegard in the Gjerstad, Kragerø and Tvedestrand area have an average content of graphitic carbon of 2.77 %. Rocks from the abandoned Bjørnås mine have contents up to 33 %.
A regional aeromagnetic survey has been carried out in the North Sea called the Central North Sea Aeromagnetic Survey 2010 (CNAS-10). The acquisition was carried out during the period 26 May – 12 October 2010. The airborne magnetic survey was conducted with constant flight-line orientations. In-lines were running E-W-oriented with perpendicular tie-lines N-S (c. -6° off geogr. N).
PÅ oppdrag for fylkeskommunene Buskerud, Telemark og Vestfold v/fylkesgeologen har Norges geologiske undersøkelse (NGU) utført en vurdering av grusforekomsten Geiteryggen i Skien kommune. Nye volumberegninger av forekomsten viser at den består av 170-180 mill. m3 sand og grus. Bare en begrenset del av dette er mulig for uttak p.g.a. konflikter med annen arealbruk.
I forbindelse med helikoptermålingene langs Møre-Trøndelag forkastningssone, ble to områder ved Skjelstad og Borgan prioritert for oppfølging med bakke- målinger. Bakkemålingene har i de to måleområdene gitt vesentlig tilleggsinformasjon for de påviste anomaliene fra helikoptermålingene. Målingene på bakken har gitt bedre oppløsning og de viste at for begge områdene representerte heli- kopteranomaliene flere parallelle soner.
Rapporten dokumenterer tabeller, diagrammer og kart over kjemiske data for 29 elementer fra en landsomfattende innsamling av jordprøver fra ulike jordsjikt (humus, B- og C-sjikt) utført i 1985. I tillegg presenteres resultater fra en tilsvarende undersøkelse fra 1977, da bare humusprøver ble innsamlet.
Edland - Haukeligrendområdet er vurdert for grunnvannsforsyning på nytt da tidligere brønnpunktsanbefalinger medfører noe omfattende klausuleringer. Ny forundersøkelse av dypsnitt er foretatt ved Edland Helsehus. Her anbefales nye anlegg av 6" prøvebrønn for uttak av inntil 600 l/min i et første trinn. Det kan anlegges flere brønner i området for dekning av framtidige behov. Antatt 11000 i år 2010.
En oversikt over feltarbeidet og resultatene av disse for baryttundersøkelsene i Finnmark i 1985 er presentert. Rekognoserende undersøkelser er gjort i kaledonske dekker som tidligere ikke er geokjemisk prøvetatt. Oppfølgende undersøkelser er utført ved tidligere registrerte baryttfunn; Trollfjorddalen, Nesseby og Nøklan, ved kjente bly ± sink mineraliseringer; Raudfjell og Geitvann, og ved forhøyde geokjemiske bariumverdier i Barentshavregionen. Totalt antall arbeidsuker er 11 1/2.
Målingene er utført i forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging og omfatter 18 refraksjonsseismiske profiler med samlet lengde 6,2 km og 4 elektriske dybdesonderinger. Undersøkelsen er fordelt på 4 hovedområder: Hafstad-Rannem, Henning, Ogndal og Egge. Undersøkelsen bør sees på i sammenheng med seismiske målinger for samme formål utført i 1981 og -82 (NGU rapport nr. 1876 og 84.130). Langs 12 av profilene ser det ut til at seismisk hastighet i nederste løsmassesjikt er rundt 2000 m/s.
Rapporten presenterer et gravimetrisk Bougueranomalikart i farger over Finnmark i målestokk 1:500 000. Kartet er fremstilt ved hjelp av Applicon rasterplotter, og det er basert på observasjoner utført til og med 1985 av Norges geografiske oppmåling, Norges geologiske undersøkelse, Lønne og Sellevoll, Brooks og Chroston, et samarbeidsprosjekt mellom Norges geografiske oppmåling, Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd og U. S. Defence Mapping Agency.
Geonics EM 31 er en enmannsbetjent elektromagnetisk utrustning for direkte måling av undergrunnens elektriske ledningsevne uten å ha kontant med bakken. "Dybderekkevidden" er angitt til 6 m. For å prøve instrumentet og vudere nytten av det ved NGUs løsmassekartlegging ble det innleid i to uker. Rapporten omhandler utprøving på 6 lokaliteter i Steinkjer og Verdal. Målingene viser at profilering med instrumentet går meget raskt.
Rapporten omfatter resultater fra berggrunnskartlegging av området mellom Hommelvik og Hell. Bergartene er beskrevet ut fra feltobservasjoner uten hensyn til den stratigrafiske gruppeinndelingen i Trondheimsfeltet, men med vekt på litologiske variasjoner og de fysiske egenskaper. Oppsprekkings- mønsteret er undersøkt ved å behandle sprekkeobservasjoner fra hele området i vinkeltro stereonett.
Grunnvannsmuligheter til en rekke steder og spredt bebyggelse i Fjaler er vurdert. Prøveboringsprogram foreslått. Steder nevnt i rapporten: Rivedalsområdet, Hellevik, Straumsnes (med henvisning til befaring i 1977)
Prosjektering AS har beregnet Skutviks vannbehov i år 2000 til å være ca. 200 m3/døgn. Det er små sjanser for å oppnå slike vannmengder fra borebrønner i fjell. En lokalitet for prøveboring er imidlertid uttatt. Sonderingsboringer er foretatt i et bekkedelta ved Steinslandsnes, og her kan det være mulig å ta de ønskede vannmengder selv om masene er relativt finkornede. 5/4" forsøksbrønner foreslås nedsatt i dette området.
Vannforsyning til skipsverft og forsyningsskip kan vanskelig skaffes fra dyp brønnsboring i varierende gneis- og skiferbergarter. Det kan være mulig å oppnå vannmengder i størrelsesorden 2 m3/t. 2 prøve- boringer er anvist.
Grunnvann som erstatning for tidligere vannforsyning er vurdert. Behovet anslås til 100-200 l/t. En fjellboring ville vært tilstrekkelig, men berg- grunnen er overdekket med mektige sand/grusavsetninger med stein. Enkel rør- brønn i løsmasser anbefales.
Grunnvannsforsyning til 10 eneboliger på Sandøya vurdert. Saltvannsfare ved kontinuerlig uttak av større vannmengder. Kombinert system med saltvann i toaletter etc., bruksvann/vanning fra skjellsandlag under leir og sisterner, og små drikkevannsuttak fra borebrønner over felles utjevnings- magasin foreslås, utjevningsbassenget bør også kunne benyttes som vannlager ved drikkevannslevering fra vannbåt.
Eksisterene brønn gir brakkvann i tørkeperioder og overflatevann ved nedbør. Skråboring med 30 grader fall er tatt ut. Også denne boringen er noe risiko- fylt.
Bekkesedimenter som ble innsamlet langs Trollfjord-Komagelv forkastningen i 1971 er reanalysert på totalt barium. De høyeste bariumverdiene forekommer i Trollfjorddalen.
Bekkesedimenter ble prøvetatt med en tetthet på 1 prøve per 25 km2 innenfor et område på 110,000 km2 i Trøndelag og på Østlandet (dvs. 4390 lokaliteter). Området dekker 159 kommuner. For hver kommune ble det laget en samleprøve av like volum fra alle underprøver innenfor kommunen.
Under de berggrunnsgeologiske undersøkelsene øst og vest for forgiftningsfeltene i Rysdalen og Kvanndalen ble det ikke funnet bergarter med spesielt høyt Al eller si-innhold. Under petrografiske undersøkelser av løsblokker i forgiftningsfeltene ble det heller ikke funnet bergarter som kan tenkes å gi forgiftning. I Kvanndalen ble det funnet en blotning med sterk feltspatforvitring.
Det er samlet inn vannprøver fra 384 større norske vannverk som i 1982 forsynte ca. 71 % av Norges befolkning. Det er tatt 4 prøver fra hvert vannverk, en for hver årstid. Prøvene er tatt av ferdig behandlet vann. Si, Al, Fe, Mg, Ca, Na, Mn, Cu, Zn, Ba, Sr, K, F, Cl, Br, N03, S04, pH, konduktivitet, TOC (totalt organisk karbon) og fargetall er kvantifisert i mer enn10 % av prøvene, mens Ti, Pb, Ni, Co, V, Mo, Cd, Be og Li er kvantifisert i få eller ingen prøver.
Prøvemateriale til denne kartleggingen består av aktive og uorganiske bekkesedimenter, innsamlet fra 1183 lokaliteter hovedsaklig på kartblad Arendal, og på deler av kartbladene Skien og Mandal (M=1:250 000). Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet (sone 32). Analyseresultatene presenteres som edb-tegnede kart (målestokk 1:250 000). Alle data er lagret på magnetbånd ved NGU.
Mulighetene for å skaffe 2 boligfelt og en skole drikkevannsforsyning fra grunnvann i fjell er vurdert. Forholdene synes gunstige ved Steinsland og Trøsemark skole, men trolig noe vanskeligere ved Dypvik.
Rapporten gir en geologisk oversikt over Eikerfeltet inkludert kisforekomstene Humlebekk, Haugset, Åsgruva og Bergsgruva. Eikerfeltet er en del av det østlige Kongsbergfeltet og består av relativt høymetamorfe prekambriske gneiser i forskjellige varianter, amfibolitter og metagabbroer. Skjærsonen har hatt vesentlig innvirkning på Bergsgruva - forekomsten, som er den viktigste av forekomstene. Hvorvidt denne forekomsten opprinnelig har vært stratabundet synes uklart.
En geologisk oppfølging av forhøyde bariumverdier i bekkesedimenter i Tanafjord- Varangerfjord-regionen er foretatt. Barium-innholdet er målt i 126 lokaliteter med bærbar XRF-analysator. Barytt er funnet i små mengder i sandsteiner i ulike deler av stratigrafien. Barytt opptrer i kvarts- og karbonat-kvartsårer, i sement og i inneslutninger i klastiske korn.
Det er gjort blokkleting som oppfølging av geofysiske indikasjoner i et bakke- og helikoptermålt område på kartblad Bæivasgied'di 2033-3. Prøver fra ialt 54 lokaliteter, hvorav 5 fra blotning, ble innsamlet og analysert med atomabsorbsjon på elementene Ag, Cu, Co, Zn, Ni og Pb. Au er bestemt ved Meiers metode (grafittovn). Videre er det tatt 4 jordprøver i to mulige forgiftningsområder ved Sadgejåkka og Gæs'sajåkka. Disse er analysert på 29 elementer med plasmaspektrometer (ICP).
Det gis fylkesvis status over områder som er kvartærgeologisk kartlagt i M 1:20 000 og 1:50 000. Planer for nye foreløpige kart i 1986 er skissert.
Etter henvendelse fra Finnmark fylkeskommune ble det i august 1984 foretatt sand- og grusundersøkelser av en forekomst ved Nyelv i Nesseby kommune med tanke på betongproduksjon. Undersøkelsen, som er lagt til et avgrenset område på østsida av elva, er utført ved hjelp av Brøyt X-graver og Borros boremaskin. Den øvre delen av forekomsten er undersøkt og inneholder omlag 10 m grusig sand og sand over finere sand og silt.
Antatt behov 300-500 l/t mot utjevningsmagasin. Grunnvannsforsyning vanskelig, alternativt inntak fra Timslandstjern.
Det er gjort CP og Transient EM-målinger i et ca. 1km2 stort område vest for Gjersvikforekomsten i Røyrvik. Hensikten var å påvise tilleggsmalm i forekomstens nærområde for å forlenge den igangværende gruvedriften.
The eclogite province of W.Norway is subdivided into 8 geographic regions. The three southernmost of these regions - Holsnøy, Dalsfjord and Førdefjord, are surrounded by large areas without known eclogites, while the regions from Nord-fjord and northwards form parts of a large eclogite province. The rutile content is generally 1-2%; 3-4% rutile or more occur within some eclogites in the Holsnøy (Hordaland), Dalsfjord and Førdefjord (both Sogn and Fjordane) regions.

Pages