Content type

Topic

Year published

Publication type

County

11081 results

Det nasjonale aktsomhetskartet for radon viser hvilke områder i Norge som kan være mer radonutsatt enn andre. I områder markert med «høy aktsomhet», er det beregnet at minst 20 % av boligene har radonkonsentrasjoner over øvre anbefalte grenseverdi på 200 Bq/m3 i første etasje. Kartet er basert på inneluftmålinger av radon og på kunnskap om geologiske forhold. I noen områder i Norge er mange boliger målt for radon, i andre få eller ingen. Dette kartet er utviklet ved at kunnskap om andel høye radonkonsentrasjoner i boliger som ligger på kjent geologi er overført til andre områder med tilsvarende geologiske forhold. 

I 2016 ble det startet et nytt forskningsprosjekt ”Skredvifte: prosesser og kompleks morfologi”, som er finansiert av NVE.
Hovedmålet med prosjektet er å lage et nytt 1:1 million berggrunnskart over Norge, det vil si et kart i A0-størrelse og målestokk 1:1 million, som viser hovedtypene av berggrunn i hele landet.
Første møte i prosjektet 'pliosen fjernforbindelse mellom klimaet i Arktis og monsunberørte asiatiske områder' fant sted på National Center for Antarctic and Ocean Research (NCAOR) i Vasco-da-Gama i Goa 16.-18. januar 2017.
All tilgjengelig informasjon om de viktigste metall- og diamantforekomstene i Arktis, nord for 60. breddegrad, er samlet og gjort tilgjengelig. Norges geologiske undersøkelse (NGU) har ledet arbeidet, som har omfattet åtte land i nordområdene.
Vår geologiske arv, i betydningen steder som i kraft av å vise geologiske fenomener, prosesser eller ressurser, formidler geologi som vitenskap eller grunnlag for biosfæren og menneskets utvikling og kultur.

Grus- og pukkapplikasjonen er et digitalt kart- og registersystem over de fleste grus- og pukkforekomster og uttakssteder i Norge for utnyttelse som råstoff for bygge- og anleggsvirksomhet. I databasen lagres opplysninger om forekomstenes viktighet på bakgrunn av beliggenhet, avgrensning, arealdisponering, volum og massenes kvalitet til byggetekniske formål. I tillegg finnes informasjon om massetak på forekomstene og driftsforholdene i disse. Basen inneholder både areal og punktregistreringer.

På denne siden finner du i all hovedsak våre innsynsløsninger, men du finner også løsninger som gjør deg i stand til å søke i databasene våre og lenker til metadata.
Vesentlige endringer i jordas landskap og interne struktur skjer langs aktive plategrenser, hvor langsomme konvergente bevegelser fører til deformasjon av tektoniske plater.
Young Trondhjemites 2017 er andre utgave av en konferanse for unge forskere i geofagmiljøet i Trondheim.
Vår mangfoldige natur består av vårt biologiske mangfold, landskapsmessige mangfold og vårt geologiske mangfold. I likhet med det biologiske mangfoldet, har det geologiske mangfoldet en rekke viktige bruksområder.
Noregs geologiske undersøking (NGU) er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressursar, lausmassar og grunnvatn.
Over 10 000 bilete ligg i dag i NGU sitt fotoarkiv. Fleire av dei har stor historisk og geologisk verdi, og alt er åpent og gratis tilgjengeleg. Du kan òg finne flotte fotoseriar på NGU sin Flickr-konto.
Tenk deg at du er ute i naturen, og byrjar å diskutere geologi med turkameraten. De tar opp mobilen og finn eit kart som fortel kor de står, og de får opp eit tredimensjonalt bilete av geologien akkurat der.
Kvarts er et vanlig bergartsdannende mineral som har en rekke ulike bruksområder.
- Norge har store områder med mye uoppdaget havbunn. Områdene må kartlegges, sikres og tas godt vare på, sa fiskeri- og kystminister Helga Pedersen under åpningen av den første MAREANO brukerkonferansen.
For første gang i Norge utprøves radar til overvåking av ustabile fjellsider. Det skjer i Tafjord i Møre og Romsdal. Dersom utstyret fungerer tilfredsstillende, kan den kontinuerlige overvåkingen starte våren 2004.
Når grunnen er ustabil under Bjørvika i Oslo og Bryggen i Bergen, veks behovet fram for geologiske undersøkingar i byane. No er NGU klar for å gjennomføre si første urbangeologiske kartlegging.
Jeg skal utrede alternative energikilder til et borettslag og lurer på om dere kan hjelpe meg med informasjon om grunnforhold i området og hvilke muligheter som finnes. Prosjektet foregår i Åsane utenfor Bergen.
Nå starter jakten på gull og andre mineralressurser i Nord-Norge. Geofysiske målinger fra fly og helikopter over til sammen 25.000 kvadratkilometer i Nordland, Troms og Finnmark utgjør første del av storsatsingen.
Hva er den geologiske arven vår? Og hvordan skal vi få folk som er interessert i natur til å få opp øynene for den historien geologien forteller?
NGU samarbeider med NTNUs Senter for fremragende forskning AMOS og andre relevante forsknings- og industrimiljøer i Norge og internasjonalt for å videreutvikle NGUs metodikk for kartlegging av havbunnen.
Geoparker, turisme og undervisning. Det er de tre stikkordene når NGU nå har samlet interessegrupper for å forvalte den norske geoarven gjennom et geoparknettverk.
Det finnes en rekke metalliske grunnstoffer som verken kan klassifiseres som jern- og jernlegeringsmetaller, basemetaller, energimetaller eller edelmetaller.
Pumping og drenering av grunnvann i våre byer kan skape store problemer. Når grunnvannstanden senkes, kan jordmassene bli komprimert og bygninger som er fundamentert på setningsømfintlige masser kan bli skadet.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) skal i august og september gjennomføre fly- og helikoptermålinger over Ramsåbassenget og nordlige deler av Andøya.
Nå er de første områdene på Tromsøflaket kartlagt. Tydelige spor etter drivende isfjell på havbunnen viser at den har endret seg lite etter at isdekket forsvant for mer enn 10.000 år siden.
Da Stjørdalselva grov seg gjennom et smalt eid av sand og avsnørte den største elvesvingen i dalen, fikk det store konsekvenser, forteller forsker Harald Sveian: Storgården Husby mistet makt og innflytelse i dalføret.
Norge skal levere sunn sjømat fra noen av verdens reneste kyst- og havområder. Norsk mineralnæring skal være blant verdens mest miljøvennlige. Kan det forenes?
NGU har ansvaret for den kvartærgeologiske kartleggingen av Norge. Dette innebærer å få oversikt over løsmasser og yngre geologiske spor som kan knyttes til perioden kvartær (siste ~2,5 millioner år).
Store deler av Midt- og Sør-Norge har lite grunnvann. Høsten har så langt ikke bidratt til å heve grunnvannsspeilet etter tørkesommeren.
Fakta om miljøet under havoverflaten - og det som påvirker dette miljøet - er samlet på ett kart. Det nye marine kartet rundt øya Jøa i Nord-Trøndelag er det første i sitt slag her i landet.
Ny versjon av WMS-tjenesten for Marine naturtyper er nå klar til bruk.

Tjenesten er relatert til grunnvann i Norge. Grunnvann er en skjult geologisk ressurs som forekommer under bakken i løsmasser og fjell. Kun under visse forhold kan grunnvann observeres på overflaten i form av naturlige oppkommer som kilder eller myr. Ellers er kunnskap om grunnvann begrenset til observasjoner under bakken (f.eks. i grotter, gruver, tunneller mm.) eller fra brønner. De viktigste grunnvannsressursene i Norge finnes i løsmasser. En sentral systematisk innsamling av opplysninger fra grunnvannsbrønner i Norge begynte i 1951 da NGU etablerte Vannboringsarkivet. Økt behov for grunnvann førte til økt aktivitet innen brønnboring og ressurskartlegging i perioden etter ca 1965. Forskrift om oppgaveplikt ved brønnboring og grunnvannsundersøkelser trådte i kraft 1. januar 1997 og omfatter rapporteringsplikt til NGU. Den nasjonale grunnvannsdatabasen GRANADA ble åpnet som en karttjeneste på Internett i mai 2004.

Nye resultater om både koraller og spor etter isfjell fra områdene som er kartlagt i Barentshavet og Norskehavet kommer i fokus 1. november.
PCB-nivåene i miljøet på Svalbard har dokumenterte skadevirkninger på flere dyrearter. Overalt hvor det er undersøkt finnes det helse- og miljøfarlige stoffet.
Ny versjon av WMS-tjenesten for Skredhendelser er nå klar til bruk.
Bare i 2010 er det identifisert nye 14 mineral i Norge. Dei er blant oppdateringane i den reviderte utgåva av Norges mineraler, ført i pennen av fyrsteamanuensis Rune S. Selbekk frå Naturhistorisk museum. 
Kan dere forklare hvordan Gløshaugenplatået (og Sundlandsskrenten) er blitt dannet? Er "Dødens dal" en rasgrop og i så fall hvor gammel er den? Områdene er en del av NTNU (Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet) i Trondheim.
Dypt under vannoverflaten skjuler det seg et landskap med fjell og daler. Takket være moderne teknologi er det mulig å kartlegge disse med stor nøyaktighet, og å vise marine landformer med bare noen få meters utstrekning.

Pages