Content type

Topic

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

11780 results
Rapporten er en sammenstilling av betraktninger knyttet til verdifastsettelse av mineralforekomster. Bakgrunnen er at skattemyndighetene har begynt å interessere seg for fomuebeskatning av ulike typer mineralske råstoff. Denne internrapporten drøfter først og fremst verdifastsettelse knyttet til malm- og industrimineralforekomster, men spørsmålet mer også aktuelt når det gjelder byggeråstoff og naturstein.
Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Rogaland fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse er sand-, grus- og pukkforekomstene i fylket vurdert. Formålet med prosjektet har vært å foreta en klassifisering av naturlige byggeråstoffer for å gi planleggerne et bedre bakgrunnsmateriale i arbeidet med forvaltningen av disse ressursene.
Etter henvendelse fra Lærdal kommune har NGU undersøkt mulighetene for uttak av grunnvann i løsmasser til kommunal vannforsyning ved Haugsbakken i Lærdal. Undersøkelsene har omfattet to boringer 34 og 35 m dyp. Boringene viser at løsmassene har god vanngjennomgang og at det er gode muligheter for grunnvannsuttak. Vannkvaliteten er undersøkt ved analyse av sju grunnvannsprøver.
(Forkortet) Ved NGU-Lab er det utført uorganisk kjemiske analyser av sjøbunnsprøver samlet inn av NGU i 1999 (tokt 9904). Analysene er utført etter akkrediterte metoder. Utvelgelse av analyseprøver ble foretatt av prosjektleder Henning Jensen under Hovedprosjekt for Maringeologi ved NGU.
I forbindelse med Nesset kommunes planlegging av vannforsyning fra fjellbrønner har NGU utført VLF-målinger ved Meisalstranda, og VLF- og refraksjonsseismiske målinger ved Ranvik. Ved Meisalstranda ble det påvist to soner hvor topografien indikerer at anomaliårsaken trolig er sprekkesoner. Ved den vestligste sonen indikerer både topografi og måledata at overdekket kan være av betydelig mektighet.
Tre områder med båndet gneis og en granitt ved Kvitneset er kartlagt. Blokk er tatt ut fra alle 4 lokalitetene for å undersøke brukbarhet som naturstein. Det konkluderes med at ingen av prøvene er egnet til dette formålet, dels på grunn av kvalitet og dels på grunn av størrelse. En båndet gneis ved Nosholten er utmerket som murstein til tørrmuring i uteanlegg.
The report contains an economic geological evaluation of the marble deposits in the Salsbruket area. The key market for the Salsbruket marble is considered to be as a filling and coating pigment in the paper industry, and emphasis is given to this application in considering the viability of each deposit.
Frie emneord: Setningsproblematikk ; Tunnelbygging ; Vannlekkasje Rapporten som er kvalitetssikret har til hensikt å vurdere faren for miljøkonsekvenser som følge av vannlekkasje i forbindelse med jernbanetunnel- bygging mellom Hommelvik og Hell. NGU mener rapporten dekker godt de viktigste ingeniørgeologiske problemstillinger som kan oppstå i forbindelse med tunnelbyggingen. NGU støtter også rapportens konklusjoner og anbefalinger.
I perioden 1992-1996 utførte NGU, Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen, i samarbeid med andre institusjoner, fem maringeologiske prøvetakingstokt med M/S Håkon Mosby og M/S Michael Sars i den norske delen av Skagerrak og Nordsjøen. Formålet med toktene var å ta kjerneprøver til miljøgeologiske, sedimentologiske og geotekniske/sedimentfysiske studier.
Bruk av varmepumper basert på opp-pumpet grunnvann til varme- og kjøleformål er lite brukt i Norge. I samarbeid med NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) har NGU (Norges geologiske undersøkelse) laget et kart over grunnvarmepotensialet i løsmasser i Elverum. Kartet er laget på bakgrunn av eksisterende data som kvartærgeologisk kartlegging, geofysiske målinger, grunnvannsundersøkelser og resultater fra HYDRA-samarbeidet (forskningsprogram om flom initiert av NVE i 1995).
For vurdering av mulig gjenåpning av gruva ble det sommeren 1998 utført et omfattende borprogram i Bleikvassli for påvisning av eventuell ny malm langs hovedmalmens vestflanke. NGU fikk i oppgave å teste om en ved bruk av CP-målinger kunne følge mineraliserte nivåer og strukturer fra borhull til borhull, og dermed ha en bedre styring på boringene. I motsetning til tidligere CP-målinger i gruveområdet har årets målinger vist at bruk av CP-målinger gir nyttig tilleggsinformasjon.
Ved Bøla er det planlagt bygging av ny kafe med innlagt vann og sanitæranlegg. NGU har undersøkt muligheten for å utnytte de lokale løsmassene som infiltrasjonsmedium for avløpsvannet fra kafeen. Det finnes ikke løsmasser i området som er egnet som resepient for avløpsvann. Den eneste aktuelle løsmasseavsetningen i området er en strandavsetning, men undersøkelsene viser at den har for liten mektighet over grunnvann og finkornige tette masser.
I forbindelse med en regionale blokkleting innen grønnskiferområdet langs Stuoravassdraget mellom Hyolithussonen og Kautokeinoelven (GM Rapport nr. 254 A) ble det bragt inn prøver av tre blokker fra Gæssemaras. Prøvene besto av en sterkt breksiert albittfels hvor det i sprekkene var utfelt kobberkis og ankeritt. Prøvene var relativt rike, og det ble derfor besluttet å utføre en mer detaljert blokkleting på Gæssemaras. Det ble funnet i alt 127 blokker.
Hensikten med boringene var å undersøke den kjente kobberforekomst på grunnlag av foreliggende geofysiske anomalier. Det ble boret 10 hull av samlet lengde ca. 780 meter.
Kalkspatmarmoren oppe på Fjelldalsheia, syd for tettstedet Fjelldal, dekker store arealer. Rekognoserende undersøkelser utført sommeren 1997 indikerte at marmoren er av en kvalitet som gjør den interessant for en industriell utnyttelse.
Det henvises til NGU Rapport nr. 254/B over de undersøkelser som i 1959 ble utført i det samme område. Foreliggende undersøkelse tok sikte på å føre undersøkelsene videre. Det ble foretatt detaljert blokkleting som førte til nye funn av malmblokker. Videre ble det foretatt magnetiske målinger samt geolgiske undersøkelser.
As a commissioned project for NOR Engineering AS/Bremanger Aggregates AS NGU has made a preliminary examination of Devonian sandstones in an area to the west of Gulestø in Bremanger municipality. NGU has collected and analysed a number of samples from this area. The area appears to be interesting on the basis of earlier analytical results in the neighbourhood, and because the natural conditions are appropriate for establishing a large coastal aggregate quarry.
Befaringen ble foretatt i oppdrag for herr Herbrand Haukeli, ved overretts- sakfører Rønhaug Kongsberg. Hellebergarten ved Haukeli i Flesberg har en gunstig beliggenhet for bryt- ning, men helletykkelsen er for stor til regulær drift. I kvartsskiferbrudd er det vanlig at man i noen utstrekning benytter heller av 4-5 cm tykkelse til murstein (til forblendingsmurer), men hellene i Flesberg synes også å være for tykke til dette formål.
1). Vannforsyningen i Irak er dårlig og blir dårligere. Vannforsyningens tekniske standard var relativ høy før 1991, følgelig er tilgang på teknisk passende hjelpemidler nødvendig for driften. 2) Ledningsnettet ble drastisk ødelagt i Bagdad under bombingen. Fornyelse av vannverkene og ledningsnettet stoppet opp 1991. 3) Vannverkene mangler utstyr og reservedeler, kjemikalier og vedlikehold, og kvalifisert personell forsvinner til privat sektor, eller ut av landet.
Forkortet sammendrag. I samarbeid med Våler kommune har NGU utført georadarmålinger i området rundt grunnvannsbrønnene for Braskereidfoss vannverk. Hovedområdet er begrenset til maksimum 500 m fra brønnene, men i tillegg er det målt et 1 km langt profil 750-1000 m nordafor. Målingene omfatter totalt 12 profiler med samlet lengde vel 4 km. Formålet var å kartlegge løsmassefordelingen og grunnvannsforholdene for å få et bredere grunnlag for vurdering av sikringssoner rundt brønnene.
A total of 421 military units were built at 275 sites in Lithuania during the years of Soviet occupation. These units had an important influence on the environment of the country as many of the sites were contaminated by oil products, organic materials and chemicals. After the withdrawal of the Russian army it was necessary to urgently evaluate the extent of military pollution in order to assess possible future use of the sites for defence and/or non-mili- tary purposes.
NGU har i samarbeid med UiB høsten 1996 utført georadarmålinger på en del flomutsatte områder nær Glåma i kommunene Åmot, Elverum og Åsnes. Formålet med målingene var å kartlegge lagdeling, mektighet og sammensetning av løsmasser langs vassdraget, og å se på variasjoner i sammensetning både lokalt og mellom de ulike områdene. Denne rapporten er begrenset til målingene i Åmot kommune og omfatter 7 profiler med samlet lengde nær 2,2 km.
An international team consisting of scientists from the Geological Survey of Lithuania, the Geological Survey of Norway, the Canadian Department of National Defence and the Norwegian Defence Research Establishment were awarded a NATO Scientific Affairs Division Grant for the development of a methodology for investigation of soil/groundwater contamination at former military sites in Lithuania. The results of part two of this study concerning radiological aspects are presented in this report.
På oppdrag av bedriften Norsk Wallboard i Vennesla har Norges geologiske undersøkelse (NGU) gjennomført en kartlegging av kreosotforurensning på bedriftens område. Arbeidet hadde som formål å fastslå: utbredelse og nivå av forurensningen, grunnforholdenes innvirkning på situasjonen, og hvilke konsekvenser dette vil ha for miljøet og eventuell forurensning til Otra. For å avklare forurensningssituasjonen er det gravd 14 grøfter.
I samarbeid med Gulen kommune har NGU utført undersøkelser/befaringer av to blokksteinslokaliteter i kommunen. Undersøkelsene ble konsentrert om en rød og grønn øyegneis ved Soleibotn nær Eyvindsvik. Bergarten ble kartlagt og små blokk ble tatt ut for tekniske tester. Bergarten har gode sageegen- skaper, men tar polering litt dårlig på grunn av at biotittglimmer har en tendens til å bli revet ut under siste poleringstrinn.
Som en videreføring av GiN-prosjektet i Nord-Trøndelag fylke ble det i 1993 foretatt oppfølgende grunnvannsundersøkelser i Levanger kommune. Undersøkelsene viste at israndavsetningen mellom Hoklingen og Movatnet kunne være aktuell som framtidig vannkilde til Levanger vannverk som har et vann- behov på 150 l/s. NGU utførte etter ønske fra Levanger kommune ytterligere undersøkelser langs Hoklingen senhøstes 1996.
Statens Vegvesen i Møre og Romsdal planlegger bygging av en undersjøisk tunnel, kalt Averøytunnelen, mellom Stavnes i Averøy kommune og Tjørnvikneset-Klubb- neset i Kristiansund kommune. I denne sammenheng har Norges geologiske under- søkelse foretatt en regionalgeologisk vurdering av forholdene i området for den undersjøiske tunnelen.
I forbindelse med Eid kommunes hovedplanarbeid er mulighetene for grunnvanns- uttak til drikkevannsforsyning i Heggjabygda blitt vurdert. Undersøkelsene kom inn under NGU's vannprogram, vannforsyning Sogn og Fjordane som et samarbeids- prosjekt med Eid kommune. Det ble ikke påvist egnede løsmasseavsetninger for større uttak av grunnvann. 3 alternative borpunkt i fjell er foreslått øst for Frislid. Borhullene krysser ulike sprekkesoner og bør bores ned til 80-100 m dyp.
Ved Frya industrifelt er det ønsket en ny grunnvannsbrønn. Undersøkelsene som ble utført høsten 1996 viser at det er mulig å anlegge en rørbrønn med en ønsket vannkapasitet på ca. 1 500 l/min (25 l/s).
For å kartlegge gunstige soner for joding av de elektriske anleggene knyttet til det nye Funna Kraftverk i Meråker, har NGU utført resistivitetsmålinger (elektriske motstandsmålinger) langs den nye utløpstunnelen.
I samarbeid med Solund kommune har NGU utført undersøkelser/befaringer av fem blokksteinlokaliteter i kommunen. Undersøkelsene ble konsentrert om ulike varianter av konglomerat samt en grønnsteinsbreksje. Små blokk ble tatt ut for tekniske tester og til visning for kjøperinteresserte. Bergartene er forholds- vis lett å sage, mens poleringsegenskapene er noe dårligere på grunn av store hardhetsvariasjoner.
Nordland Fylkeskommune ønskjer ein oversikt over undersjøiske sand- og grus- ressursar som basis for tildeling av opptakskonsesjonar. Det er gjennomført eit skrivebordsstudium for å finne slike moglege undersjøiske kalksand-, sand- og grus ressursar i Nordland fylke.
Alle isotopene Sc45, Y89, La139, Ce140, Pr141, Nd143, Nd146, Sm147, Sm149, Sm152, Eu151, Eu153, Gd157, Gd158, Tb159, Dy161, Dy164, Ho165, Er166, Er167, Tm169, Yb172, Yb173, Yb174, Lu175, Th232 som inngikk i denne undersøkelsen har lineære kalibreringskurver i konsentrasjonsområdet 0-10 000 ppt. Deteksjonsgrensene er bestemt ut fra 3 standardavvik til blank prøve (Milli-Q vann).
Førtiseks grunnvannsprøver samlet under NGU prosjektet Nasjonal kartlegging av grunnvann fra fast fjell, ble analysert for å bestemme fluoridinnhold. Resultatene fra analyse ved ionekromatografi (IC) og ved ionesellektiv elektrode (ISE) ble sammenlignet. For de fleste prøver, ga analyse ved ISE litt høyere fluoridinnhold enn ved IC analyse: gjennomsnittverdi for (F)ISE/(F)JC var 1.26, med standardavvik 0.32.
Det er tidligere påvist at filtrering av vannprøver gjennom ikke forvasket kvantitativt filterpapir har en målbar påvirkning på pH, ledningsevne, klorid og sulfat (Banks, 1997). I denne rapporten beskrives arbeid som ble utført etter av NGU-Lab fikk en forespørsel om måling av bl.a. alkalitet i vann- ekstrakter, hvor filtrering bør utføres pga et stort innhold av fine, syre- løselige partikler.
Filtrering av vannekstrakter fra jordprøver som en del av prepareringsprosessen kan ha noen fordeler når det gjelder redusert prepareringstid, lettere og mer effektiv klargjøring, begrenset mulighet for videre kjemiske eller biologiske reaksjoner (særlig med ferske jordprøver). For at filtrering kan brukes, må dette ikke påvirke parametre som ønskes analysert.
Sommeren 1996 utførte NGU grunnvannsundersøkelser i løsmasser i Frafjord, Gilja og Ålgård i Gjesdal kommune som har omfattet georadarundersøkelser, boringer og kjemiske analyser av vannprøver. Undersøkelsene viser at det er mulig å ta ut grunnvannsmengder tilsvarende vannbehovet i Frafjord og på Gilja. Begge steder anbefales det prøvepumping av fullskala brønner for å avklare grunnvannets kvalitet og kapasitet over tid før nye vannverk bygges.
Det er tidligere (1994) anlagt en skrå rørbrønn ved Storelva i Båtsfjorddalen. Kapasiteten er ca. 40 l/s. Totalt vannbehov er angitt å være ca 150 l/s. Ved Prova-undersøkelsene i 1997 ble det gjennomført geofysiske undersøkelser og boringer for å klarlegge mulighetene for å dekke dette vannbehovet ved anlegg av nye brønnplasseringer; eventuelt med kunstig infiltrasjon. Det annbefales i første omgang å anlegge en skråbrønn med antatt kapasitet 65 l/s.
Som et ledd i et samarbeidsprosjekt mellom NGU og fylkeskommunene i Vestfold. Telemark og Buskerud er det foretatt natursteinsundersøkelser av en porfyrgranitt i nordøstre del av Bamble kommune i Telemark. Forekomsten ligger rett sør for Rafnes og strekker seg over Tråkfjell. Porfyrgranitten er variabel. Vestlige deler av Tråkfjell består av mindre interessante blekrosa/grålige typer som synes uaktuelle som naturstein.
Brev: 1890/72G Vannforsyning til ca. 200 personer anbefales løst ved boring i fjell, med boreanvisning og borested. Massiv og tett granodiorittisk gneis, lite opp- sprukket, Betinget anbefaling.

Pages