354 results
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:5 000 eller 1:20 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Det er totalt registrert 38 mill.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:5 000 eller 1:20 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Etter avtale med Statens Vegvesen, har NGU utført volumberegninger av sand- og grusresservene ved Aae grustak i Hemne kommune. Videre er det gjort undersøkelser på Høgklumpmyra i Snillfjord kommune. Undersøkelsene er utført ved hjelp av seismiske undersøkelser, sonderende- og prøvehentende boring samt traktorgravde prøvegroper. Aae grustak er delt inn i soner fra A til D og volumberegnet for seg. De totale sand- og grusreservene i Aae grustak er beregnet til 190 000 m3.
Etter avtale med Hemne kommune, startet NGU i oktober 1984 undersøkelse av sand- og grusforekomsten ved Støland. Det er foreløpig skutt 3 seismiske profiler og boret 1 borhull på forekomsten. Resultatene fra disse undersøkelsene tyder på en begrenset mektighet på de soterte sand- og grusmassene, varierende fra 2 meter i øst til 5-6 meter i den vestlige delen. Et grovt volumoverslag gir på bakgrunn av dette ca. 250000 m3 sand og grus.
I forbindelse med undersøkelse av muligheten for produksjon av betongplattformer i Ofotenregionen, ble NGU engasjert av Nordland fylkeskommune, Næringsavdelingen, for å vurdere volum og kvalitet for en del utvalgte sand- og grusforekomster. Undersøkelsene er utført ved hjelp av seismiske undersøkelser, sonderboringer med Borros borerigg og sjaktgravinger i terrasseskråninger.
I slutten av 1984 ble Grusreisteret i Buskerud etablert. Tilsammen 446 forekomster med et samlet volun på 1,2 milliarder m3 ble registrert i løpet av 196 feltdøgn (NGU-rapport 84.164). Som et ledd i informasjonen om Grusregisteret foretok Hans Jørud Hansen og Knut Wolden, som har vært ansvarlige for prosjektet, en besøksrunde til alle kommunene i fylket. Den foreliggende rapport oppsummerer planleggingen, gjennomføringen og erfaringer fra disse møtene.
Som et samarbeid med Norges geografiske oppmåling har Norges geologiske undersøkelse nedfotografert og sammenstilt 31 kvartærgeologiske kart (M 1:50 000) fra Østlandsregionen til et kartutsnitt i M 1:1 mill. Kartutsnittet er senere tenkt benyttet som en del av et jordartskart over Norge som vil inngå i Nasjonalatlas for Norge.
Seismiske refraksjonsmålinger ble utført med tanke på å finne mektigheten av eventuelle nyttbare grusforekomster.
Forlengelse av borhull nr. 2 fra 216,0 til 474,7 m. Borhullskoordinatene er UTM 0315 7330 kartblad 1915 III Nannestad.
De seismiske målingene er utført i forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging og omfatter 36 profiler med samlet lengde 13,2 km. Ett profil er i Levanger, de øvrige i Steinkjer. Undersøkelsen bør sees i sammenheng med målinger inne kartblad Stiklestad i 1981 (NGU rapport nr. 1876). LØSMASSEMEKTIGHETER: Løsmassemektighetene varierer mellom 20 og 120m. I de fleste større avsetningene innen kartblad Stiklestad er seismisk hastighet rundt 2000 m/s. i nederste sjikt.
Rapporten gir en tolkning av CP-, IP-, RP- og SP-målinger nordvest for Renselvann i Røyrvik kommune. I forbindelse med et diplomarbeide i feltet ble det også utført tyngdemålinger og resultatene fra disse blir vurdert. Hensikten med de geofysiske undersøkelsene var å kartlegge forløp og størrelse av kjente kissoner, samt undersøke mulighetene for å finne nye soner. Målingene har gitt interessante anomalier og feltet anbefales fulgt opp med utvidede geofysiske målinger og diamantboringer.
Rapporten meddeler resultater fra et forprosjekt som gikk ut på å studere aktuelle geofysiske målemetoder i kartleggingen av vannførende sprekkesoner. Hensikten med prosjektet var å undersøke hvilke metoder som ga mest informasjon i forhold til kostnad, og undersøke om det kunne påvises noen korrelasjon mellom geofysiske anomalier og vanngivingskapasitet. Av de undersøkte metodene (VLF, ledningsevne, IP, SP, magnetometri og seismikk) fremstår VLF og ledningsevne som de mest anvendbare metodene.
Vannforsyning til Digranes foreslåes løst enten ved boring i fjell, eller ved utbygging av Digranesbekk, med min. vannføring 10 l/s. Behovet er antatt max. 2 l/s.
Etter oppdrag fra grunneier ble det i mai -85 foretatt elektriske og mekaniske soneringer på den sydvestlige del av Hegra-avsetningen. Hensikten var å kartlegge overmassemektighetene i området, samt på grunnlagt av resultatene foreslå en avbygningsplan for hele forekomsten. Undersøkelsen viser at overmassemektighetene i snitt er over 10 m. Avdekking er derfor lite aktuelt, og forekomsten bør avbygges i de deler hvor sand og grus opptrer i dagen.
Det er gjort bekkesediment- og bekkemoseundersøkelser av området med bergarter tilknyttet fjellkjederanden på kartblad Mållejus 1833 IV.
Under kjerneboring etter ralkforekomster i Raudbergfeltet sommeren 1984 ble det oppdaget interessante magnesittmineraliseringer i serpentinitt. BH 1C ble detaljert undersøkt med henblikk på opptreden av slike mineraliseringer. Mangesitt med mellom 1 og 2 % FeO opptrer i gehalter på ca. 20-30% i serpentinitt av betydelig mektighet som impregnasjon og stockwerk.
Det ble gjort refraksjonsmålinger på Svelvikryggen og særlig i det grunne området av Drammensfjorden umiddelbart syd for ryggen. En tok sikte på å skaffe opplysninger om løsmassenes mektighet og sammensetning. Lydhastighetene kunne ha betydning for tolkning av refleksjonsmålinger som NGU hadde gjort i tilgrensende områder.
Rapporten omhandler geofysiske målinger fra helikopter over to områder i Finnmark fylke - ett syd for Jiesjavri i grenseområdet mellom Karasjok og Kautokeino kommuner - det andre i nordenden av Anarjokka nasjonalpark, Kara- sjok kommune. Områdene dekker henholdsvis ca. 325 km2 og ca. 725 km2, og det ble tilsammen fløyet ca. 4 200 km profil. Flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 60 m og 250 m. Det ble utført elektromagnetiske målinger, magnetiske målinger og radiometriske målinger.
Rapporten beskriver rutiner som kan benyttes ved utlisting på skjerm i Block Mode. Brukeren kan bla fram og tilbake i utskriften ved angivelse av funksjonstaster. Utskriften kan også dirigeres til fil eller linjeskriver.
På forespørsel fra Finnmark fylkeskommune v/fylkesgeolog Sigmund Johnsen, har NGU vurdert alternative "bruddområder" ved Børselv, for produksjon av grovknust dolomitt til bruk som kalkingsmiddel i jord- og hagebruket i Finnmark. Bruddområdet som blir anbefalt av NGU ligger ved sjøen i området Hestnes-Børselvnes ca. 6 km fra Børselv og ca 50 km fra Lakselv. Dolomitten, som antas å være av prekambrisk alder, er overveiende blek blågrå av farge og finkornet til tett.
Etter anmodning fra Nordland fylke, Beiarn kommune og entreprenørfirmaet H. & O. Bernhardsen, undersøkte NGU våren -84 et dolomittfelt, Larsos, ved Storjord i Beiarn. Tidligere undersøkelser antyder at det i feltet finnes betydelige mengder "ren" hvit dolomitt. Våre undersøkelser ble konsentrert om to utvalgte områder av dolomittfeltet. Undersøkelsene omfattet overflate- kartlegging supplert med et sonderende diamantborprogram på totalt ca 50 m.
I Nordkalottprosjektet er det utført geokjemisk prøvetaking over ca. 2/3 av Finnmark og påvist en bariumprovins i Tana-Varangerområdet. På grunnlag av dette ble det etablert et samarbeidsprosjekt mellom Statoil og NGU for 1) å fullføre den regionale geokjemiske prøvetaking i Finnmark og 2) å følge opp geokjemiske anomalier. Rapporten gir en oversikt over dannelsesmodellen for barytt-forekomster. Disse indikerer at mulighetene for funn er tilstede i Finnmark, bl.a.
Bekkesedimenter fra Trollfjord-Kongsfjordområdet har høye Ba-verdier i grovfraksjonens tungmineralfraksjon. Prøvene er undersøkt mineralogisk ved hjelp av bl.a. røntgendiffraksjon, binokular og mikrosonde. Resultater fra disse undersøkelsene viser at bekkesedimentene fra Trollfjorddalen inneholder mineralet barytt.
I perioden 1983-1985 er Grusregisteret forandret og noe forenklet ved NGU. Denne rapporten inneholder det metodiske oppegget for registrering av sand/grus og andre masser egnet til byggeråstoffsom NGU vil følge for etablering av grusregister i resten av landet. Rapporten erstatter rapport T-521 utgitt av Miljøverndepartementet i 1981.
Halvårsrapporten gir en oversikt over virksomheten med bearbeiding og produksjon av kart i 1985. En oversikt over fylker og kommuner som blir registrert i 1985 er tatt med. Alle fylkes- og kommunerapporter om Grusregisteret fra NGU og fylkeskartkontoret er også vedlagt.
Etter henvendelse fra A/S Mona Sand & Singel er det foretatt en detaljert undersøkelse av Torperåsen m.t.p. etablering av stasjonært pukkverk i området. Hovedbergartene er granittiske gneiser med innslag av metagabbro/diabas. Disse kan anvendes til de fleste byggetekniske formål. Gneisene bør imidlertid ikke anvendes i slitelag på veier mot ÅDT > 2000. Diabasen har lokalt et noe høyt innhold av kismineraler, men bergartens mekaniske egenskaper er meget gode.
Prøver av bekkesedimenter, morene og bekkevann ble samlet inn fra 291 lokaliteter innenfor 900 km2 (Langøya). Bekkesedimenter og morene ble analysert på syreløselig del av 29 grunnstoffer (Ag, Al, B, Ba, Be, Ca, Cd, Ce, Co, Cr, Cu, Fe, K, La, Li, Mg, Mn, Mo, Na, Ni, P, Pb, Sc, Si, Sr, Ti, V, Zn, Zr). Vannprøvene ble analysert på 21 grunnstoffer (Al, Ba, Be, Ca, Cd, Co, Cu, Fe, K, Li, Mg, Mn, Mo, Na, Ni, Pb, Si, Sr, Ti, V, Zn).
Rapporten beskriver et system for registrering av posisjonsdata ved seismisk profilering. Posisjonsutstyret er MOTOROLA MRIII og brukeren får hele tiden båtens posisjon uttegnet på den grafiske skjermen på HP9836 som styrer hele systemet. De beregnede posisjonene lagres på discett for senere bruk i sammen- kobling med seismikkdata.
Med bakgrunn i arbeidet med utgivelsen av Atlas over kreftinsidens i Norge 1970-1979, er det produsert svart/hvitt-versjoner av kartene slik de er vist i atlaset. Det er også gjengitt kart over kreftformer som ikke ble tatt med i kreftatlaset på grunn av lave insidenstall og avvikende observasjonsperiode. Metoden for framstilling av kartene er beskrevet ved hjelp av en rekke FORTRAN-programmer som benytter UNIRAS-rutiner for produksjon av 8 og 8 Norgeskart per plott på Applicon-plotteren.
Kommunevis sammenslåtte bekkesedimentprøver (-18mm) fra 159 kommuner på Østlandet og i Trøndelag er analysert 3 ganger med plasmaeksitasjon (ICP) etter ekstraksjon med hhv. HNO3, kald HCI og hydroksylamin HC1+ eddiksyre, samt med XRF. Det er dokumentert frekvensfordelingskurver, korrelasjonskoeffisientsanalyse med spredningsdiagram og punktkart.
Prøvemateriale til denne kartleggingen består av aktive og uorganiske bekkesedimenter, innsamlet fra 127 lokaliteter på kartblad 2018 I Engerdal. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet (sone 32). Analyseresultatene presenteres som edb-tegnede kart i A4-format (målestokk ca. 1:200 000). Alle data er lagret på magnetbånd ved NGU.
Etter initiativ fra fylkeskommunen gjennomfører NGU storregionale geokjemisk kartlegging av hele Sogn og Fjordane fylke. I løpet av 1983 og 1984 ble det samlet inn 5 forskjellige prøvetyper fra ialt 634 lokaliteter fordelt over hele fylket. Analyseringen av prøvematerialet nærmer seg nå sin avslutning, og bearbeiding av analyseresultatene er startet opp. Rapporten viser status for prosjektarbeidet i 1985. Resultatene vil bli offentliggjort i en sluttrapport mot slutten av 1986.
Rapporten omtaler et samarbeidsprosjekt mellom NGU og Tromsø Telemetristasjon innen satellittfjernmåling. Data fra Thematic Mapper (TM) instrumentet ombord på Landsat 5 er anvendt i en lineamentstudie av to områder på Fosen-halvøya samt et område ved Verdal. Prosjektet har lagt stor vekt på å nyttiggjøre seg dataene fullt ut gjennom behandling på et større anlegg for digital bildebehandling, IIS modell 75, ved Tromsø Telemetristasjon.
Bekkesedimenter (243 stk.) med tetthet ca. 1 prøve pr. 30 km2 er samlet inn i vestlige deler av Nord-Trøndelag, og analysert på 29 elementer med HNO3/ICP. Resultatene presenteres i form av analyselister, korrelasjonsmatrise og symbolkart med frekvensfordelingskurver.
Under kvartærgeologisk kartlegging sommeren 1983 i området ved Romsdalsskaret ble det observert flere større og mindre flekker med særegen artsfattig vegetasjon. En jordprøve og en vegetasjonsprøve fra et av feltene viste høyt Al-innhold, men normalverdier for de andre elementer det ble analysert på. Ved befaring ved Kvandalssætra 1984 ble det fastslått at alle feltene der viser tegn på naturlig forgiftning. Forurensning fra industri kan ikke være årsak.
Beskrivelse av program for å lage plottefil med magetiske data fra helikoptermålingene. Det er også beskrivelse av et program for å korrigere en slik plottefil for variasjoner i det stasjonære magnetfeltet og et program for å fjerne støy (på enkeltpunkter) fra dataene.
Geokjemisk prøvetaking av morene i Finnmark fylke viser høye Au-verdier nord for Karasjok. Disse prøvene er blitt reanalysert ved NGU og viser et lavt Au-innhold. Til tross for dette, anbefales det en tettere prøvetaking av grunne jordprøver i området.
Undersøkelsen ble startet opp som et ledd i Kvartærgeologisk forprosjekt, hvor geokjemisk kartlegging samt vurdering av geokjemiske metoder og datapresentasjon, har inngått som en deloppgave. Resultatene direkte tilknyttet forprosjektet er tidligere offentliggjort (Ryghaug 1981, 1982), og ble bruk i forbindelse med utarbeidelse av utkast til stortingsmelding om løsmassekartlegging i Norge, og Norsk Kartplan 2.
Regional geokjemisk kartlegging av Finnmark fylke ble utført med en prøvetetthet på 3 prøver pr. 100 km2. Kartleggingen avdekket en hittil ukjent Ba-provins i sørvestre del av Varangerhalvøya. Ba-anomalien ble fulgt opp ved en tettere prøvetaking av bekkesedimenter i området.
I metasedimenter like over grunnfjellet i Mjønesskardet er det påvist en rekke stratabundne Pb-Zn-Cu mineraliseringer. Mineraliseringene er i tilknytning til 1-10 m mektig og opptil 1-2 km lange rustsoner. De består av sølvholdig blyglans, sinkblende, kobberkis, magnetkis og svovelkis. De rikeste mineraliseringene opptrer i tilknytning til foldeknær (m-skala).

Pages