Content type

Topic

Year published

542 results
Tilgang på rent og klart drikkevann fra brønner er avhengig av riktig plassering og brønnutforming. De vanligste problemer er knyttet til innlekkasjer av vann nær bakkenivået.
Med vannbehandling menes tilsiktede prosesser som endrer vannets fysiske, kjemiske eller mikrobielle sammensetning. Målet med behandlingen er å sikre at vannet er hygienisk betryggende, klart og uten framtredende lukt, smak eller farge.
Grunnvann brukes i stadig flere drikkevarer som selges på flaske. Det er forskjell mellom naturlig mineralvann, kildevann og drikkevann. Mattilsynet fører tilsyn med produksjon av vann på flaske og må godkjenne grunnvannet for bruk på flaske.
Fluorkonsentrasjonen i mer enn 15% av drikkevannsbrønner i fastfjell i Norge er så høy at vannet kan skade tenner under dannelse, spesielt hvis barn far i tillegg fluoridtabletter eller bruker tannkrem tilsatt fluorid.
Forskerne er ikke i tvil om at jorden er blitt varmere. For Norge viser beregningene at fremtidens klima vil gi mildere vær og mer kraftig og hyppig nedbør. Hva vil dette bety for grunnvannet i Norge og hvordan vil det påvirke oss?
Høye konsentrasjoner av kalsium og magnesium i grunnvann, eller vannets hardhet, kan gi bruksmessige problemer i for høye konsentrasjoner.
Slik er variasjonen i konsentrasjon av det giftige metallet kadmium i jord i Nord-Norge. Data fra sørlige deler av Norge er ikke samlet inn. Nivåene i Skandinavia, og spesielt i Norge, er svært lave sammenlignet med de sørlige delene av Europa.
The conference in Tønsberg gathers petrologists, mineralogists, sedimentologists, economic geologists and mining and processing engineers having one study object in common: quartz.
Aktsomhetsområder for jord- og flomskred viser potensielle utløpsområder for alle typer løsmasseskred bortsett fra kvikkleireskred og store flomskred i slake elveløp.
Et moderne samfunn har behov for store mengder mineralske råstoffer for å fungere. Det meste av dette må i overskuelig framtid utvinnes fra berget.
 
Geofysiske målinger benyttes ved ressursundersøkelser (malmer, industrimineraler, grunnvann og grunnvarme), miljøundersøkelser, ingeniør-geologiske undersøkelser og geotekniske undersøkelser.
NGU har lansert et flymagnetisk rekartleggingsprogram av Norskehavet og Nordsjøen med midler fra petroleumsindustrien og statlige institusjoner.
Statlige programmer for kartlegging av kvikkleire har funnet sted siden 1980. For tiden er det NVE som har ansvaret for denne kartleggingen og er Nasjonal Skredetat. NGU bistår NVE i kartleggingen.
EUs Vanndirektiv, med det underliggende Grunnvannsdirektiv, er det viktigste direktivet EU kommisjonen har innført for å bedre vannmiljøet i Europa.
Det å ha kjennskap til det kjemiske miljøet vi omgir oss med er viktig i mange sammenhenger, eksempelvis i fylkenes og kommunenes arbeid med utarbeiding av reguleringsplaner.
Behovet for nye geofysiske høykvalitetsdata er avgjørende for leting etter både mineralressurser, og olje og gass.
NGU har siden 2014 etablert nyhetsbrev for norske geoparker. Fra og med 2018 sendes disse ut gjennom en leverandør for å ivareta reglene rundt personvernforfordningen (GDPR).
I NGUs årsmeldinger finner du korte temabaserte sammendrag av virksomheten vår siste år. Hvert år sammenstiller vi også en liste over vår produksjon av rapporter, kart, bøker og vitenskapelige artikler:
Her har vi samlet spørsmål og svar om InSAR.
Her kan du se hvor høyt havet gikk etter siste istid. Marin grense Norge rundt er en av NGUs nettjenester. – Informasjonen er nyttig i arealplanlegging og kvikkleirekartlegging.
På grunn av Norges spesielle geografiske forhold, med dype fjorder som trenger mer enn 100 km inn i det alpine landskapet, er fjellskred den typen skred som hyppigst har forårsaket katastrofale hendelser.
«Visste du at...» er konkrete eksempler på hvordan mineralressurser bidrar til vår hverdag. Du kan lese teksten her eller laste ned hele brosjyrene som en PDF ved å klikke på bildene av dem. Bildene av de ulike steinene er ikke klikkbare.
Geotermisk energi er definert som energi lagret i form av varme under Jordas faste overflate.
Urbane sentrumsområder kan bestå av opp til 100 % tette flater, som f.eks. parkeringsplasser, veier, fortau og hustak. Disse tette flatene har ikke mulighet å infiltrere vann ved kraftig nedbør.
Grunnvannskvaliteten bestemmes i stor grad av geologien. Det finnes naturlige stoffer i grunnvann som kan gi bruksmessige problemer eller påvirke vannets smak, lukt og utseende. Forurensning kan skape problemer for drikkevannet.
Fordrøyning er en prosess hvor regn-, flom- eller spillvann holdes tilbake for å dempe og forsinke avrenning til områder som ligger nedstrøms. Dette kan forebygge flomskader.
Vannmengde og vannkvalitet i brønner varierer og er avhengig av bruksbehov. Forundersøkelser gir en indikasjon om hva en kan forvente i løsmasser. For fjellbrønner er det ikke mulig å foreta forundersøkelser.
Kva er mikrobiologisk vasskvalitet?
Geokjemiske kart er produkt av en rekke forhold: Formål, område, prøvetakingsmedium, prøvetakingstetthet, prøvepreparering og analyse, kvalitetskontroll og kartframstilling, tilgjengelige ressurser.
Vårt geologiske mangfold bidrar til naturopplevelser. Dette gjenspeiles også i arbeidet med å ta vare på viktige deler av klodens natur- og kulturarv, både nasjonalt og internasjonalt.
Noen steder har en så spennende geologisk historie å fortelle at den utgjør et reisemål i seg selv. UNESCO har siden 2015 støttet og koordinert utnevnelsen av Globale Geoparker.
På UNESCOs generalkonferanse den 17. november 2015 ble et nytt internasjonalt program – Internasjonal Geoscience and Geoparks Programme (IGGP) – vedtatt.
Den 16. juni 2014 samlet deler av det norske geofagmiljøet seg i Norsk komité for geoparker og geoarv. Komiteens representanter kommer fra følgende institusjoner:
Det finnes mange lokale initiativer som kalles geoparker, fordi tittelen ikke er beskyttet. Noen av dem kan i framtiden bli UNESCO globale geoparker, andre kan bli nasjonale geoparker som kalles Norske Geoparker.
UNESCOs verdensarvkonvensjon ble opprettet i 1972. Det mest kjente resultatet fra denne opprettelsen er lista over verdens kultur- og naturarv.
NGU må videreføre sin faglighet, kvalitet og relevans som leverandør av geologiske data. Samtidig må NGU i større grad konsentrere virksomheten om kjerneoppgavene.
NGU kartlegger Norges berggrunn og har ansvar for den nasjonale berggrunnsdatabasen. Berggrunnskart er tilgjengelig på nett og kan bestilles som trykte kart.
Oksygenfattig grunnvann fra berggrunnen kan inneholde høye konsentrasjoner av jern og mangan. Ved tilgang på luft kan jernet felle ut, ofte ved hjelp av biofilmdannende jernbakterier slik at rustknoller dannes i for eksempel drikkevannsledninger.
Mange kjemiske og fysiske prosesser bidrar til grunnvannets kvalitet. Alt grunnvann har vært nedbør og er derfor påvirket av nedbørskjemi. Ved lang nok oppholdstid og gode filtreringsegenskaper i grunnen, kan grunnvann drikkes uten videre rensing.

Pages