380 results
Seismiske målinger har tidligere påvist store løsmassemektigheter i Gauldalen. Tyngdemålingene i Gaulosen-området er utført for å se på tyngdeeffekten av de mektige avsetningene. Målingene omfatter 39 observasjonspunkter hvorav 24 er plassert på løsmasser langs et profil på tvers av dalføret, mens de øvrige er plassert på fjell nord og sør for dalen. Målingene indikerer at løsmassene forårsaker en negativ tyngdeanomali på opptil 10.5 mgal.
I samarbeid med Sund kommune og NIVA har NGU utført kartlegging av skjell- sandressurser i Sund kommune, Hordaland. Denne rapporten presenterer resultatene av en stratigrafisk undersøkelse av 19 skjellsandkjerner tatt med vibrasjonsprøvetaker. Skjellsandens kvalitet og fornybarhet er vurdert.
Gol kommune har prioritert fem områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/personer/ døgn. Gol kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på over- siktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Det er muligheter for grunnvann som vannforsyning til Golsfjellet, Åsgardane, Robru, Øygardane og Rotnheim.
Rapporten gir en oppsummering av 1,5 års arbeid med NAVF-prosjekt 363.88/012 "Miljøkjemi og helse", der kommunevise rater for sykelighet av ulike typer kreft er sammenliknet med kommunevise verdier for geokjemisk sammensetning av løsmasser. Arbeidet er tidligere dokumentert i 9 fagrapporter ved NGU. Denne rapporten inneholder en oversikt over fagrapportene, hvilke metoder som er brukt og hvilke resultater arbeidet har gitt. Til slutt nevnes noen forslag til videre arbeid.
Undersøkelsen er utført for å vurdere kvalitet, volum og bruksområder av sand- og grusforekomstene innen tre takstnr. i naturreservatet. Ingen av områdene har sand og grus av en slik kvalitet og mengde at uttak for salg er aktuelt. Innen takstnr. 21 er det ca. 600 m3 masse som kan brukes til private vegformål. Takstnr.23 har de beste massene. Volumet er anslått til ca. 1700 m3. Innen takstnr. 24 er massene vurdert som mindre egnet selv til mindre private vegformål.
Oppdal kommune er ein A-kommune i GiN-prosjektet. Vurderingane byggjer på tidlegare undersøkingar samt synfaring i dei ulike områda. For dei prioriterte stadane er konklusjonen: Fagerhaug - mogeleg i lausmassar, Lønset - mogeleg i lausmassar, Svorunda/ Vognild - mogeleg i lausmassar, Driva/Tronda - mogeleg i lausmassar. For området Fagerhaug og Svorunda/Vognild er det truleg mogeleg med utnytting av kjelder, men desse må testast før endeleg konklusjon er klar.
The WEGS Working Group on Regional Geochemical Mapping held a meeting in Heerlen, The Netherlands, 27-28 May 1991. 18 participants from 10 countries discussed progress reports and plans for further activities in the Project Geochemical Mapping of Western Europe towards the Year 2000.
Horningdal kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Mulighetene for bruk av grunnvann er vurdert for områdene Kjøs, Brendefur- Haugen, Gausemel-Haugen, Tomasgard og Ytrehorn. Områdene er prioritert av kommunen, og vurderingene er gjort på grunnlag av eksisterende kart og rapporter. I området ved Kjøs og Gusemel-Haugen kan det være mulig å dekke vannbehovet ved boring i fjell. I områdene Brendefur-Haugen, Gausemel-Haugen og Tomasgard er det muligheter for uttak av grunnvann fra løsmasser.
Rapporten gir en oversikt over samtlige forekomster av Industrimineraler i Nord-Trøndelag og Fosen. Rapporten gir navn, forekomstnr. UTM koordinater samt en kortfattet beskrivelse av alle forekomstene. Rapporter fra NGUs arkiv og bergarkivet er også knyttet til forekomstene. Sammen med rapporten følger en diskett med et database program for PC der søk og utlisting av forekomstene kan gjøres.
Rollag kommune har prioritert 5 områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Rollag er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de priori- terte områdene som god, mulig og dårlig.
Balestrand kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Det er gjort en vurdering av grunnvannsmulighetene i Balestrand (Skåsheim), og på Kvamsøy, Torsnes, Tjugum, Nessane, og Tue. I Balestrand ønskes en vurdering av mulighetene for å nytte grunnvann som supplement til eksister- ende overflatevannkilde. Områdene er prioritert av Balestrand kommune, og vurderingene er gjort på grunnlag av skrivebordstudier av eksisterende materiale (kart, flyfoto, rappoerter).
I Kongsvinger kommune ble det i 1982 utført seismiske målinger langs 7 profiler med samlet lengde av 3090 meter. Arbeidet var et ledd i den kvartærgeologiske kartleggingen. Den største mektighet av tørr sand og grus i de målte profiler kan være 18 m, og det største dypet til fjell er trolig ca. 70 m. Et omtrent like stort oppdrag med seismiske målinger ble utført av NGU i Kongsvinger i 1981, kfr. NGU rapport nr.1871.
En skjellsandforekomst på Lysøya i Bjugn kommune er undersøkt. Overflata på forekomsten når opptil 13 moh. Mektigheten av skjellsanda er minst 7 m. 14C- dateringer viser at forekomsten er dannet i løpet av 1600 år, fra om lag 8100 til 6500 år før nåtid. Dannelsen av skjellforekomsten skjedde på mellom 20 m og 35 m vanndyp. Skjellene antas å ha blitt vasket inn av bølger og strøm og avsatt i le av fjellkollene på utsida av Lysøya.
Selbu kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Vurderingene bygger på kartmateriale, For de prioriterte stedene er det funnet: Selbustrand - mulig i løsmasser, Innbygda - mulig i løsmasser, Flora - mulig i løsmasser, Vikvarvet - mulig i løsmasser, Øverbygda - mulig i løsmasser, Dragsten - mulig i løsmasser. Det er nødvendig å utføre boringer for å få sikre konklusjoner.
Porsgrunn kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. I Porsgrunn kommune er det små muligheter for grunnvannsforsyning fra løs- masser. Bergarten Larvikitt er vanligst, og denne bergarten er en svak vanngiver. Basalt i øst og kalkstein i vest er bedre vanngivere. Bergarten i alle de prioriterte områdene Oklungen, Bergsbygda - Bjønnes og Sandøya er larvikitt, som er en dårlig vanngiver bortsett fra i enkelte forkastninger.
Notodden kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Notodden kommune har flere store løsavsetinger knyttet til vassdrag i Heddal, Gransherad og Lisleherad. Som vannkilde for Notodden by er Slidremoen, Årlifoss i Lisleherad mest aktuell for videre undersøkelser. Dominerende bergarter er granittisk gneis og kvartsitt. Ved Bolkesjø er det aktuelt med borebrønn i fjell der sannsynlig vanngiverevne kan være 0.2 - 0.8 l/s.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukk- forekomster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret for Rogaland er nå etablert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport for hver kommune. Sauda og Suldal kommuner er begge godt forsynt med sand og grus av god kvalitet. Sand- og grusvolumet er ansalått til 20,5 mill m3 i Sauda kommune og 29,5 mill m3 i Suldal kommune. Det er ett pukkverk i drift i Suldal kommune.
Bremanger kommuner er en B-kommune i GiN-prosjektet. Mulighetene for grunnvannsforsyning fra fjell er vurdert for tre forsynings- steder i Bremanger kommune; Igland, Sandvika og Rugsund/Leirgulen. Områdene er vurdert på grunnlag av eksisterende kart og rapporter. Mulighetene for grunnvann som vannforsyning er vurdert som dårlig på Igland, mulig i Sandvika og god for Rugsund/Leirgulen.
Hyllestad kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Mulighetene for bruk av grunnvann er vurdert for områdene Sørbøvåg og Hyllestad. Områdene er prioritert av Hyllestad kommune, og vurderingene er gjort på grunnlag av eksisterende kartmateriale og rapporter. I området Sørbøvåg er det gode muligheter for uttak av grunnvann fra løs- masser, og i Hyllestad er det muligheter for uttak av grunnvann fra fjell. Feltundersøkelser er nødvendig for å bekrefte/avkrefte vurderingene.
Ringsaker kommune har prioritert fire områder hvor mulighetene for grunn- vannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/ person/døgn. Ringsaker kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områden e i god, mulig og dårlig.
Totalt er det registrert 18 sand- og grusforekomster i kommunen. I tillegg er det også registrert ett uttakssted for fast fjell. Areal- og volum er beregnet innen 13 grusforekomster. Det totale volumet er anslått til 16 mill kubikkmeter. Bare enkelte forekomster ligger slik til og har et volum som gjør dem interessante med tanke på grusforsyningen til kommunen. I området ved tettstedet Berlevåg er elve- og strandavsetningene mellom Storelvdalen og Vedalen (fnr.13) en betydelig sandreserve.
Baryttmineraliseringer i sandsteiner i nedre del av Båtsfjordformasjonen er undersøkt. Feltarbeidet har hovedsakelig bestått av detaljert geologisk kartlegging i profiler, målinger med bærbar XRF-analysator og prøvetaking. Ved bearbeiding er mikroskopering og kjemiske analyser utført. Små mengder barytt er påvist både som sement og i tensjonssprekker i grå massiv sandstein. Baryttførende sandstein finnes på minst 6 stratigrafiske nivå og kan følges i en lengde av 400 m langs strøkretningen.
Rissa kommune er ein A-kommune i GiN-prosjektet. For dei prioriterte stadane er konklusjonen: Rissa - mogeleg i lausmassar, Råkvåg/Sørfjord - mogeleg i fjell, Selnes - mogeleg i fjell, Bergmyran - mogeleg i lausmassar. I Rissaområdet krevst det mykje undersøkingar for å få klarlagt om det er mogeleg med grunnvassforsyning. Foreløbige undersøkingar viser at enkelte avsetningar kan vera eigna, men dei er ikkje heilt sikre.
Ringerike kommune har prioritert syv områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 lit/person/døgn. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforysning til de priori- terte områdene i god, dårlig og mulig. Ringerike kokmkmune er en A-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.
Solund kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Det er gjort en vurdering av grunnvannsmulighetene i Kolgrov, Hardbakke, Eide, Hersvik, Hjønnevåg og Ytreøy. Områdene er prioritert av Solund kommune, og vurderingene er gjort på grunnlag av skrivebordstudier av eksisterende materiale (kart, flyfoto, rapporter) og feltbefaring.
For å belyse tilsigsforholdene mot et drikkevannsanlegg nær Dalåa ble det utført seismiske refraksjonsmålinger langs to profiler mellom gården Brenna og E75.
Grus- og Pukkregisteret er et landsomfattende EDB-basert register, etablert for å gi en oversikt over tilgjengelige ressurser og dermed gi grunnlag for en helhetlig vurdering av alle interesser knyttet til sand- og grusfore- komstene. Feltregistreringene er utført på økonomiske kartverk i målestokk 1:20 000. Resultatene presenteres i tekst, kart og tabeller. Os kommune er godt forsynt med sand og grus.
Et ca. 24 km2 stort område er dekket med geofysiske bakkemålinger (IP, RP, SP, VLF og Mag.). Resultatene av de geofysiske og geologiske undersøkelser viser at hornblendegneisene i Raitevarri komplekset generelt fører en svak diss- eminasjon av magnetkis, svovelkis, kopperkis og/eller sinkblende. Den rikeste disseminasjon opptrer langs den nordøstre flanke av komplekset hvor sulfidene danner en rekke impregnasjonssoner orientert parallelt med gneisenees folia- sjon (NV-SØ, 20-30 grader NØ).
Askvoll kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Det er gjort en vurdering av grunnvannsmulighetene på Værlandet, Flokenes, Rindstad, Høyvik og i Stongfjorden. Områdene er prioritert av Aaskvoll kommune, og vurderingene er gjort på grunnlag av eksisterende materiale (kart, flyfoto, rapporter).
Observations made on a field excursion indicate that overbank sediment exists an can be sampled in large parts of Denmark.
Fosnes kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Mulighetene for å bruke grunnvann som vannforsyning til de prioriterte stedene er vurdert med følgende resultat: Nufsfjord, Lettvika og Skjærvik- Holvik; mulig i fjell, Fosnesgrenda og Seierstad; mulig i løsmasser. Det er foreslått borpunkt for fjellboring ved Nufsfjord. Strandavsetningen nord for Fosnesgrenda bør undersøkes nærmere.
Hensikten med Grus- og Pukkregisteret er å gi en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i området. Materialenes egenskaper til veg- og betongformål er vurdert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport fra hver kommune. I Skjervøy kommune er det registrert 19 sand- og grusforekomster. Alle forekomstene er små. Kvaliteten på massene varierer, men kan sjelden brukes til annet enn fyllmasse og eventuelt veggrus til lite trafikkerte veger.
Den 13. desember 1990 ble det oppdaget en lekkasje av opp til 10.000 liter fyringsolje fra et tankanlegg ved bygning nr.14 ved Sessvollmoen militærleir. Det er funnet at opp til ca. 600 m3 av jord kan være forurenset av mineral- olje pr. 21.mars 1991. Den høyeste målte konsentrasjon er 14/g/Kg tørr masse. Oljeinnholdet ser ut til å være mindre enn massenes retensjonskapasitet, slik at det ikke forutsettes stor videre nedtrengning av oljekroppen mot grunn- vannet.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkfore- komster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret for Rogaland er nå etblert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport for hver kommune. Hjelmeland og Forsand kommuner har begge store ressurser av sand- og grus med god kvalitet egnet til ulike veg- og betongformål. Dette gir grunnlag for store årlige uttak og eksport av kvalitetsmasser til andre kommuner og regioner.
Geofysiske undersøkelser er utført som et oppdrag for Norsk Bioakva A/S. Formålet med undersøkelsene var å finne egnete områder for uttak av ferskt grunnvann fra løsmasser til fiskeoppdrettsanlegg. De geofysiske metoder som har vært anvendt er georadar, refleksjonsseismikk, kombinert elektrisk profilering/sondering og vertikal elektrisk sondering.
Grus- og Pukkeregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukk- forekomster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret for Rogaland er nå etablert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport for hver kommune. I Haugesund og Utsira kommuner er det ikke registrert noen forekomster av sand og grus og heller ingen pukkverk.
Titanrike bergarter assosiert med Bergensbuens anortosittkompleks har i de nordlige deler av Holsnøy gjennomgått en omvandling til eklogitt i kaledonske skjærsoner. Titan i den opprinnelige bergarten er bundet til mineralet ilmenitt (TiFeO3), mens det i eklogitt-utgaven er bundet til rutil (TiO2) som er vesentlig mere verdifullt. På nordlige Holsnøy er det påvist en stor forekomst med et utgående på over 100.000 m2, samt flere mindre forekomster.
Gamle og nye forekomster av naturstein (fortrinnsvis bygningsstein) på Sør- Helgeland er undersøkt. Flere av forekomstene er av bra kvalitet og kan være av industriell interesse. Fra før av kjenner en større forekomster av hvit marmor i Velfjord- og Tjøtta-området hvor det tidligere har vært tatt ut større mengder råkalk til bruk som filler til maling- og papir-industri, til jordforbedreing og til kalking av vassdrag mm.. Det har også vært tatt ut en del blokkstein av hvit marmor.
De geofysiske undersøkelsene er utført i forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging innenfor kartblad 1712 I Landesund (M 1:50 000). Foruten 5 refraksjonsseismiske profiler med samlet lengde 1,66 km omfatter målingene 3 km elektromagnetisk profilering og vel 0,8 km kombinert elektrisk profilering/sondering. Langs et 1 km langt seismikk-profil på tvers av ra-avsetningene stikker det opp en fjellrygg under nordlige halvdel med ca. 15 m løsmasseoverdekke over ryggtoppen.
The postglacial Stuoragurra Fault (SF) lies within the Mierujav'ri-Sværholt Fault Zone which is situated in the extensive Proterozoic terrain of Finnmark, northern Norway. It is a southeasterly dipping reverse fault and can be traced fairly continuously for 80 km from Skarrejav'ri south of Masi to Lævnjasjåkka northeast of Iesjav'ri. Detailed geophysical investigations and drilling have been carried out in the Fidnajåkka area 10 km to the south of Masi.

Pages