Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

686 results
NGU utførte i samarbeid med Nord-Trøndelag fylkeskommune helikoptermålinger (magnetometri, radiometri, VLF og EM) sommeren -91 over Meråkerfeltet, Nord- Trøndelag. Området strekker seg over kartbladene (1:50.000) 1721 II Essandsjø, 1721 III Tydal, 1721 IV Flornes, 1721 I Meråker, 1722 II Feren og 1722 III Levanger. Det ble målt ca. 4100 profilkilometer. Disse målingene var et ledd i kartleggingen av ressurspotensialet knyttet til massive sulfider i Meråker- feltet.
På oppdrag fra Nord-Trøndelag fylkeskommune er det etter befaring i Verdal pukkverk anslått en mulig videre driftsretning og tonnasje av forekomsten. To ulike bergartsprøver fra steinbruddet er knust ned og analysert i labora- torium. I tillegg er produksjonsknust materiale fra tidligere virksomhet testet. Analysene består av fallprøve og abrasjon. Analyseresultatene viser at materialet godtas som bære- og forsterkningslag, men det innfrir ikke krav til vegdekker med ÅDT> 5.000.
Ulykken i kjernekraftverket i Tsjernobyl den 26.april 1986 førte til radio- aktivt nedfall i Norge noen dager senere. Rapporten beskriver et nytt kart over nedfall av Cesium-137 (137Cs) etter Tsjernobylulykken i deler av kommunene Snåsa og Grong. Kartet er i målestokk 1:100.000 og er basert på helikopter- bårne gammaspektrometer-målinger utført av Norges geologiske undersøkelse i årene 1986 og 1990. Kartet er ett av fem i en serie av kart over cesium-ned- fall i Nord-Trøndelag fylke.
Spregning av veiskjæringer langs ny E6 har sansynligvis skadet en brønn med tilsig fra kalksteinsfjell. (se også rapport 80061 II, 22.10.80).
På oppdrag fra Elkem A/S ble det samlet inn bekkesedimenter fra et ca. 20 km2 stort område i Malsådalen, Verdal. Prøvene ble analysert på syreløselig kobber, sink, bly og nikkel. 2 bekker viste høyere kobber og sink-innhold enn de øvrige bekker.
Målt areal: 2749 km2. Profilavstand: 500 meter. Samlet profillengde: 5498 km. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Det ble utført elektromagnetiske og radiometriske målinger samtidig med de magnetiske. Målingene ble utført 1964. Prosjektleder H. Håbrekke.
Bekkesedimenter ble prøvetatt med en tetthet på 1 prøve per 25 km2 innenfor et område på 110,000 km2 i Trøndelag og på Østlandet (dvs. 4390 lokaliteter). Området dekker 159 kommuner. For hver kommune ble det laget en samleprøve av like volum fra alle underprøver innenfor kommunen.
De seismiske målingene skulle bidra til planlegging av Ormsetfoss kraftverk. En tok sikte på å skaffe holdepunkter for å vurdere beliggenhet og kvalitet av fjellet. Dessuten skulle en prøve å påvise morenemasser.
Over fjorden mellom Lausnes og Stamnes var det aktuelt med prosjektering av en veibru. I den forbindelse fikk NGU i oppdrag å bestemme fjellets beliggenhet langs et oppgitt profil. Fordi man umiddelbart på grunnlag av målingene kunne angi omtrent hvilke store dyp til fjell det dreide seg om i sundet, ble målingene avbrudt før en nådde Stamnessiden. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Det ble funnet løsmassemektigheter fra 10 til 80 meter.
Etter anmodning fra firmaet Nicolay Buch, Trondheim, ble det utført befaring av Kvelstad kalkfelt i Vuku 20/2-1968. Kvelstad kalkfelt ligger omlag 300 m rett syd for Kvelstad gård, som igjen ligger omlag 1 km vest for Vuku senter. Kalkbenken som forekomsten er en del av danner en steil skrent på 25-35 meters høyde. Det undersøkte området ligger fra 100 m vest til 100 m øst for et prøvebrudd. Det ble tatt en rekke over- flateprøver loddrett strøkretningen.
Frie emneord: VLF-måling NGU sine moderne helikoptermålinger inkluderer VLF-EM ("Very Low Frequency Electromagnetic") målinger. I tolkningsarbeid har flybårne VLF-målinger sjelden blitt brukt til annet enn leting etter sulfidforekomster. VLF-metoden er imid- lertid egnet til kartlegging av ledende objekter med stor strøklengde. Metoden burde derfor være egnet til å kartlegge sprekkesoner når overdekket er tynt og berggrunnen har stor motstand.
Primary and re-equilibrated mineral assemblages from the Sveconorwegian mafic intrusions of the Kongsberg and Bamble areas, Norway.John D. Brickwood, James W.
I tidsrommet 26/4-13/6-1964 ble det utført diamantboringer for Lilleberg Verk A/S i Sparbu Herred. Formålet var å undersøke en talkforekomst. Det ble boret 7 hull med en samlet lengde på 241.60 m. Det ble arbeidet på to skift. Det ble benyttet en Longyear Prospector EX bormaskin drevet med elektrisk motor for dette oppdraget. Avstanden til strømuttak var ca. 50 m. Avstanden til vann var ca. 50 m.
Ut fra sonderboringer, enkle testpumpinger og vannprøvetaking av et oppkomme, er det gitt en vurdering av mulighetene for grunnvannsforsyning til Bjørlia. Undersøkelsene bygger på kartleggingen i forbindelse med programmet "Grunnvann i Norge". Av de undersøkte lokalitetene er det beste alternativet for vann- forsyning til Bjørlia uttak av grunnvann fra et oppkomme ved Bjørlielva.
Anmodning om kalksteinsundersøkelser er gitt av Kontoret for Områdeplanlegging i Nord-Trøndelag. Periskop er tatt i bruk for undersøkelse av geologi i korte borhull. Snåsa: Det er foretatt endel undersøkelser i det store kalksteinsfeltet på sydøst- og østsiden av Snåsavannet. Kalkfeltet strekker seg fra Ålnestangen og øst til Agle. Det er vesentlig blå, finkornet kalkstein i området. De fleste befarte områder er uegnet til drift på grunn av stikk, oppsprekk- inger og ugunstig lagstilling.
Undersøkelsene er utført for firmaet Nicolay Buch A/S. Undersøkelsene tok sikte på å få klarlagt kalkens forløp såvel i horisontal- som vertikalplanet, eventuelle driftsvansker og forurensninger i kalken. Analyser av borkjerner viste at såvel CaO som MgO og uløst kan svinge noe fra meter til meter. Generelt kan man si at den nedre del av kalkhorisonten har et noe lavere MgO- og et høyere CaO-innhold enn den øvre halvdel. Etter forslag fra NGU har firmaet gått over til palldrift.
It has been possible with the aid of whole rock geochemistry to make a start at understanding the Caledonian volcanic belts in Norway, so that we can now progress beyond the stage of considering them under all-inclusive terms such as "greenstone", "basic volcanics" and other generalizations and begin to think in terms of specific magmatic types, e.g. island arc tholeiites, island arc calc-alkaline suites, ocean floor type lavas, etc..
Helikoptermålinger med full utstyrspakke (magnetisk, radiometrisk, VLF og elektromagnetisk) er utført over hele kartblad 1723 II Snåsavatnet. Profil- avstand var 200 meter og flyhøyde 60 m. Målingene var et ledd i kartleggingen av ressurspotensialet rundt Møre-Trøndelag forkastningssone. Vedlagt rapporten foreligger nedfotograferte fargekart av magnetisk totalfelt, VLF, EM Resisti- vitet (4551 Hz Coaxial) og total gammastråling. Kart i målestokk 1:50 000 og 1:20 000 kan bestilles fra NGU.
Landsat-5 Thematic Mapper (TM) data has been used to map linear structures of three areas of Trøndelag, central Norway, where offshore activities demand more information about geological structures. The aim of the project was to utilise digital TM-data through an image processing system to enhance detection and analysis of large-scale planar structural features in the bedrock of these areas.
Geologiske befaringer og kjerneboring av skiferforekomster i Imsdalen, Snåsa kommune, har gitt følgende resultater: I dagens bruddområde ved Snøskavltjønn opptrer 4-8 meter skifer under dagens såle, men med avtakende kvalitet nedover. Området øst for bruddet kan føre samme kvalitet som bruddet helt inn mot Raudberget. I et område mellom Snøskavltjønn og Ettan-bruddet kan det være interessante skiferforekomster. Prøveuttak anbefales.
Tunnelen vil over store strekninger gå langs med bergartenes strøkretning, (skifrighetsretning) og skifrigheten vil her ha et fall på 30-50 grader mot N.
Grongfeltet er inndelt i celler på 500 X 500 m. For hver celle er informasjon om geologi, geofysikk og geokjemi kodet, og variable for hver datatype er generert. Variablene er konstruert slik at de på spørsmål om tilstedeværelse i en celle kan besvares med Ja, Nei, Vet ikke eller Ikke observert.
Rapporten omfatter malmgeologiske, strukturgeologiske og geofysiske undersøkelser av en sink-kopper-bly forekomst i Tronvik, 10 km NØ for Leksvik, Nord-Trøndelag, samt prospektering etter tilsvarende mineraliseringer i tilstøtende områder. Mineraliseringer i Tronvik består av en maksimalt 200 m lang og 100-150 m dyp linse med parallellorienterte sulfidhorisonter som ligger i glimmerskifre i Skjøtingendekket.
Rapporten oppsummerer undersøkelsene som er utført innenfor prosjektet "Samtolkning av geodata i Grongfeltet" i løpet av 1995, inkludert felt- arbeidet og med de foreløpige resultatene fra dette. Oppfølgende undersøkelser har i hovedsak bestått av geofysiske bakkemålinger (TFEM og Slingram), geologisk kartlegging og fastfjellsprøvetaking. Kjerne- boring ble utført i den nordlige delen av Grongfeltet,i Kirma-området, med to borehull (totalt ca.
Som et ledd i vurdering av alternativt utstyr for dekning av NGUs behov for løsmasseboring ble Borro's borrbandvagn (Polhydrill) testet i grove breelvavsetninger sommeren og høsten 1980 (Jordfallet/Alta og Landfall/Verdal). Riggen som ble benyttet hadde forut for begge testperiodene vært gjennom en modifisering/ombygging, og det oppsto derfor endel innkjøringsproblemer, spesielt med det hydrauliske anlegget.
De fleste befarte skjerp og mineraliseringer i området viser anrikninger av edelmetaller (gull og sølv). Den polymetalliske Fines gruve inneholder 0.7 ppm Au (en enkeltprøve viser 6.9 ppm) og 35 ppm Ag ujevnt fordelt i en kobber- kismalm i tilknytning til pressede suprakrustale bergarter. Molybden er anriket i Ørsjødalsforekomstene og i Skaudalen. Skaudalen inneholder 06. ppm Au og 3.3% Cu (snitt) i tillegg til flere uvanlige mineraler (thulitt, scheelitt, gedigen kobber og sink (?).
Antall profilkilometer 4500. Profilavstand 500 meter. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Det ble dessuten utført elektromagnetiske og radiometriske målinger. Prosjektleder H. Håbrekke.
Rapporten gir en oppsummering av resultatene fra grunnvannsundersøkelser i Sørbygda, Snåsa kommune. NGU utførte høsten 1995 grunnvannsundersøkelser for å finne ny vannkilde til Sørbygda Vassverk A/L som har et vannbehov på 3,1 l/s. Ut ifra kvartærgeologiske kart og feltbefaring ble tre områder øst for Belbu valgt ut for videre undersøkelser. Undersøkelsene består av sonderboringer med enkle testpumpinger for kapasitetsvurderinger og vannprøvetaking.
Disse målingene ble utført for å "fly inn" apparaturen og flygerne i et område nær NGU før de kommende oppgaver. Målingene utført 1961 og 1963. Prosjektleder I. Aalstad, H. Håbrekke.
Forekomsten som ble befart ligger i Oldernesbekken ca. 1.5 km syd for Bergs- lien, vest for Kvesjøen. Feltet har etter sigende vært i drift på takskifer leilighetsvis i perioden 1850-1900. Resultatet etter befaringen er at skiferfeltet i Oldernesbekken ikke kan anses for drivverdig, først og fremst på grunn av opptreden av kvartsårer, men også på grunn av for liten spaltetykkelse. En negativ faktor er også at platene er svakt vindskjeve.
Gjennom GiN-prosjektet og oppfølgende undersøkelser 1991, påpekte NGU muligheter for grunnvannsuttak ved Eidshaugvatnet i Nærøy. NGU har på oppdrag fra Nærøy kommune satt ned to stk. Ø2" brønner, klargjort for prøvepumping og vurdert prøvepumpingsdata. Det er i tillegg foretatt en vurdering av eksisterende grunnvannskilde og av mulighetene for bruk av alternative kilder ved Foldereid.
Rsultatene av undersøkelsene foreligger i NGU Publikasjon nr. 232: "Geologi of the Mostadmarka and Selbustrand Area." Publikasjonen omhandler også undersøkelsene under oppdragene nr. 255 og nr. 287.
The KONTIKI final report summarises the results from the three-year KONTIKI project (CONTInental Crust and Heat Generation In 3D) established by NGU and StatoilHydro to improve the understanding of heat flow along the Norwegian continental margin. A compilation of c. 4000 new and old geochemical data is used to produce the first map of radiogenic heat production in bedrock, covering large tracts of Norway. In general granitic rocks have higher heat production than intermediate and mafic rocks.
Nærøy kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Mulighetene for å bruke grunnvann som vannforsyning til de prioriterte stedene er vurdert med følgende resultat: Foldereid, Kalvika-Damlia; mulig i både fjell og løsmasser, Årfor, Kreklingen, Leirvika-Skjølstad og Søråa; mulig i fjell, Eidshaug og Dalan-Torstad; mulig i løsmasser. Det er foreslått områder for fjellboring ved Årfor, Kreklingan, Leivika- Skjølstad og Søråa.
Tectonostratigraphy in the Velfjord-Tosen region, southwestern part of the Helgeland Nappe Complex, Central Norwegian Caledonides.Terje Thorsnes, Helge LøsethSide(r): 1-18
Det er to ganger tidligere utført målinger i feltet: 1. Turammålinger 1958, GM Rapport nr. 232 B. 2. Magnetiske målinger 1959, GM Rapport nr. 261. Det ble utført SP-målinger i omtrent samme utstrekning som ved Turammålingene i 1958. Ved SP-målingene ble det observert vekslende anomalier spredt over det meste av feltet. Malmen i Skjerpet gir en relativt tydelig anomali, men dens utstrekning er meget begrenset.
Bekkesedimenter (243 stk.) med tetthet ca. 1 prøve pr. 30 km2 er samlet inn i vestlige deler av Nord-Trøndelag, og analysert på 29 elementer med HNO3/ICP. Resultatene presenteres i form av analyselister, korrelasjonsmatrise og symbolkart med frekvensfordelingskurver.
Rapporten gir en samlet oversikt over 7438 prøvelokaliteter hvor det i period- en 1983 til 1989 er samlet inn bekkesedimenter for kjemisk analyse. Under- søkelsen er et ledd i den regionale geokjemiske kartleggingen innenfor NGUs samordnede geologiske undersøkelsesprogram for Nord-Trøndelag og Fosenhalvøya (Nord-Trøndelagsprogrammet). Prøvelokaliteter er stedfestet på kart i M711- serien fra Statens Kartverk i målestokk 1:50 000 (4 vedlegg) og koordinater er angitt i tabeller.
NGU utførte sommeren 1974 etter oppdrag fra DU berggrunnsgeologisk kartlegg- ing av konsesjonsområdet til A/S Snåsaskifer for å få avklart hvilke ress- urser av brytbar skifer bedriften rår over i dag. Under feltarbeidet ble det til å begynne med lagt vekt på å avgrense bergartssonen som inneholder den utnyttbare skiferen. Denne skifersonen ble deretter kartlagt mer i det- alj. Dette bestod bl.a. i at forløpet av det allerede drevne nivå ble kart- lagt.
I forbindelse med Landsskogtakseringens markarbeid i Nord-Trøndelag 1960 ble det innsamlet 1252 humusprøver. Prøvene ble analysert på plantenyttbare næringsstoffer ved Norges landbrukshøgskole og tungmetaller ved NGU. Rapporten omtaler de tidligere publiserte resultater og beskriver metodene for prøvetaking, prøvebehandling og databearbeidelse. Analyseresultatene presen- teres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB-uttegnede kart, redusert til A4-format.

Pages