Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

384 results
Oppdraget er et ledd i undersøkelsen av grunnlaget for kvarts- (og feltspat-) produksjonen i fylket. I alt 27 forekomster ble befart. Forekomstene ble klassifisert i 4 grupper 1) Forekomster som foreslås diamantboret 2) Forekomster som må nøyere kartlegges og ev. røskes før diamantboring vurderes. 3) Ikke anbefalte forekomster (nærmest uttømte). 4 Ikke drivverdige forekomster som foreslås diamantboret med korte hull. I alt 4 forekomster foreslås kartlagt/røsket før diamantboring vurderes.
Befaringen ble foretatt 12/8-66 av statsgeolog Thor L. Sverdrup og tekniker Erling Sørensen. Feltet inneholder både skifer og gabbro som kan tenkes å utnyttes økonomisk. Når det gjelder skiferen, så det ved befaring ut som om skiferen var for oppsprukket til at man kunne ta ut større plater. Videre virket partier av skiferen krumme. Gabbrofeltet ligger ca. 50m fra skiferbruddet. Gabbrokroppen ligger som en skål. Pga.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til gardsbruket. Boreplass ble tatt ut. Bergarten i området er sliregneis.
Grus- og Pukkregisteret, et landsomfattende EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser og pukkforekomster og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:10 000. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Halden kommune har tilstrekkelig med sand og grus, 12.8 mill m3 er registrert. Kommunen har små reserver til høyverdige formål.
Resultatene av kjemisk analyse av industriavfall og naturlige sedimenter på Opsund deponi blir presentert.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til et småbruk. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Vannverket får vann fra kilder i en tynn sandavsetning. Tiltak for å bedre kvalitet og kapasitet blir gitt.
Det var ønsket ny brønn til pleiehjemmet, da eksisterende brønner gir for lite vann. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Kommune: Alle Grus- og Pukkregisteret i Østfold er etablert som en del av et landsomfattende EDB-basert register for å gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til sand-. grus- og pukkforekomstene. Et overslag over fylkets sand, og grusressurser gir tilsammen 199 mill m3 fordelt på 169 forekomster. Ressursene er ujevnt fordelt.
NGU has been acquiring airborne data in the Oslofjord area from early eighties until 2011. Some of the airborne surveys were performed by NGU itself and some of them were contracted to surveying companies e.g. Fugro, SGU. These airborne data were presented in various reports and stored as separate grids and databases for individual surveys. Later, it seemed necessary to compile this data together and present them as a single grid data.
Det var ønsket en vurdering av mulighetene for grunnvannsforsyning til hele kommunen, alternativt deler av kommunen. Det blir gitt anbefaliger for videre undersøkelser både av løsmasser og fjell.
Grusregisteret, et landsomfattende EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på øk. kartverk i M 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Det er registrert 53 mill. m3 sand og grus i kommunen, fordelt på 6 forekomster.
På oppdrag fra Fase 2 utvalget har NGU tidligere utarbeidet en rapport med geologiske beskrivelser av 10 mulige lokaliteter for nytt mellomlager for brukt brensel og langlivet middelaktivt avfall i Norge (NGU Rapport 2010.035).
En hydrogeologisk og stratigrafisk undersøkelse er gjennomført ved Borregaard Ind. Ltd's kloralkalifabrikk. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge løsmassefordeling og grunnvannsforhold. Under gjennomføringen av undersøkelsene har resultatene blitt løpende vurdert for å få et så hensiktsmessig undersøkelsesprogram som mulig, jmf.
En 4-km lang undersjøisk veitunnel er nylig drevet i Hvaler kommune. Under driften ble det oppdaget at de geofysiske og topografisk mest fremstående sprekkesoner som ble krysset av tunnelen var av veldig lav transmissivitet. Dette på grunn av deres svært høye innhold av smektitt med ekstreme svelle- egenskaper i kontakt med vann. De få større vanninnslag til tunnelen kom gjennom enkelte sprekker eller sprekkegrupper i forholdsvis massivt fjell.
Hvaler kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. I Østfold har kommunene prioritert få områder. Basert på gjennomgang av NGUs løsmassekart og tid- ligere grunnvannsundersøkelser er derfor potensielle grunnvannsforekomster i løsmassert befart og vurdert for hele fylket. For kommuner hvor vi kjenner slike forekomster, er de beskrevet i rapporten. Videre gis en generell vur- dering av grunnvannsmulighetene fra fjell for de enkelte kommuner.
Halden kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. I Østfold har kommunene prioritert få områder. Basert på gjennomgang av NGUs løsmassekart og tidligere grunnvannsundersøkelser er derfor potensielle grunnvannsforekomster befart og vurdert for hele fylket. For kommuner hvor vi kjenner slike forekomster, er de beskrevet i rapporten. Videre gis en generell vurdering av grunnvannsmulighetene fra fjell for de enkelte kommuner. A-kommunene får egne rapporter; B-kommunene rapporteres samlet.
Det var ønsket vann til ca. 100 personer pluss endel dyr. Sted for boring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket vann til en husholdning og til vanning. Boreplass ble tatt ut. Bergarten er finkornet gneis.
Neotectonics in the Ranafjorden area, northern NorwayOdleiv Olesen, Svein Gjelle, Herbert Henkel, Tor Arne Karlsen, Lars Olsen, Terje SkogsethPage(s): 5-8
Grusregisteret, et landsomfattende EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Det er registrert 18 sand- og grusforekomster og 1 pukkverk i kommunen.
Brønnboring mot en av de store NØ-SV-sprekkene i Iddefjordsgranitten kan gi vannmengder større enn 5 - 10 000 l/t. Forsøksboring etter vann til jordbruksvanning ble anbefalt.
Rapporten omhandler en del foreløpige resultater av korrelasjonsanalyser mellom aldersjusterte dødelighetsrater 1971 - 75 for 8 ulike hovedtyper av kreft i 35 kommuner i det sentrale østlandsområdet og de korresponderende konsentrasjoner av HNO3-løselig V, Mn, Fe, Co, Ni, Cu, Zn og Pb i minus 0.18 mm fraksjonen i uorganiske bekkesedimenter. Mellom kreft i fordøyelsesorganene og V, Co, Ni, Cu, Zn og Pb er det oppnådd korrelasjonskoeffisienter på ca. -0.45. Kreft i lymfe og blod mot Fe gir ca.
Uttak av borplass i gneisbergarter for vannforsyning til småbruk. Små- bruket ligger på vestsiden av Øyeren, rett ovenfor Sandstangen, men grus- forekomstene som finnes i vannkanten er for små til å kunne benytter til grunnvannsuttak.
Det var ønsket vann til et gårdsbruk. Boreplass ble tatt ut. Bergarten er grovkornet gneis.
Det var ønsket vann til husholdning og til ca. 200 griser. Boreplass ble tatt ut, alternativt fordype den borebrønn som gir for lite vann.
Rapporten gir en grundig fremstilling av en rekke geokjemiske undersøkelser utført ved NGU i tiden 1957-1968. Særlig utførlig er her arbeidet med å fremskaffe bakgrunnsinnhold for malmelementer i myrjord behandlet (semikvantitativ bestemmelser av Co, Ni, Ag, Cu, Mo, V, Mn, Pb, Zn, (Fe) for 13 forskjellige områder i landet). I tillegg er humifiseringsgrad, pH og askeinnhold samt volumvekt bestemt.
Det var ønsket vann til stasjonsbygningen og en bolig. Sted for boring av brønn i fjell ble tatt ut.
Eiendommen har en borebrønn i fjell, men den gir lite og saltholdig vann. Ny boring i fjell ble frarådet.
Kroen får i dag vann fra en borebrønn i fjell, men i forbindelse med planlagt utvidelse ønskes mer vann. Sted for borebrønn i grus ble anbefalt.
Det var ønsket vann til bensinstasjonen og et gårdsbruk. Eksisterende vannkilde, en gravet brønn, gir ikke tilfredsstillende vannkvalitet. Det ble anbefalt å utbedre eksisterende brønn framfor å bore ny.
Ved teststedet Utengen, Hvaler, ble det utført omfattende geofysiske under- søkelser. Blant de mest lovende metodene var Georadar, som indikerte flere sprekker med slakt fall i granittenes øverste 30 m. Et 3" borehull ble boret, og dette traff sprekkene som ventet. Borehullet hadde en korttids ytelse på ca. 470 l/t (med < 2 m senkning). Det er imidlertid indikasjoner på at dette kan være betydelig overdrevet i langtidsperspektiv, på grunn av begrenset magasin- størrelse.
Det var ønsket vann til et landsted. Sted for boring i fjell ble tatt ut.
Etter forespørsel fra Rakkestad kommune har NGU supplert Pukkregisteret ved Rudskogen i forbindelse med vurdering av om de lokale bergartene egner seg til bærelag i en småflyplass. Det er tatt 4 prøver ved Rudskogen. Analysene viser at prøvetatte lokale bergarter tilfredsstiller kravene til bruk i bærelag.
Det var ønsket tilskuddsvann til bebyggelsen ved Øyenkilen. To steder for boring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket vann til flere hytter på Kirkøy. Boreplass ble tatt ut. Bergart i området er granitt.
28 samples of groundwater from bedrock boreholes in three distinct Norwegian geological provinces have been taken and analysed for content of 222Rn, U and Th, together with a wide variety of minor and major species. Results are documented in NGU reports 93.121 and 93.126. This resport documents the locations and further details of the sampling points.

Pages