Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

4848 results
Norges geologiske undersøkelse (NGU) undersøkt innholdet av PCB-forbindelser i asfalt på utvalgte veier og vurdert om veidekket har betyning som forurensningskilde. Tidligere undersøkelser viste lave konsentrasjoner i noen asfaltlag. I denne undersøkelsen er gammel og ny asfalt kontrollert for PCB innhold. Det er samlet inn 32 asfaltprøver, 10 prøver fra eldre boliggater, 10 prøver fra hovedveier, 10 prøver fra asfaltlager samt 2 prøver direkte fra asfaltanlegg.
Integrated coastal zone planning and management (ICZPM) requires adequate knowledge on the marine coastal systems.
Forkortet: Rapporten inneholder resultatene fra løsmasskartlegging, geofysiske målinger og maringeologiske undersøkelser som ble utført av NGU i samarbeid med Troms fylkeskommune i 2001. Den gir en kortfattet kvartærgeologisk oversikt, med hovedvekt på omtale av løsmassene, spesielt leiravsetningene, i områder omkring Vangsvik, Sørreisa, Løksebotn og indre Lavangen.
Rapporten oppsummerer den geologiske kartleggingen av et område med karbonatbergarter (kalkspat- og dolomittmarmor) i kommune Evenes og Skånland i Nordland og Troms fylker. Området er vurdert til å inneholde karbonatforekomster av økonomisk interesse. Kartleggingen har resultert i et digitalt kart over berggrunnsgeologi og strukturgeologi i området. Denne rapporten er lagt opp som en beskrivelse av geologien på dette kartet.
Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Troms fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse er det foretatt en oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen samt en vurderingav sand, grus- og pukkforekomstene for Kvænangen, Skjervøy og Lyngen kommuner. Forekomstene er blitt vurdert med hensyn til kvalitet og egenskaper for bruk som tilsalg til vceg- og betongformål. Det er også utarbeidet ressursregnskap som viser uttak og forbruk av byggeråstoffene sand, grus og pukk for 1997.
NGU har i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune startet et prosjekt med kommunevis oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme et økende behov for grunnlagsdata innen planlegging og forvaltning, er det samtidig foretatt en vurdering av hvor viktige de enkelte forekomstene er for bruk som byggeråstoff. I rapporten og tilhørtende kart er dataene tilrettelagt for bruk i kommuneplanens arealdel.
NGU har i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune startet et prosjekt med kommunevis oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme et økende behov for grunnlagsdata innenfor planlegging og forvaltning, er det samtidig foretatt en klassifisering av hvor viktige de enkelte grus- og pukkforekomstene er for bruk som byggeråstoff. I rapporten og tilhørende kart er dataene tilrettelagt for bruk i kommuneplanens arealdel.
NGU har i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune startet et prosjekt med kommunevis oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme et økende behov for grunnlagsdata innen planlegging og forvaltning, er det samtidig foretatt en klassifisering av hvor viktige de enkelte forekomstene er for bruk som byggeråstoff. I rapporten og tilhørende kart er dataene tilrettelagt for bruk i kommuneplanens arealdel. Det er til sammen 14 sand.
For å skaffe bakgrunnsmateriale for erstatningsfastsettelse i forbindelse med fredningen av Molnes naturreservat er Norges geologiske undersøkelse (NGU) bedt om å belyse en del relevante geologiske problemstillinger i henhold til mandat. Forekomstene av rullestein er kartlagt i felt og avgrenset på økonomisk kart i målestokk 1:6000. Georadar er benyttet for å bestemme mektighetene av forekomstene.
This report presents an overview of programs that can be used for analytical and numerical hydrogeological modelling. The overview is not intended to be a complete list but an attempt has been made to include many of the most used and popular program available today within hydrogeological and geochemical modelling.
Bokn kommune er ein B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil sei at vurderingane i hovudsak er basert på gjennomgang av tilgjengeleg bakgrunnsmateriale. Rapporten inneheld ei generell vurdering av grunnvassforholda i kommunen. Kommunen har ikkje prioritert områder der forholda for grunnvassforsyning vart ynskt vurdert. På vestre Bokn er det gode forhold for grunnvassforsyning frå fjell til mindre vassverk. På austre Bokn er det for det meste dårlege forhold for uttak av grunnvatn til vassforsyning.
NGU conducted an airborne magnetic and radiometric survey in Kinsarvik area in July and August 2015. The primary purpose of the survey was to see if there is uranium bearing bedrock in and next to Kinsarvik where there are great problems related to high indoor radon concentrations. This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of recorded datasets. The geophysical survey results reported herein are from 400 line km, covering an area of 80 km2.
I juni 1995 utførte NGU et maringeologisk tokt med sitt forskningsfartøy 'Seisma' for å kartlegge skjellsandforekomstene i enkelte kystkommuner i Hordaland, deriblant i Fjell. I Fjell ble det i løpet av toktperioden profilert ca. 205 km med lettseismisk utstyr, og det ble tatt 101 grabbprøver av bunnsedimentene. I denne rapporten er resultatene av skjellsandkartleggingen presentert i form av tabeller med prøvebeskrivelser og kart over sikre og mulige skjellsandområder.
The report documents the lithologies and molybdenite mineralization exposed in underground mines of the Knaben molybdenum (Mo) mining district in Kvinesdal, Vest-Agder, SW Norway. Scanning electron microscope cathodoluminescence (SEM-CL) and trace element analyses of quartz by laser ablation inductively coupled mass Spectrometry (LA-ICP-MS) were performed on 37 quartz and quartz-bearing samples in order to better understand the P-T conditions during magma emplacement and Mo-mineralization.
I januar 1988 søkte NGU økonomisk støtte fra Nordland Fylkeskommune for etablering av en database for malm- og mineralforekomster i fylket. Begrunnelse for søknaden: - Ønske om en omfattende test og videreutvikling av databasen DAMAMI, ved koding og registrering av forekomster. - Innhente erfaringer om hvordan data bør kodes, og hva slags type data som bør kodes for de enkelte forekomster. - Nordland fylke har et bredt spektrum av ulike typer økonomisk utnyttbare malm- og mineralforekomster.
NGU conducted an airborne magnetic and radiometric survey at Kviteseid, Nissedal, Fyresdal and Dalen, Telemark county in June 2015 as a part of the MINS project (Mineral resources in Southern Norway). This report describes and documents the acquisition, processing and isualization of recorded datasets. The geophysical survey results reported herein are approximately 7340 line km, covering an area of approximately 1468 km2.
I forbindelse med NGU's deltagelse i "Prosjekt Vannforsyning" (PROVA) ble det i 1996 gjennomført grunnvannsundersøkelser i Bøfjorden/Sættemsøra i Surnadal kommune, Møre og Romsdal fylke. Vannforsynigen i området er i dag basert på 3 forskjellige elve/bekkeinntak. Råvannkvaliteten er tidvis dårlig med høye farge- og bakterietall. Dimensjonerende vannbehov for en eventuell ny vannkilde ble angitt til 4 l/s.
Rapporten gir en beskrivelse av arbeidet som er nedlagt i Nordland Mineral (NM) og resultatene av dette. NM var formelt aktivt i perioden 2003-2010 og ble finansiert av Nordland fylkeskommune (Nfk) og NGU på 50:50 basis. Hensikten med arbeidet var å øke informasjonen om mineralforekomster fylket som kunne skape idéer om mulig opptreden av mineralforekomster med potensial for industrialisering.
Formålet med undersøkelsene var å kartlegge løssmasser egnet for infiltrasjon av avløpsvann. Kartleggingen inngår i prosjektet: Inderøy - Modellkommune for aavløpssanering i spredt bebyggelse, som er et samarbeidsprosjekt mellom Jordforsk, NGU, Landbrukskontoret i Inderøy og Inderøy kommune. Georadar ble benyttet som den eneste geofysiske metoden. I alt ble det målt 27 georadar- profiler fordelt på 16 lokaliteter.
Rev. ed. 2016 This technical report describes the method used to draw the susceptibility maps for rock falls in Norway. In order to cover the entire territory of Norway, a fully-automatic GIS-based solution was developed and applied. Input data are the gridded digital elevation model of Norway at 25 meter cell size, a bedrock geological map and a quaternary map.
Fortrolig til 01.01.2002 En forekomst av tonalittisk gneis ved Aukland på Ombo ble befart og vurdert. Hensikten var å belyse muligheter for produksjon av murestein på forekomsten og om kvaliteten på bergarten er egnet til dette. I forekomsten opptrer en sone som kan være egnet. Det er stor sannsynlighet for at både mektighet og utstrekning på denne sonen er mer enn tilstrekkelig for muresteinproduksjon.
As part of a method development initiative in the MAREANO seabed mapping programme (www.mareano.no) a pilot survey using Underwater Hyperspectral lmagery (UHI) was undertaken in Trondheimsfjorden during December 2014.
Geofaredagen 2016 er en del av prosjektet SAK Geofare, som er finansiert av Norges forskningsråd. Geofaredagen 2016 er et møtested, blant annet for studenter, der det presenteres 20 vitenskaplige foredrag og 17 vitenskaplige postere om ny utvikling innen geofarearbeid og pågående forskning i Norge. Temaene for dagen er flom, jord-og flomskred, snøskred, steinsprang, fjellskred, jordskjelv og klimarelatert geofareforskning.
Aeromagnetic data from the Røst Basin (RAS-03) were acquired in 2003 and compiled with neighbouring data-sets. The new Ra 3 compilation (Røst Aeromagnetics 2003 consisting of LAS-89, NAS-94, VAS-98 and RAS-3) has been reprocessed and subsequently merged with the SPT-93, NGU-69, NGU-73 and NRL-73 surveys in addition to the mainland of Norway aeromagnetic grid data. A compilation of the existing gravity data in the area has also been carried out.
Etter ønske fra Nærøy kommune har NGU undersøkt og vurdert pukkpotensialet i kommunen. Arbeidet er basert på geologisk kartlegging, prøveuttak og mekaniske tester med tanke på egenskaper til byggetekniske formål. Berggrunnen i Nærøy kommune domineres av grunnfjellsbergart som primært består av ulike gneisvarianter (granittisk til granodiorittisk gneis og øyegneis). I tillegg er det mindre mengder av mørke (mafiske) bergarter (amfibolitt, gabbro), sandstein, marmor samt kalkholdige skifre.
Midt-Nordenekskursjonen 1994 er, i likhet med i 1993 i Finland, en kombinert kvartærgeologisk/miljøgeologisk ekskursjon, med deltakere fra de geologiske undersøkelsene i Finland, Sverige og Norge. I Trondheim får vi en orientering om kommunalt miljøvern og forurenset grunn i byområder. Videre besøkes tre lokaliteter i Inderøy kommune, Nord-Trøndelag der løsmasser benyttes til rensing av avløpsvann.
I forbindelse med prosjektet Verdisetting og arealforvaltning av mineraler i Nordland har det blitt foretatt utvidete undersøkelser i Fauske kommune. Formålet har vært å undersøke om det finnes egnede bergarter til pukkproduksjon. Og vurdere om det finnes andre egnede ressurser i kommunen. Rapporten tar for seg innhentede prøver til mekanisk testing. Det er tatt fem prøver til mekanisk testing og bergartsbestemmelse.
På grunn av usikkerhet med hensyn til egenskapene som betongtilslag av massene under dagens uttaksnivå i helland massetak, ble Norges geologiske undersøkelse (NGU) bedt om å foreta en vurdering av dette. Dette ble gjort i en feltbefaring 30. Oktober 2002. Det ble gravd tre prøvegroper og tatt prøver av massene ned til ca. to meter under dagens uttaksnivå.
Alle uttaksområdene i Stjørdalselva mellom Hell bru og Sona bru er registrert. I perioden 1950 - 1988 er det tatt ut totalt 814 000 m3 elvegrus, derav 401 000 m3 (49%) etter 1980. 63 000 m3 (8%) er tatt ut nedenfor Mælen bru, 483 000 m3 (59%) er tatt ut mellom Mælen bru og Hegra bru, og 268 000 m3 (33%) er tatt ut mellom Hegra bru og Sona. Områder hvor Stjørdalselva eroderer i elvemælen, samt områder hvor leire er synlig i/langs elva er registrert.
Det er gjort en gjennomgang av geologisk materiale som omhandler ultramafiske bergarter i Troms fylke. Det er forsøkt å finne fram til mest mulig arkivamteriale om emnet både på og utenfor NGU. Gjennomgangen av materialet er gjort med henblikk på å gjøre en vurdering av mulightene for å finne utnyttbar kleberstein i tilknytning til ultramafittene, samt å få oppdatert NGUs nasjonale natursteinsdatabase på kleberstein i Troms.
Det har vært utført geologisk og malmgeologisk kartlegging i den nordøstlige del av Hattfjelldal kommune i perioden 2014-2016. Arbeidet skal sluttrapporteres i 2017 og dette er en rapport for status i prosjektet pr. desember 2016. Prosjektet ble i 2014 og 2015 i sin helhet finansiert gjennom NGUs MINN-program. For 2016 og 2017 har Nordland Fylkeskommune bidratt til å finansiere Hattfjelldalsprosjektet med kr. 750 000,-.
Frie emneord: Klausulering NGU har på forespørsel fra Grimstad vannverk gjennomført en hydrogeologisk undersøkelse av vannverkets grunnvannskilde. Kilden er en naturlig fritt strømmende grunnvannskilde med et fokusert utstrømningspunkt i løsmasser. Kilden har sitt tilstrømningsområde i dalsiden opp mot fjellet Skjeggen i et uberørt område med ubetydelig menneskelig aktivitet.
Forkortet: I forbindelse med Inger-Lise Solbergs doktorgradsarbeide er det utført geofysiske målinger i Buvika, Skaun kommune i Sør-Trøndelag. Doktorgradsprosjektet finansieres av Interntaionalt Centre for Geohazards (ICG), NGU, NTNU og NVE. Hensikten med målingene var å kartlegge løsmassetyper og utbredelse i det aktuelle området for doktorgradsarbeidet.
Rapporten presenterer program, deltagerliste og sammendrag av foredrag for "Det 12. Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi" ved NGU 4.-5. februar 2003. Rapporten inneholder sammendrag fra 26 foredrag og 8 plakatpresentasjoner. Foredragene er gruppert i følgende hovedtemaer; Geokjemi Grunnvarme Hydrogeokjemi Hydrogeologi Det er påmeldt 69 deltagere til seminaret hvorav 37 er ansatt ved NGU.
Grunnvannsforsyning til veganlegg (bru) ved Stamneshella er vurdert. Behovet antas å være ca. 500 l/t og fjellboreplass er anvist.
Omfatter forurensning av fjellbrønner på Isenestoften, samt vurdering av grunnvannsforsyning til Kåfjord fra borebrønner i fjell, eller nedlagt gruve. Videre mulighetene til felles vannforsyning fra løsmasser til Kviby.
Alternativ borehullsplassering for mislykket borehull i vekslende glimmer- skifer, gneisglimmerskifer.
Ved hjelp av seismiske refraksjonsmålinger skulle en prøve å skaffe opplysninger om karakter og mektighet av løsmassene på et par myrer langt nord på Andøya. Resultatene kunne ha intresse for et paleobotanisk prosjekt som Universitetet i Tromsø vurderer å gjennomføre.
Som en oppfølging av prosjektet Grunnvann i Norge (GiN) er det foretatt grunnvannsundersøkelser i følgende lokaliteter: Sellæg og Gansmo i Overhalla kommune, Værem, Sem og Bergsmoen i Grong kommune samt Skistad/Brennmoen-området på grensen mellom de omtalte kommuner. For Overhalla kommune synes Gansmo-alternativet å peke seg ut som det mest positive og langtidsprøvepumping anbefales igangsatt i 1993.
NGU har kartlagt grunnvannsforekomster i Vang kommune. Kartleggingen er i første rekke rettet mot den kommunale og fylkeskommunale oversiktsplanlegging- en, særlig innen vannforsyningssektoren. Informasjonen på kartene kan deles inn i: 1) Avgrensning av grunnvannsforekomster i løsmasser og en klassifisering av løsmassenes vanngiverevne i GOD-MIDDELS-DÅRLIG. 2) Forekomstenes egnethet som drikkevannskilde; klassifisering ut fra dagens arealbruk, evt. arealkonflikter og forurensingsfare.

Pages