463 results
Et grunnvannsverk er et vannforsyningssystem som leverer drikkevann fra grunnvannet til mer enn en enkelt bolig eller fritidsbolig. Grunnvannsverk består normalt av vanntilsigsområde, råvannskilde, vannbehandlingsanlegg og distribusjonssystem.
Lukkede systemer er energibrønner som henter opp grunnvarme gjennom sirkulering av en frostsikker veske i en kollektorslange av plast i borehullet.
Omlag 15 % av fjellbrønner i Norge har høyere konsentrasjon av radon i vannet enn den anbefalte tiltaksgrensen på 500 becquerel per liter. Det finnes enkle tiltak for å redusere radonkonsentrasjon fra vann.
Forbruket av byggeråstoffer i Norge er økende og domineres av knust berg (pukk). For sand- og grus er forbruket stabilt, men har i store forbruksområder begynt å bli en knapphetsressurs.
Gneis er betegnelsen på en gruppe metamorfe bergarter som viser stor variasjon i farge og struktur. Gneis som benyttes som naturstein har ofte en sammensetning som likner granitt.
Løsmassene som ligger drapert over berggrunnen utgjør en av våre mest verdifulle naturressurser og gir tilgang til en stor mengde geologisk informasjon.
Kvarts er en av de vanligste bergartsdannende mineralene i jordskorpen, som inneholder gjennomsnittlig 15 % kvarts.
Ble Norges fjell dannet i gamle tektoniske kollisjoner, eller kommer de fra nyere geologiske prosesser?
Larvikitt er en sjelden dypbergart (monzonitt) som finnes i Vestfold og Telemark. Disse bergartene ble dannet for rundt 290 millioner år siden i forbindelse med vulkansk aktivitet i det geologene kaller Oslofeltet.
Jern er det nest vanligste metallet på jorda og forbrukes i store mengder. Titan brukes i stållegeringer og rustfritt stål, mens jernlegeringsmetallene gir forskjellige egenskaper til stål og støpejern.
Vesentlige endringer i jordas landskap og interne struktur skjer langs aktive plategrenser, hvor langsomme konvergente bevegelser fører til deformasjon av tektoniske plater.
Feltspatmineralene er den viktigste gruppen av byggeklossene i jordskorpens bergarter og har en rekke anvendelsesområder. Nefelin opptrer ofte sammen feltspat, blant annet i bergarten nefelinsyenitt, og har dels overlappende anvendelsesområder.
Brytning og bruk av naturstein har både fordeler og ulemper for miljøet.
Det er bevegelsen av jordens tektoniske plater som bestemmer fordelingen av kontinenter og hav. Kollisjoner langs plategrenser danner fjell og vulkaner og forårsaker jordskjelv, mens ekstensjon danner rifter og riftmarginer.
Kvarts er et vanlig bergartsdannende mineral som har en rekke ulike bruksområder.
Fyllitt er omdannet (metamorf) leirstein, som kan spaltes til tynne plater langs en skifrighet definert av parallelle flak av glimmermineraler. Fyllitt er svakere omdannet enn glimmerskifer, og er derfor mer finkornet.
Sprekker og hulrom i berget er fylt av grunnvann, og dette vannet er en viktig kilde til vannforsyning i områder med spredt bosetting.
Jordskred og flomskred er vanlige skredtyper i Norge. Disse utløses i bratt terreng i forbindelse med mye regn på kort tid og/eller sterk snøsmelting. Menneskelige inngrep i bratte dalsider kan øke faren for jordskred og flomskred.
Norges geologi gir rom for majestetiske og minnerike opplevelser. Geoturisme har blitt en sterk nisje, med både geoparker og geologiske attraksjoner.
Hva består grunnen av, og hvilken styrke og bæreevne har den? Svaret på dette kartlegges med geotekniske metoder. Mye og kritisk informasjon kan hentes ut av hull i bakken.
Organiske miljøgifter er giftige og/eller lite nedbrytbare. De samles opp i organismer og mennesker, og er enten direkte helseskadelige eller forårsaker skader på reproduksjon eller kognitive egenskaper.
Det geologiske mangfoldet er kilde til variasjon i biologisk mangfold, natur- og kulturlandskap.
Pumping og drenering av grunnvann i våre byer kan skape store problemer. Når grunnvannstanden senkes, kan jordmassene bli komprimert og bygninger som er fundamentert på setningsømfintlige masser kan bli skadet.
Geologi er en betydelig del av naturfag-opplæringen i grunnskolen. Den videregående skolen har eget geofag. På høgskoler og universiter er geofag populære. Her er en oversikt over nyttige linker og ressurser innenfor skole og utdanning.
Langs Hardangerfjorden finnes hydrotermale kvartsganger som består av kvarts med meget høy kjemisk kvalitet, som blant annet kan anvendes i en rekke høyteknologiske produkter, bl.a.
NGUs Nasjonale Borkjerne- og Prøvesenter (NBPS) på Løkken i Meldal kommune er et nasjonalt arkiv for geologisk prøvemateriale, med hovedvekt på borkjerner.
På denne siden finner du i all hovedsak våre innsynsløsninger, men du finner også løsninger som gjør deg i stand til å søke i databasene våre, og lenker til metadata.
For å feire at periodesystemet blir 150 år i 2019, har NTNU, NGU og Vitensenteret i Trondheim gått sammen om prosjektet "Stjernestøv - Kjemi i farta".
Ti år med havbunnskartlegging.
NGU utfører en systematisk kartlegging av ustabile fjellpartier i Troms. Opp til nå har 117 ustabile fjellpartier blitt identifisert, som kan utvikle seg til mulige fjellskred i framtiden.
Møre og Romsdal er det fylket i Norge som har hatt flest historiske fjellskred. Mange av skredene har skapt dødbringende flodbølger i fjordene. NGU har kartlagt 90 ustabile fjellpartier som kan danne fjellskred i fremtiden.
«Resten av Norge» prosjektet fokuserer på å kartlegge potensielle høyrisiko-objekter i fylker hvor det ennå ikke foregår systematisk kartlegging.
NGU publiserte i 2012 et nasjonalt system for fare- og risikoklassifisering for ustabile fjellpartier. Dette systemet brukes for å prioritere mer detaljerte undersøkelser, periodiske bevegelsesmålinger og kontinuerlig overvåking på nasjonalt nivå.
Menneske, dyr og planter treng ei lang rekke mineral. For høgt eller for lågt inntak kan vere skadeleg. Vatn er vårt viktigaste næringsmiddel og er i tillegg eit utmerka løysemiddel.
Geokjemi i ressursleting bygger på forskjellen i konsentrasjon mellom økonomiske forekomster og de ofte flere 10-ganger lavere konsentrasjonene som ellers forekommer.
For 400 millioner år siden, lå Norge plassert i tropene. Med tiden, har Norge sakte beveget seg nordover.
Norge har en lang kystlinje og mange steder ligger det løsmasser på havbunnen som kan være utsatt for skred.
Jordens overflate preges av naturlige prosesser, blant annet jordskjelv, vulkanutbrudd, flom og skredprosesser, som både bygger og bryter ned fjellområder.
Bruk av bergarter og mineraler har foregått siden de første menneskene kom til Norge. Mange gamle gruver og steinbrudd over det ganske land vitner om denne aktiviteten. Flere av dem er tilrettelagt for besøkende.

Pages