Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

349 results
Kommunalt pålagt infiltrasjonsanlegg forurenser campingplassens borebrønn. Ny boreplass er tatt ut ca. 150 m vest for eksisterende borebrønn.
Undersøkelsen omfatter seismiske målinger langs to profiler i Alvdal kommune. Profil 1 krysset hoveddalen ca. 1,5 km sør for Alvdal sentrum, og profil 2 var i Folldalen ca. 1,5 km nordvest for Alvdal sentrum. Hensikten med målingene langs profil 1 var å kartlegge løsmassetykkelsene som et ledd i NGUs generelle kartlegging. Målingene i Folldalen var for å se om den kvartære stratigrafien i området kunne fastlegges.
Seismiske refraksjonsmålinger for å kartlegge grus- og andre løsmasseavsetninger ved Narmo og Dalseng. I nesten hele det målte området ligger det underst et morenelag med lydhastighet 2000 - 2350 m/s. I den vestlige delen er dette laget gjennomsnittlig 15 m tykt. Over morenen ligger et lag med hastighet 350 - 800 m/s. Tykkelsen på dette sjikt, som trolig består av sand og grus, er i store deler av området ca. 15 m.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over tilgjengelige ressurser, og dermed også gi grunnlaget for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til landets sand- og grusforekomster. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk M 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes både den mekaniske styrken, og kvaliteten med tanke på betongtilslag. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Kommunevis sammenslåtte bekkesedimentprøver (-18mm) fra 159 kommuner på Østlandet og i Trøndelag er analysert 3 ganger med plasmaeksitasjon (ICP) etter ekstraksjon med hhv. HNO3, kald HCI og hydroksylamin HC1+ eddiksyre, samt med XRF. Det er dokumentert frekvensfordelingskurver, korrelasjonskoeffisientsanalyse med spredningsdiagram og punktkart.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over tilgjengelige ressurser, og dermed også gi grunnlag for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til landets sand- og grusforekomster. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk M 1: 10 000. Ved visuelle metoder vurderes både den mekaniske styrken, og kvaliteten med tanke på betongtilslag. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
NGU fikk i oppdrag å utføre seismiske refraksjonsmålinger langs noen profiler ved eksisterende vannverksbrønner. Den primære interesse knyttet seg til å få bestemt grunnvannsspeil samt eventuelle sjiktgrenser over dette. Målingene har ikke gitt grunnlag for entydige tolkninger. Dette skyldes tele og is i topplaget som i betydelig grad kamuflerte forholdene.
Feltarbeidet i forbindelse med etableringen av Grusregisteret i Hedmark fylke ble startet i 1982. Registreringene i Nord-Odal kommune ble gjort sommeren 1983. Rapporten beskriver kort resultatene av registreringsarbeidet i kommunen.
The purpose of this study was to investigate the possibility of using surface resistivity measurements to monitor the movement of an injected saltwater pulse. The experiment was conducted in the unconfined groundwater aquifer at Haslemoen. In the study area, the grounwater flows mainly towards the south with a velocity of approximately 0.2 m/day. The depth to groundwater level is approximately 2.5 m. The experiment took place from May 1 to May 4, 1991. Saltwater was injected in the aquifer.
Tre hyttefelt var planlagt, og det var ønsket grunnvannsforsyning og avløps- infiltrasjon i grunnen. Boreplassen i fjell ble tatt ut, og steder for infiltrasjon av avløpsvann ble anvist.
Det er utført georadarmålinger langs 6 profiler på Haslemoen. Hensikten med målingene var å undersøke hvilken innvirkning valg av senderspenning og antennefrekvens har på EM-bølgers signal/støy-forhold, penetrasjonsdyp og oppløsning. Resultatene viser at målinger med 1000 V sender generelt gir høyere signal/ støy-forhold enn 400 V sender i det området som er undersøkt.
I forbindelse med løsmassekartlegging er det målt et 2 530 m langt seismisk profil langs moen mellom riksvei 3 og jernbanen og to profiler fra vestsiden av dalen og ut mot riksveien med lengder 640 m og 550 m. I det lange profilet stikker fjellet i dagen vel 1 km fra sørenden. I området nordenfor er løsmassetykkelsen 13-19 m, mens den mot sør øker til mellom 20 m og vel 30 m. Like vest for riksveien er avsetningen beregnet å være 20 m og 28 m tykk, men den tynner helt ut mot vestsiden av dalen.
NGU har i samarbeid med UiB høsten 1996 utført georadarmålinger på en del flomutsatte områder nær Glåma i kommunene Åmot, Elverum og Åsnes. Formålet med målingene var å kartlegge lagdeling, mektighet og sammensetning av løs- masser langs vassdraget, og å se på variasjoner i sammensetning både lokalt og mellom de ulike områdene. Denne rapporten er begrenset til målingene i Åsnes kommune og omfatter 9 profiler med samlet lengde 2,35 km.
Brev: 4615/70G Vannbehovet i år 2010 er beregnet til 200 l/min. innebærer at grunnvann fra fjell er utelukket. Tosteder ble vurdert m.h.p. grunnvann fra løsmasser, avsetning vest for Åsen, og Kveita ved elva Vangrøften nord for Tuveng. Førstnevnte avsetning er alt for liten. Sistnevnte sted kan kansje ha mulig- heter. Målinger av kildehorisont her ble anvist. Neste skritt: grunnunder- søkelser
Det er utført georadarundersøkelser i en del flomutsatte områder nær Glåma i kommunene Grue, Våler of Åsnes. Undersøkelsene inngår som forstudier i forbindelse med en hovedfagsoppgave ved Geologisk institutt ved Universitetet i Bergen. Formålet med målingene var å kartlegge mektighet og sammensetning av løsmasser over grunnvannsspeil. Arbeidet inngår i det tverrinstitusjonelle HYDRAprosjektet som har som målsetning å belyse løsmassenes og grunnvannets flomdempende virkning.
Forundersøkelser i forbindelse med grunnvannsforsyning til industrifelt og boligområde på Åkrestrømmen.
Utgangspunktet for undersøkelsene var Fredrik IV Grube, og det ble målt et felt på 10,8 km2 - 8,4 km langt og 1,2 km bredt. Det ble foretatt el.magn. kond.målinger (Turam) på vanlig måte. Ved Daleng gård syd for Vanngrøfta ble det målt et mindre område (400m x 2 000 m) med slingram. Ved Turammålingene ble det påvist et stort antall ledende soner av vekslende utstrekning og ledningsevne. Over Fredrik IV Grube ble det ikke observert indikasjoner av betydning.
Forundersøkelse i forbindelse med vannforsyning fra områdene a) syd og nord for Nusttjern, b) på begge sider av Glomma ved Sandnes, c) mellom Hernesmoen og Galterud, d) Vallsjøen. Mulighetene for et eventuelt grunnvannsuttak synes best egnet i den ytre del av Hernesmoen mot Glomma. Den vannførende sonen er imidletid noe begrenset mot underliggende leire.
Vinteren 1968/69 ble det lagt fram planer for å sette igang et prosjekt for undersøkelser av blymineralisering lang fjellkjederanden. Rapporten gir en oversikt over strategrafi, tektonikk og blyforekomster langs den sydlige delen av fjellranden. Videre er blyundersøkelser i Landskogs- taksteringens humusprøver fra Oppland beskrevet. Det er utarbeidet en katalog over alle blyforekomster i Syd-Norge registrert i Bergarkivet.
De undersøkte områdene består vesentlig av eokambriske og kambrosilurske bergarter. I enkelte områder er det grunnfjellsbergarter.De eneste stedene med aktivitet av betydning er områdene med alunskifer og et område med gneisbergart. Høyeste analyseresultat på uran er 677 ppm i en alunskifer og 114 ppm thorium i en gneis. Undersøkelsene er et ledd i oppfølging av de geokjemiske undersøkelsene langs fjellkjederanden.
Avløp fra skolen i lømasser. Vannforsyning ved fjellboring.
Hensikten med arbeidet var å undersøke eventuell sammenheng mellom radioaktive anomalier langs fjellranden og anomalier på bly funnet av blyprosjektet. Ca. 6 000 km er kjørt med seintillometer plassert i bil, og ialt 119 berg- artsprøver er innsamlet. Disse er bestemt på U og Th med gammaspektrometer. Bortsett fra noen prøver med alunskifer og en pegmatittprøve, har samtlige meget lave gehalter.
Rapporten er en sammenstilling av eksisterende geologisk kartdata langs planlagt jernbanetrasé fra Kleverud til Skaberud langs østsiden av Mjøsa. På grunnlag av eksisterende datagrunnlag er det laget et berggrunnskart i målestokk 1:25.000. Disse er sendt som digitale kart til Jernbaneverket Utbygging. Det gjøres oppmerksom på at det geologiske datagrunnlaget stammer fra kartlegging for publisering i 1:50.000 og i 1:250.000 skala.
Forundersøkelser i forbindelse med grunnvannsforsyning til Dalsbygda fra løs- avsetningene langs Vangrøfta. Positive resultater fra undersøkelsene i Håkons- kroken.
Gjelder vannforsyning til tettstedet Finstad i Øvre Rendal. Alternativer er bekk, boring i fjell, rørbrønn i løsmassene langs Finstad elva. Det prøves med boring i fjell som første alternativ, resultatet av denne er bestemmende for videreføring.
Materialet til denne undersøkelsen består av aktive og uorganiske bekkesedi- menter, innsamlet fra 1319 lokaliteter i Oppland, Hedmark og Østfold. Prøvene er analysert på Mo, Cr, Ba og Cr. Resultatkartene, fremstilt i målestokk 1:500 000, viser klare regionale mønstre, bekkesedimentene fra Valdresdistriktet viser høyere Mo-innhold enn prøvene fra Østerdalen.
Prøvemateriale til denne kartleggingen består av aktive og uorganiske bekkesedimenter, innsamlet fra 127 lokaliteter på kartblad 2018 I Engerdal. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet (sone 32). Analyseresultatene presenteres som edb-tegnede kart i A4-format (målestokk ca. 1:200 000). Alle data er lagret på magnetbånd ved NGU.
Industrimineral- og natursteinspotensialet i Rendalen kommune er vurdert. Undersøkte/vurderte bergarter er karbonater, skifer, murestein og naturstein. Ingen skiferforekomster med tilfredstillende kvalitet ble funnet. Murestein av tykkbenket sandstein/kvartsitt eksisterer det et potensiale for småskala produksjon av murestein for det lokale marked.
Undersøkelsesboringer langs Trysil elva i forbindelse med grunnvannsforsyning til tettstedet Innbygda fra løsmateriale. Undersøkelsene positive, og det anbefales prøvebrønn for pumping over lengre tid. Dybde ca. 25 m.
Befaringen ble gitt i oppdrag for Trysil kommune. Det ble sett på to felt i Ljørdal. 1, Syd Skåret (33 3682 68214) 2. Gammelvangen ved Skårbekken (33 3662 68225) 1. Her ligger et parti sandstein av mektighet 2-3 m, med et svakt fall i ØNØ-retning. Helletykkelsen er gunstig og fargen pent rød, men av og til skjemmes steinen av hvite avblekete flekker. Partiet med gunstig helle- tykkelse ligger over et parti som åpenbart spalter meget dårlig.
Antall profilkilometer 2900. Profilavstand 500 meter. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Det ble dessuten utført elektomagnetiske og radiometriske målinger. Målingene utført 1968. Prosjektleder H. Håbrekke.
Brev: 2284/70G Vannforsyningen til 10-15 boliger anbefales løst ved brønn i løsmasser i Sevillas delta.
Brev: 2366/70G Vannforsynning til 11-16 husstander (800 liter pr. time) anbefales løst ved fjellboring (ev.) Anbefaling om boresteder er angitt.
Brev: 2396/70G Vannforsyning til 700-800 personer i Hernes anses mulig å løse ved grunnvann, ved å bore 10-15 hull i fjell i åsen nord for grenda.
Utsett av peilerør og gjennomføring av pumpeforsøk i forbindelse med klar- legging av influensområdet for grunnvannsuttaket på Matrand fra løsmassene i Området.
Undersøkelser som omfatter jordbunnsbeskrivelse, seismikk, undersøkelses- boringer og vannstandsregistrering har blitt gjennomført på Grindalsmoen i forbindelse med godkjenning og utbygging av grunnvannsforsyningen fra Grindals moen.
Forundersøkelser i forbindelse med grunnvannsforsyning til Hornset fra løsmateriale i Hårenna's leie.
Resultater fra forskjellige typer analyser av prøver fra ulike jordartstyper innen kartblad Lillehammer er ført opp i tabellform. Det dreier seg om kornfordelinger bergartstellinger, mineraltellinger, rundingsanalyser, geokjemiske analyser, karbonatinnholdsbestemmelser, samt skuringsanalyser og fabric analyser. Kurver av kornfordelingene er også tatt med. Rapporten er ment å være et supplement til kartbladbeskrivelsen (Olsen 1984), og bør da brukes i tilknytning til denne.

Pages