272 results
Beskrivelsen finnes på kartet.
I samarbeid med Vegkontoret i Aust-Agder utførte NGU i 1986 en registrering av potensielle pukkforekomster i den sørlige halvdelen av fylket. Målsettingen var å finne bergarter for framstilling av pukk som tilfredsstiller dagens styrkekrav til veibyggingsmatieraler i motsetning til mye av naturgrusen som har vært benyttet fram til i dag. Totalt er 37 lokaliteter prøvetatt og analysert. Standardanalyser har vært fallprøve (sprøhet og flisighet) og mikroskopering av tynnslip.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Det er på oppdrag fra S. Hesselberg boret 4 hull i Kaldvellaavsetningen, Melhus, med Borros beltegående borrigg. Det er boret totalt 80.5 m. Boringene viser grovt materiale (grus, stein blokk) ned til 10-15 ms dyp, og mere sandige masser derunder. To av boringene stanset på hhv. 7.7 m og 16.5 m pga. en hard, ugjennomtrengelig blokk.
Det er ved rekognoserende kartlegging oppdaget et stort antall sterke til meget sterke strålingsanomalier i området rundt indre Trondheimsfjord. Gammastrålingen kommer fra smale radioaktive breksjesoner, og stammer i stor grad fra isotoper i thoriumserien. Det er derfor sannsynlig at radonproblemet er lite. Det bør likevel vurderes å måle radon i boliger som ligger direkte over slike soner, eller har vannforsyning fra fjellbrønner boret i disse.
På Slettmoen syd for Krøderen skulle løsmassene kartlegges. Seismiske refraksjonsmålinger ble utført langs 6 profiler med tilsammen ca. 7,5 km. Langt nord på platået kom fjellet opp til bare ca. 5 m fra terrengoverflaten på det minste. Over store deler av sletta tyder målingene på løsmassemektigheter av 50 m tykkelse eller mer.
I forbindelse med et studi av løsmassene i tilknytning til den alluviale gullforekomsten i Sargejok ble det antatt at Sargejokgullets fastfjellskilde var lokalisert på den vestlige åssiden av Aibmecærro. Finnmarksprogrammet ønsket å undersøke dette området i detalj med geofysiske bakkemålinger. Hensikten med disse målingene var å klarlegge om det forelå geologiske strukturer (intrusiver, forkastninger etc.) som kunne passe inn i en tenkt malmmodell.
I forbindelse med utprøving av NGUs TFEM-instrument er det utført forsøksmålinger på Mofjellet. Hensikten med målingene var primært å sammenligne resultatene oppnådd med dette instrumentet med resultatene fra NGUs turanmålinger i feltet. Dernest var det av interesse å studere Sølvbergsonens forløp mot vest. Målingene viser at energiseringsmetoden har avgjørende betydning for resultatet av målingene.
Mulighetene for å oppnå 18000 liter/time som er vannbehovet, synes å være tilstede ved boring av inntil 4 brønner, og to returbrønner for vann etter varmepumpen. Ringeriksandstenen som danner berggrunnen er en relativt dårlig vanngiver, men eiendommen gjennomsettes av en markert forkastning som kan følges sydover til Smedstad i Bærum. Prosjektet startes med en prøveboring.
Ved hjelp av seismiske refraksjonsmålinger skulle en prøve å finne mektigheten av løsmasser og eventuelle forvitringssoner på Staveheia. Det ble målt 4 profiler på tilsammen 850 m. Sannsynligvis fins det her forvitret fjell av opp til ca. 20 m mektighet.
Med økonomisk støtte fra NGUs USB-prosjekt har en gruppe fra København Universitet under ledelse av lektor Henrik Stendal, utført metallogenetiske undersøkelser av W-mineraliseringer i Salten-regionen. I øyeblikket pågår 3 hovedfagsarbeider (Kbh. Univ.) og et doktorgradsarbeide (NTH).
Som en del av arbeidet med Flerbruksplanen for vassdrag i Gudbrandsdalen har NGU kartlagt og sammenstillet data vedrørende grunnvannsforekomster i løsmasser. Kartleggingen er i første rekke rettet mot den fylkeskommunale og kommunaler oversiktsplanleggingen. Informasjonen på kartene kan deles i tre hovedtyper: 1) Klassifisering av løsmassenes vanngiverevne basert på geologiske kriterier. 2) Lokalisering med ref. nr.
Litteratur om geofysiske unders. av mulige kontinent-kontinent kollisjoner innenfor de Trans-Hudsonske og Svekokarelske orogonene er gjennomgått. Den sør-østre delen av den foreslåtte Trans-Hudson orogonen faller sammen med en elektrisk leder. Denne anomalien kan skyldes skiver av hydrert skorpemateriale av havbunnstype. Et magnetotellurisk profil over den foresl. Svekokarelske suturen indikerer en lign. anomali i Finland. Den el. lederen i Nord-Amerika sammenf. med en lavhastighetssone.
Det er foretatt en geologisk befaring med tanke på utnyttelse av grunnvann i tre lokaliteter i Brønnøy kommune; Tilremskaret, Movatnet og Verdal. Rapporten konkluderer med at alle lokalitetene kan betegnes som mulig utnyttbare grunnvannsressurser. Tilremskaret og Movatnet betegnes som de mest lovende, dog med noen betenkeligheter angående vannkvalitet ved Movatnet. Videre undersøkelser, i hovedsak i form av seismisk profilering anbefales.
Etter henvendelse fra Franzefoss Bruk A/S er det foretatt en forundersøkelse av fem steinforekomster i Trondheimsområdet mht. etablering av statsjonært pukkverk. To av områdene Auneåsen og Simsåsen anbefales nærmere undersøkt. Resultatene i form av fallprøver, abrasjonsanalyser og mikroskopering av tynnslip gir gode verdier som dekker krav for tilslag i asfalt og betong. Frie emneord: Tynnslip
Boring av 716 m fordelt på 4 hull BH 700-50V/A 189,9 m Fall 45° Retn. 250g UTM 4504 7270 BH " /B 190,0 m " 45° " 50g " " " BH 500-50V/A 193,5 m " 45° " 250g " 4506 7268 BH " /B 143,5 m " L " "
I samarbeid med Sogn og Fjordane fylkeskommune har NGU foretatt en kvartærgeologisk kartlegging av løsmassene langs dalbunnen i nedre Lærdal. Det vedlagte kvartærgeologiske kartet i målestokk 1:20 000 er montert og satt sammen ved NGU. Det er foretatt enkle oppfølgende undersøkelser av de viktigste sand- og grusforekomstene. Løsmassene i nedre Lærdal er dominert av de store elveavsetningene.
Arkivmaterialet ligger delvis lagret i bibliotekets kjeller, sammen med Bergarkivet, og delvis i låst arkivrom, bibliotekets kjeller.
Materialet ligger delvis i arkivskap i bibliotekets kjeller ved Bergarkivet, - og delvis i låst arkivrom, bibliotekets kjeller. En del kart og rapporter finnes også i Dagbokarkivet.
Quaternary geology of Jæren and adjacent areas, southwestern NorwayBjørn G. Andersen, Ole P. Wangen, Svein R. ØstmoPage(s): 1-55
i august 1986 utførte NGU refleksjonsseismiske målinger i Frænfjorden, Møre og Romsdal. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge sedimentmektigheter og overflatesedimenter samt å gi generell oppsummering av den glasialgeologiske utviklinga i området. De tykkeste løsmasseavsetningene finnes i et basseng østnordøst av Vågøya der 130 ms er påvist. I de øvrige bassengene varierer mektighetene fra 50-100 ms sedimenter.
NGU har utført refleksjonsseismiske og refraksjonsseismiske undersøkelser i Fjørtoftfjorden samt strukturgeologisk rekognosering på Fjørtoft og Harøy som underlag for vurdering av fast veiforbindelse mellom de to øyer. Resultatene er presentert i form av ulike kart og plansjer. Maksimalt er det registrert 32 ms. sedimenter på to steder i Fjørtoftfjorden, men avsetningene er vanligvis en god del tynnere.

Pages