272 results
Etter henvendelse fra Vadsø kommune har NGU foretatt oppfølgende undersøkelser av viktige sand- og grusforekomster i kommunen. For å bedre det gamle datagrunnlaget er det foretatt nye sonderboringer (Borros). Bare i enkelte tilfeller er det tatt nye prøver og beskrevet nye profil. I Lilleelv er det påvist 93 000 m3 sand og grus som egner seg best til vegformål. I Kiby er det påvist en strandvoll som dekker kommunens behov for fyllmasse i dette området.
Rapporten orienterer kort om håndteringen av spesialavfall i Norge, og diskuterer behovet for en kartlegging av avfallsdeponier/ lokaliteter som kan inneholde spesialavfall. Det redegjøres for metoder og resultater fra tilsvarende kartlegginger i utlandet, med en oppsummering av generell kartleggingsprosedyre- fra planlegging til gjennomføring og oppfølging. Videre beskrives de informasjonskildene som kan utnyttes for å indentifisere deponier med spesialavfall.
Meldal kommune ville ha vurdert forskjellige alternativer for bygging av et nytt vannverk, og i tilknytning til denne planleggingen skulle det måles 3 profiler på tilsammen ca. 700 m med seismiske refraksjonsmålinger på en elveslette ved Orkla nær gården Grut. Det ble målt løsmassemektigheter på opptil ca. 60 m, men mesteparten av disse massene hadde såvidt høye hastigheter at det trolig dreier seg om ganske tette masser.
Denne rapporten er en brukerbeskrivelse av adresse-lapp-systemet som finnes på NGUs datasystem. Selv om adresse-lapp-systemet er lagt opp for biblioteket, er det mulig å bruke det for andre formål også. Rapporten er skrevet med henblikk på at enhver skal kunne bygge seg opp et adresse-register. Systemet er laget først og fremst for å få ut adresse-lapper.
Quaternary geology of Jæren and adjacent areas, southwestern NorwayBjørn G. Andersen, Ole P. Wangen, Svein R. ØstmoPage(s): 1-55
i august 1986 utførte NGU refleksjonsseismiske målinger i Frænfjorden, Møre og Romsdal. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge sedimentmektigheter og overflatesedimenter samt å gi generell oppsummering av den glasialgeologiske utviklinga i området. De tykkeste løsmasseavsetningene finnes i et basseng østnordøst av Vågøya der 130 ms er påvist. I de øvrige bassengene varierer mektighetene fra 50-100 ms sedimenter.
Som en del av arbeidet med Flerbruksplanen for vassdrag i Gudbrandsdalen har NGU kartlagt og sammenstillet data vedrørende grunnvannsforekomster i løsmasser. Kartleggingen er i første rekke rettet mot den fylkeskommunale og kommunale oversiktsplanleggingen. Informasjonen på kartene kan deles i tre hovedtyper: 1) Klassifisering av løsmassenes vanngiverevne basert på geologiske kriterier. 2) Lokalisering med ref.nr.
I juni 1987 utførte NGU refleksjonsseismiske målinger i området fra Sylte- Vindsnes i vest til Honeset - Kvernhusneset i øst. Formålet med undersøkelsen var å avklare om det går en fjellrygg/fjellterskel over fjorden med henblikk på fjordkrysning med tunnel. Undersøkelsen viser at en fjellrygg som går fra Vindsnes i retning Almflåa - Honeset faller mot NNØ. Største registrerte dyp til fjell langs linjen Vindsnes - Almflåa er ca 300 meter fra havnivå.
Sommeren 1985 ble det samlet inn 139 barkeprøver fra gran i tre utvalgte områder på kartblad JØA 1724-3. Formålet med innsamlingen var å undersøke om analyse av sporelementinnholdet i bark av gran er egnet til å avgrense forskjellige bergartssoner i områder med lite blotninger. Resultatene av undersøkelsen viser at selv vesentlige geografiske variasjoner i berggrunnen og løsmassenes grense ikke gir systematiske utslag i sporelementinnholdet i barkeprøver fra grantrær.
Mulighetene for å oppnå 18000 liter/time som er vannbehovet, synes å være tilstede ved boring av inntil 4 brønner, og to returbrønner for vann etter varmepumpen. Ringeriksandstenen som danner berggrunnen er en relativt dårlig vanngiver, men eiendommen gjennomsettes av en markert forkastning som kan følges sydover til Smedstad i Bærum. Prosjektet startes med en prøveboring.
Ved hjelp av seismiske refraksjonsmålinger skulle en prøve å finne mektigheten av løsmasser og eventuelle forvitringssoner på Staveheia. Det ble målt 4 profiler på tilsammen 850 m. Sannsynligvis fins det her forvitret fjell av opp til ca. 20 m mektighet.
I forbindelse med NGUs samarbeidsprosjekt med Agdermineral A/S, ble en rekke kvartsitter befart og prøvetatt i Aust-Agder. To områder ble detaljkartlagt (målestokk 1:5000). Formålet med undersøkelsene har vært å finne kvartsitter med kvalitet god nok til FeSi- eller SiC-produksjon (eller evt. enda bedre). Undersøkelsene har foregått innenfor kommunene Grimstad, Froland, Kragerø, Øyestad, Birkenes, Risør, Tvedestrand og Vegårshei. Kvartsittprøvene er undersøkt v.hj.a.
I samarbeid med Fylkeskommunene i Nord- og Sør-Trøndelag har NGU som en del av Nord-Trøndelagsprogrammet, fase 0, gjennomført en regional geokjemisk kartlegging av Nord-Trøndelag og Fosenhalvøya. Finfraksjonen av 6664 bekkesedimenter er sluttet opp i salpetersyre (110 grader C/3 timer) og løsningene er analysert med plasmaemisjon på grunnstoffene Si, Al, Fe, Ti, Mg, Ca, Na, K, Mn, P, Cu, Z, Pb, Ni, Co, V, Mo, Cd, Cr, Ba, Sr, Zr, Ag, B, Be, Li, Sc, Ce og La.
Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk skal planlegge kraftutbygging i Meråker, hvilket blant annet innebærer oppdemming til et høyere nivå av Fjergen. I den forbindelse var det av interesse å skaffe seg kjennskap om løsmassemektigheter og fjellkvalitet, og NGU fikk i oppdrag å utføre seismiske målinger på de aktuelle lokaliteter. Det ble ialt målt 17 profiler, hvorav 4 var hel eller delvis under vann.
Rapporten gir en kort beskrivelse av en mulig fremgangsmåte ved registrering av borebrønner i et fylke. Denne tilnærmede totalregistreringen av borebrønner i fjell i Møre og Romsdal vil være til nytte som basisdata for en hydrogeologisk vurdering i arbeidet med utarbeidelse av hovedplaner for vannforsyning i fylket.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:20 000 eller på 1:50 000 der ØK ikke finnes. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Datagrunnlaget for tolkningen har vært: 1) Geologiske blotningskart samt en tektonostratigrafisk tolkning av disse 2) Petrofysikk: 2600 in situ susceptibilitetsmålinger, 370 bergartsprøver målt på susceptibilitet, tetthet og remanens. 3) Magnetiske og elektromagnetiske helikoptermålinger. 4) Gravimetriske bakkemålinger.
Formålet med undersøkelsen har vært å frambringe en grov oversikt over kommunens sand- og grusreserver. Arbeidet er utført i tråd med retningslinjene for det landsomfattende Grusregisteret. Alle kjente massetak og større avsetninger er befart, og i de fleste tilfeller også kartlagt og volumberegnet. Det er gjort en enkel prøvetaking av løsmassene (vesentlig i massetak) for å kunne gi en orienterende kvalitetsvurdering på grunnlag av mineral- og bergartsbestemmelse.
Som en del av arbeidet med Flerbruksplanen for vassdrag i Gudbrandsdalen har NGU kartlagt og sammenstillet data vedrørende grunnvannsforekomster i Løsmasser. Kartleggingen er i første rekke rettet mot den fylkeskommunale og kommunale oversiktsplanleggingen. Informajonen på kartene kan deles i tre hovedtyper: 1) Klassifiering av løsmassenes vanngiverevne basert på geologiske kriterier. 2) Lokalisering med ref.nr.
Det er utført refleksjonsseismiske målinger i Innfjorden og Isfjorden. Formålet var å kartlegge de kvartære avsetningene med tanke på stabilitet/massebevegelser. I denne sammenheng ble det pekt på områdene opptil Raumas delta. Resultatene er presentert i kart og eksempler på tolkede seismiske profiler. Innfjorden har lite kvartære sedimenter mens det i Isfjorden maksimalt er en mektighet på 255 ms. Glasimarine avsetninger, brerandavsetninger og skredavsetninger dominerer kartbildet.
Det er ved rekognoserende kartlegging oppdaget et stort antall sterke til meget sterke strålingsanomalier i området rundt indre Trondheimsfjord. Gammastrålingen kommer fra smale radioaktive breksjesoner, og stammer i stor grad fra isotoper i thoriumserien. Det er derfor sannsynlig at radonproblemet er lite. Det bør likevel vurderes å måle radon i boliger som ligger direkte over slike soner, eller har vannforsyning fra fjellbrønner boret i disse.
På Slettmoen syd for Krøderen skulle løsmassene kartlegges. Seismiske refraksjonsmålinger ble utført langs 6 profiler med tilsammen ca. 7,5 km. Langt nord på platået kom fjellet opp til bare ca. 5 m fra terrengoverflaten på det minste. Over store deler av sletta tyder målingene på løsmassemektigheter av 50 m tykkelse eller mer.
I forbindelse med et studi av løsmassene i tilknytning til den alluviale gullforekomsten i Sargejok ble det antatt at Sargejokgullets fastfjellskilde var lokalisert på den vestlige åssiden av Aibmecærro. Finnmarksprogrammet ønsket å undersøke dette området i detalj med geofysiske bakkemålinger. Hensikten med disse målingene var å klarlegge om det forelå geologiske strukturer (intrusiver, forkastninger etc.) som kunne passe inn i en tenkt malmmodell.
I forbindelse med utprøving av NGUs TFEM-instrument er det utført forsøksmålinger på Mofjellet. Hensikten med målingene var primært å sammenligne resultatene oppnådd med dette instrumentet med resultatene fra NGUs turanmålinger i feltet. Dernest var det av interesse å studere Sølvbergsonens forløp mot vest. Målingene viser at energiseringsmetoden har avgjørende betydning for resultatet av målingene.
Hovedhensikten med undersøkelsen er en kartlegging av forurensningssituasjonen for grunnvannsmagasinet i Kaldvelladalen. Ut fra de foreliggende data konklu- deres det med at pr. i dag har den aktivitet som foregår i feltet ikke med- ført skadelige endringer i grunnvannsavløpets (grunnvannskildenes) mineralske (uorganisk kjemiske) sammensetning. Mulighet for tilbakestrømning av vann fra infiltrasjonsanlegget mot produksjonsbrønnene ved Fremo militærleir antas å være tilstede.
NGU har utført refleksjonsseismiske og refraksjonsseismiske undersøkelser i Fjørtoftfjorden samt strukturgeologisk rekognosering på Fjørtoft og Harøy som underlag for vurdering av fast veiforbindelse mellom de to øyer. Resultatene er presentert i form av ulike kart og plansjer. Maksimalt er det registrert 32 ms. sedimenter på to steder i Fjørtoftfjorden, men avsetningene er vanligvis en god del tynnere.
Strukturgeologiske undersøkelser er utført i Malm-området, for å utrede tektonostratigrafi og tektonometamorf utvikling. Bergartene er delt inn i tektoniske enheter, med grunnfjellsgneiser strukturelt overlagt av metamorfe orto- og paragneiser, grønnsteiner og delvis konglomeratiske sandsteiner sandsteiner. Innen grønnsteinssekvensen, Fosdalsgruppen, opptrer stratiforme bandete jernformasjoner som har dannet grunnlag for gruvedrift.
Rapporten presenterer resultater fra undersøkelser av pegmatitt og kvartsitt i Aust-Agder sommeren 1987. Undersøkelsen er ledd i et ressursinventerings- program som har kommet i stand på bakgrunn av et samarbeidsprosjekt mellom selskapet Agdermineral A/S og NGU. På bakgrunn av feltobservasjoner, tynnslipundersøkelser, kjemiske analyser og beregningsarbeid, er flg. forekomster/områder ansett som økonomisk mest interessante (fra sommerens arbeid); - Hommen; befart kvartsitt.
Elektromagnetiske sonderinger på jordskorpen ved Trondheim og Dombås viser virkningen fra et elektrisk ledende sjikt mellom skorpe og mantel i 50 km dyp. Denne sjiktningen i mantelen avviker fra en "normal" tilstand, der den elektriske motstanden synker jevnt fra skorpen og nedover. Målinger på jordskorpen i Finland (Baltic Shield) viser et bedre "normalt" forløp av den elektriske motstanden.
"Second International Symposium on Geochemistry and Health" and "Fifth European Meetin of the Society for Environmental Geochemistry and Health" ble holdt i London 22-24 april 1987. Rapporten gir følgende hovedinntrykk fra symposiet: 1. Fagområdet geomedisin har økende betydning. 2. Årsaken til presenilitet (Azheimers sykdom) er ikke kjent, men høyt aluminiuminnhold er påvist i hjernen på Alzheimers pasienter, og stor forskningsinnsats pågår. 3.
Denne rapporten bygger på data fra to tidligere rapporter om sand- og grusundersøkelser i kommunen (NGU-rapport 1806/18 og Stv.-rapp. nr. 19 oppdr. R-119 A) , begge utgitt i 1983. Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:20 000 eller på 1:50 000 der ØK ikke finnes.

Pages