Content type

Topic

Year published

1176 results

Tjenesten viser både areal- og punktoppføringer for metaller. Datasettet gir en oversikt over dokumenterte forekomster (verdivurderte arealer; forekomst/deposit), prospektive områder (arealer med høy sannsynlighet for funn av økonomisk interessante mineraler; prospekt/prospect), registreringer hvor det er observert og/eller analysert forhøyede verdier av økonomisk interessante mineraler (registrering/occurence) og provinser (arealer med muligheter for funn av gitte mineraler; provins/province). Registreringene kan inneholde lite eller mye informasjon. De dokumenterte forekomstene inneholder en vurdering av offentlig betydning; internasjonal, nasjonal, regional, lokal, liten eller ingen betydning eller ikke vurdert. Dataene er innsamlet over lang tid og oppdateres fortløpende etter prioriteringer. Tjenesten er tilgjengelig på kartinnsynet Mineralressurser (https://geo.ngu.no/kart/mineralressurser_mobil) sammen med NatursteinWMS3 og IndustrimineralerWMS3.

Tjenesten viser både areal- og punktoppføringer for naturstein. Datasettet gir en oversikt over dokumenterte forekomster (verdivurderte arealer; forekomst/deposit), prospektive områder (arealer med høy sannsynlighet for funn av økonomisk interessante mineraler; prospekt/prospect), registreringer hvor det er observert og/eller analysert forhøyede verdier av økonomisk interessante mineraler (registrering/occurence) og provinser (arealer med muligheter for funn av gitte mineraler; provins/province). Registreringene kan inneholde lite eller mye informasjon. De dokumenterte forekomstene inneholder en vurdering av offentlig betydning; internasjonal, nasjonal, regional, lokal, liten eller ingen betydning eller ikke vurdert. Dataene er innsamlet over lang tid og oppdateres fortløpende etter prioriteringer. Tjenesten er tilgjengelig på kartinnsynet Mineralressurser (https://geo.ngu.no/kart/mineralressurser_mobil/) sammen med MetallerWMS2 og IndustrimineralerWMS3.

Nå foreligger et nytt og svært detaljert geologisk kartverk over strukturene under havbunnen på den midt-norske kontinentalsokkelen. Dette er den første sammenstillingen av seismiske og magnetiske data i området på 25 år.
Grunnvann utgjør et ubrukt potensial for fornybar energi i Norge. 
Norge forvitrer raskere enn antatt. Enkelte steder er nærmere halvannen meter med fjell blitt borte siden siste istid. Variasjon i sammensetningen av bergarter avgjør hvor raskt fjellet forvitrer.
Norsk komité for geoparker og geoarv har godkjent søknaden fra Fjordkysten regional- og geopark om å bli norsk geopark. Fjordkysten har levert en god søknad, som er vurdert av komiteen sammen med et besøk i det omsøkte geoparkområdet. 
Kartverket, Norges geologiske undersøkelse og Havforskningsinstituttet har levert et forslag til Kommunal- og moderniseringsdepartementet om å gjennomføre «Marine grunnkart i kystsonen» som et nasjonalt program fra 2023.
I Norge er brønnborere pålagt å innrapportere brønnene de borer, en prosess som i hovedsak har foregått med penn, papir og brevpost. Nå lanserer NGU den nye digitale rapporteringstjenesten Brønnreg, som skal forenkle oppgaven.
Marine grunnkart er til stor hjelp for fisker Karl Kristian Storøy fra Herøy på Sunnmøre. – Kartene er enkle, nøyaktige og intuitive å bruke, sier 34-åringen.
Vann har stor betydning for grunnen under oss. Setningsskader, lekkasjer, nedbryting av kulturlag og mye mer. Seminaret i 2016 har fokus på vann som ressurs og problem i byer.
Nye satellitter med ekstrem oppløsning kan slå alarm når grunnen svikter. Radarsatellittene kan måle bevegelse i grunnen gjennom skyer og mørke.
Jan Mayen ligger isolert midt i møtet mellom to havstrømmer. Her kan forskerne få verdifull innsikt i klimaendringene.
Et vogntog med 3600 meter borekjerner fra Russlands grunnfjell skal losses og lagres ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) i Trondheim.
De skal dypere ned i urtiden. Forskerne Victor A. Melezhik og Aivo Lepland skal bore seg inn i 2,5 til 2 milliarder år gamle bergarter i Russland. De jakter på samspillet i de geologiske prosessene som skapte den "moderne Jorden".
2003 er av FN utpekt til å være det internasjonale året for ferskvann. Dette vil bli markert spesielt på den årlige Verdens vanndag som er 22. mars.
Hva er det som gjør at platene i jordskorpen beveger seg? Jeg har dessuten hørt om noe som heter VAN-metoden, som er en elektrisk strøm som greske forskere hevder kan forutsi jordskjelv. Har denne metoden vist seg å være pålitelig?

Pages