Landskapsformer på havbunnen

Klassifikasjonen baseres p&arin; overflateformer kartlagt ut fra dannelsesmåte. For eksempel vil klassen "Israndavsetninger" vise til en avsetning som har en tydelig form og er dannet i forbindelse med isbre.
Kodelista er basert på SOSI egenskapskatalogen for Løsmassegeologiske overflateformer. Overflateformer er angitt som flateobjekter eller linjeobjekter med SOSI-koder i respektive FORMELFLATE eller FORMELLINJE egenskap. Det er kun ført opp de terrengformer i tabellen som per i dag er kartlagt og tolket i norske hav- og kystområder. For fullstendig liste se SOSI standard objektkatalog, Løsmassegeologi

SymbolOverflateformDefinisjon/beskrivelseKode
Polygon
FORMELFLATE
DrumlinLangstrakt morenerygg dannet i isbevegelsesretningen.3
Glasitektonisk haugHaug- og ryggformet terreng som dannes, når isbreen drar med seg og senere legger igjen store flak av havbunnen. 911
Glasitektonisk gropForsenkning som dannes, når isbreen beveger seg framover havbunnen og drar med seg store flak av havbunnen.913
RandmoreneRyggformet moreneavsetning dannet langs ytterkanten av en bre ved framstøt eller stillstand av brefrotten. Omfatter ende- og sidemorener.962
IsrandavsetningAvsetninger av morenemateriale eller breelvmateriale dannet langs breranden.963
DødislandskapLandskap med uregelmessige hauger og forsenkninger dannet ved nedsmelting av ismasse som ikke er i bevegelse.8
Grop dannet av isfjellForsenkning i havbunnen dannet av et grunnstøtt isfjell som er blitt liggende i ro.910
RyggerOmråde med rygger av uspesifisert opprinnelse.960
SedimentbølegområdeOmråde med sedimentbølger959
GjelTrang dal med bratte sider som er oppstått ved at en elv eller undersjøiske strømmer har gravd seg ned i berggrunnen eller i harde sedimenter.350
SkredvifteSkredvifte301
SkredområdeSkredpåvirket område, kan bl.a. omfatte skredgrop, skredløp og skredvifte.951
Område med skredmasserOmråde med skredmasser fra uspesifiserte skred på havbunnen.40
Undersjøisk vifteUndersjøisk vifte, dannelsesmåte uspesifisert.44
MudringsområdeMudringsområde955
Linje
FORMELLIN
DrumlinLangstrakt morenerygg dannet i isbevegelsesretningen.1
Esker (ryggformet breelvavsetning)Klar ryggform i løsmasser. Angir at materialet er avsatt i tunneler eller sprekker i eller under en bre. 12
Smeltevannsløp (spylerenne)Kanal i løsmasser dannet av smeltevann fra isbreer.21

RandmoreneRyggformet moreneavsetning dannet langs ytterkanten av en bre ved framstøt eller stillstand av brefrotten. Omfatter ende- og sidemorener.3

TilbaketrekkingsmoreneMorenerygger på havbunnen avsatt ved fremstøt eller stillstand av brefronten, innenfor endemorenen, i en periode med generell tilbaketrekking av breen.8

Rygg, uspesifisertKlar ryggform i løsmasser, uspesifisert med hensyn på dannelsesmåte.920
SprekkefyllRyggformer som dannes ved at løsmasser blir skjøvet opp i sprekk i sålen av en isbre. Forbindes med stagnasjon.7
Parallelle rygger og furer i overflaten Langstrakte strømlinjeformede rygger og furer i overflaten. Formene er orientert parallelt med tidligere isbevegelsesretning og er dannet under en isbre. Lavt relieff og liten bredde i forhold til lengde.5
Glasitektonisk skrentBratt skråning dannet der en isbre har dratt med seg et flak av underlaget.53
Pløyespor fra isfjellFurer på havbunnen som dannes, når isfjell driver vilkårlig med havstrømmene, og skraper ned i havbunnen. Dybden på hvert enkelt pløyemerke kan være 10-15 m, og de kan være flere kilometer lange.44
SedimentbølgeStor, bølgelignende landform på havbunnen dannet av bunnstrømmer. Toppen av bølgen er vanligvis orientert vinkelrett på strømretningen.923
StrømrenneStrømrenne921
Kanal, uspesifisert (under vann)Kanal på havbunnen av uspesifisert opprinnelse.114
Kanalside (under vann)Side av en kanal, som definerer bredden av kanalen.116
Fjellkløft (under vann)Kløft eller sprekk i fast fjell på sjøbunnen115
RavineDypt nedskåret, v-formet kanal i løsmasser.107
TerassekantBratt kant/skråning som avgrenser en terrasseflate i sorterte løsmasser.108
SkredkantBratt skrent som markerer bakre løsnekant av et skred. Kan være dannet av forskjellige typer skred i både løsmasser og fast fjell.306
NedslagsgropGrop dannet ved foten av skråning i sjøen pga. skred.308
Skredkant, flakskredBakkant av flakformet skred på sjøbunnen.309
SkredfrontFront av et løsmasseskred. Viser utstrekning av en skredvifte på sjøbunnen.310


NGUMareano