FORMELFLATE
FORMELLIN
| Klassifikasjonen baseres på overflateformer kartlagt ut fra dannelsesmåte. For eksempel vil klassen "Israndavsetninger" vise til en avsetning som har en tydelig form og er dannet i forbindelse med isbre. Kodelista er basert på SOSI egenskapskatalogen for Løsmassegeologiske overflateformer. Overflateformer er angitt som flateobjekter eller linjeobjekter med SOSI-koder i respektive FORMELFLATE eller FORMELLINJE egenskap. Det er kun ført opp de landformer i tabellen som per i dag er kartlagt og tolket i norske hav- og kystområder. For fullstendig liste se SOSI standard objektkatalog, Løsmassegeologi
|
| Symbol | Navn | Definisjon/beskrivelse | SOSI-kode |
|---|---|---|---|
| Polygon FORMELFLATE | |||
|
Drumlin | Langstrakt, svakt hvelvet, hauglignende landskapsform dannet av isbreer, orientert parallelt med isbevegelsesretningen. Består hovedsaklig av morenemateriale. | 3 |
|
Randmorene | Ryggformet moreneavsetning dannet langs ytterkanten av en bre ved framstøt eller stillstand av brefrotten. Omfatter ende- og sidemorener. | 962 |
|
Israndavsetning | Landform av morenemateriale og/eller breelvmateriale dannet langs breranden. | 963 |
|
Morenerygg | Ryggformet moreneavsetning | 964 |
|
Grunningssonekile | Kileformet rygg dannet ved brefronten i perioder av stillstand eller korte fremstøt av breen. | 970 |
|
Område med rillemorener | Område med en serie med små avlange rygger, dannet ved tidevannspåvirket brekant eller flytende isfjells grunningslinje. | 971 |
|
Glasitektonisk haug | Haug- og ryggformet terreng som dannes, når isbreen drar med seg og senere legger igjen store flak av havbunnen. | 911 |
|
| Glasitektonisk grop | Forsenkning som dannes, når isbreen beveger seg framover havbunnen og drar med seg store flak av havbunnen. | 913 |
|
Dødislandskap | Landskap med uregelmessige hauger og forsenkninger dannet ved nedsmelting av ismasse som ikke er i bevegelse. | 8 |
|
Grop dannet av isfjell | Forsenkning i havbunnen dannet av et grunnstøtt isfjell som er blitt liggende i ro. | 910 |
|
| Skredblokk | Sammenhengende pakke av sedimenter som har blitt revet løs fra sin opprinnelige plass under en skredhendelse. En eller flere skredblokker har blitt ført ned en skråning av tyngdekraften. Slike skredblokker forekommer hovedsakelig under vann, men kan også finnes i områder med permafrost på land. | 966 |
|
Skredvifte | Ujevn havbunn pga. skredmasser fra uspesifiserte skred på havbunnen. | 301 |
|
Skredområde | Skredpåvirket område, kan bl.a. omfatte skredgrop, skredløp og skredvifte. | 951 |
|
Skred, begravd | Skredpåvirket område, begravd under yngre sedimenter. | 951 |
|
Område med skredmasser, uspesifisert | Ujevn havbunn pga. skredmasser fra uspesifiserte skred på havbunnen. | 40 |
|
Område med skredmasser fra fjellskred | Ujevn havbunn pga. skredmasser fra fjellskred. | 41 |
|
Område med skredmasser fra løsmasseskred | Ujevn havbunn pga. skredmasser fra løsmassskred på havbunnen. | 42 | |
Undersjøisk vifte | Vifte av sedimenter avsatt under vann, særlig langs foten av kontinentalskråningen. | 44 |
|
Rygg, uspesifisert | Klar ryggform på havbunnen, uspesifisert med hensyn på dannelsesmåte. | 965 |
|
Område med rygger | Område med rygger av uspesifisert opprinnelse. | 960 |
|
Sedimentbølegområde | Område med sedimentbølger. | 959 |
|
Gjel | Trang dal med bratte sider som er oppstått ved at en elv eller undersjøiske strømmer har gravd seg ned i berggrunnen eller i harde sedimenter. | 350 |
|
Mudringsområde | Mudringsområde | 955 |
|
Dumpeplass (under vann) | Dumpeplass (under vann) | 956 |
|
Massetak (under vann) | Massetak (under vann) | 957 |
|
Fylling (under vann) | Fylling (under vann) | 958 |
|
Vrak | Vrak | 907 |
| Linje FORMELLIN | |||
|
Drumlin | Langstrakt, svakt hvelvet, hauglignende landskapsform dannet av isbreer, orientert parallelt med isbevegelsesretningen. Består hovedsaklig av morenemateriale. | 1 |
|
Drumlinlignende form | Utydelig langstrakt landskapsform, orientert parallelt med isbevegelsesretningen. | 2 |
|
Randmorene | Ryggformet moreneavsetning dannet langs ytterkanten av en bre dannet ved framstøt eller stillstand av brefronten. Omfatter ende- og sidemorener. | 3 |
|
Tilbaketrekkingsmorene | Morenerygg avsatt foran breen, innanfor endemorenen, ved lite fremstøt eller stillstand av brefronten, i en periode med generell tilbaketrekning av breen. | 8 |
|
Morenerygg | Ryggformet moreneavsetning. | 9 |
|
Sprekkefyllrygg | Ryggformer som dannes ved at løsmasser blir skjøvet opp i sprekk i sålen av en isbre. Forbindes med stagnasjon. | 7 |
|
Parallelle rygger og furer i overflaten | Langstrakte strømlinjeformede rygger og furer i overflaten. Formene er orientert parallelt med tidligere isbevegelsesretning og er dannet under en isbre. Lavt relieff og liten bredde i forhold til lengde. | 5 |
|
Rygg, uspesifisert | Klar ryggform i løsmasser, uspesifisert med hensyn på dannelsesmåte. | 920 |
|
Terrassekant, glasial | Bratt kant/skråning som avgrenser en terrasseflate i sorterte løsmasser. Dannet i brenært miljø. | 52 |
|
Glasitektonisk skrent | Bratt skråning dannet der en isbre har dratt med seg et flak av underlaget. | 53 |
|
Pløyespor fra isfjell | Furer i løsmasser som dannes, når isfjell driver vilkårlig med havstrømmene, og skraper ned i havbunnen. Dybden på hvert enkelt pløyemerke kan være 10-15 m, og de kan være flere kilometer lange. | 44 |
|
Esker (ryggformet breelvavsetning) | Klar ryggform i løsmasser. Angir at materialet er avsatt av en breelv i tunneler eller sprekker i eller under en bre. | 12 |
|
Smeltevannsløp (spylerenne) | Kanal i løsmasser dannet av smeltevann fra isbreer. | 21 |
|
Tunneldal | Kanal dannet under isdekke, der smeltevann under høyt trykk har erodert daler ned i underliggende sedimenter og/eller sedimentære bergarter. | 933 |
|
Skredkant | Bratt skrent som markerer bakre løsnekant av et skred. Kan være dannet av forskjellige typer skred i både løsmasser og fast fjell. | 306 |
|
Skredkant, flakskred | Bakkant av flakformet skred på sjøbunnen. | 309 |
|
Skredvifte, ytterkant | Ytre grense av vifteformet skredavsetning. Ikke knyttet til en spesifikk skredprosess. | 301 |
|
Nedslagsgrop | Grop dannet ved foten av skråning i sjøen pga. skred. | 308 |
|
Skredfront | Front av et løsmasseskred. Viser utstrekning av en skredvifte på sjøbunnen. | 310 |
|
| Skredfront, fjellskred | Front av et fjellskred. Viser utstrekning av en skredvifte på sjøbunnen. | 305 |
|
Jord- og flomskredslevee | Små rygger langs jord- og flomskredløp. | 312 |
|
Sedimentbølge | Stor, bølgelignende landform på havbunnen dannet av bunnstrømmer. Toppen av bølgen er vanligvis orientert vinkelrett på strømretningen. | 923 |
|
Strømrenne | Renner på havbunne dannet av bunnstrømmer. | 921 |
|
Renne, uspesifisert | Renner på havbunne, opprinnelse uspesifisert | 922 |
|
Ravine | Dypt nedskåret, v-formet kanal i løsmasser. | 107 |
|
Vifteform | Vifteformet løsmasseavsetning, hovedsaklig formet av rennende vann. | 106 |
|
Terassekant | Bratt kant/skråning som avgrenser en terrasseflate i sorterte løsmasser. | 108 |
|
Kant, uspesifisert | Kant av usikker opprinnelse i løsmasser (f.eks. pga. skred, strøm eller en kombinasjon) | 927 |
|
Kanal, uspesifisert (under vann) | Kanal på havbunnen av uspesifisert opprinnelse. | 114 |
|
Fjellkløft (under vann) | Kløft eller sprekk i fast fjell på sjøbunnen. | 115 |
|
Kanalside (under vann) | Side av en kanal, som definerer bredden av kanalen. | 116 |
|
Forkastning (under vann) | Bruddflate der det har foregått målbar/visuell forskyving av bergartene. Bevegelsesretningen på forskyvningen mellom forkastningsblokkene definere betegnelsen for forkastningstypen, deriblant normal-, revers-, skrå- og sidelengsforkastning. | 925 |
|
Sprekk (under vann) | Smal fordypning i havbunnen, som dannes ved nedsynkning av sedimenter pga. forkastning, utslipp av gass fra oppløsning av gasshydrater, eller svekket stabilitet av skråning etter utglidning av et skred. | 926 |
|
Kabel | Menneskeskapte former, som er resultat av legging av kabel på havbunnen. | 931 |
|
Rørledning | Menneskeskapte former, som er resultat av legging av rør på havbunnen. | 932 |
|
Ankerspor | Menneskeskapte former, som er resultat av ankring av marine fartøy. | 933 |
| Sist oppdatert 03.01.2025 |
| NGU | Mareano |