BARYTT

Geologisk og geokjemisk feltmateriale innsamlet i Trollfjorddalen i 1986 er undersøkt. Arbeidet har bestått av mineralogiske undersøkelser, kjemiske analyser og S-isotop analyser. Små mengder barytt er påvist som matriks i breksjer og på årer og i sement i lavmetamorfe sen-prekambriske sandsteiner. Mest ineressant er baryttminerali- seringene i breksjer. De opptrer langs en forkastning som er tilknyttet Trollfjord-Komagelv-forkastningssonen. Leiromvandling og anrikning av enkelte sporelementer langs forkastningen viser at disse mineraliseringene kan være tilknyttet en hydrotermal prosess. Foreløpig s-isotop undersøkelser indikerer at mineraliseringene er dannet før den kaledonske hoveddeformasjon. De vil følges opp med kjerneboring sommeren 1987. Samtidig vil strukturgeologiske studier av forkastningssystemene gjøres da andre deler av Trollfjord-Komagelv- forkastningssonen også er aktuell for videre baryttleting. Baryttmineraliseringene i sandsteinene har ikke økonomisk interesse.

Strukturgeologiske undersøgelser blev i juli 1987 foretaget i "Syddalen", en sidedal til Trollfjorddalen, Varangerhalvøen, Øst-Finnmark. Dette skete for at fastslå hvorledes en nord-sydgående barytmineralisert forkastningszone havde relationer til områdets generelle deformationsmønster. Resultatene viser at der er tale om en dextral strike slip forkastning af sencaledonsk eller yngre alder. To ældre deformationsfaser, sandsynligvis caledonske har kompri- meret områdets bjergarter fra henholdsvis vest og nord. Der er således i alt tre deformationsfaser.

Kjerneboring gjennom en baryttmineralisert forkastning og geologiske under- søkelser i fortsettelsen av denne forkastningen er gjort. I tillegg er svovel- isotop sammensetningen i barytt og svovelkis diskutert. Det var ikke mulig å få opp kjerneprøver fra selve forkastningssonen, og barytt er ikke påvist i sidebergartene. Bariuminnholdet i borkjerner og boreslam fra forkastningssonen er målt med en bærbar XRF-analysator, men ingen forhøyde verdier er funnet. Isotopundersøkelsene antyder at liknende prosesser med like S-kilder har ført til dannelse av barytt og svovelkis i breksje og sandstein. Barytt er antatt å være diagenetisk utfelt i grunnmarint miljø og senere mobilisert inn på årer i sandstein og breksje langs forkastningen. Denne har vært aktiv også etter den kaledonske deformasjonen. Senere leiromvandling kan ha ført til nedbrytning av baryttmineraliseringer. Videre baryttleting langs Trollfjord-Komagelv forkastningssonen anbefales ikke på bakgrunn av de eksisterende data.

Svovelisotop analyser er gjort på prøver av barytt i bergartsprøver og vaskepanneprøver. Sammenfallende S-isotop verdier viser at barytt i bekke- sedimentene er erosjonsprodukter av påviste baryttmineraliseringer i fast fjell. Barytt på Varangerhaløya er antatt å være utfelt diagenetisk etter blanding av to vannholdige løsninger med svovel fra havvann og barium fra grunnvann. S-isotop verdiene i barytt og svovelkis og Sr-isotop forhold i barytt er med på å bekrefte denne dannelsesmodellen.

Geokjemisk kartlegging på Nordkalotten viste at Varangerhalvøya/Tana-regionen er en provins med høyt bariuminnhold. Oppfølgingen innenfor den påviste barium- provinsen har ført til funn av barytt flere steder. Mest interessant er en lokalitet i Trollfjorddalen, Berlevåg, der barytt forekommer i en breksje med tilknytning til Trollfjord-Komagelv forkastningen. Et borhull gjennom breksjen ga negativt resultat, da man nesten ikke oppnådde borkjerner på grunn av stort leireinnhold. Leiren antaes å være omvandlingsprodukter av skifre, sandsteiner og barytt-holdig breksje. Selv om slik leiromvandling antagelig er vanlig langs forkastningssonen mellom Trollfjorddalen og Komagelv, kan det likevel tenkes at det noen steder langs sonen kan være muligheter for funn av barytt- forekomster. Leting etter slike forekomster vil imidlertid bli kostbar og prosjektet foreslås ikke forlenget. Muligheten for at sonen kan være en inter- essant struktur for leting etter andre mineraler enn barytt bør holdes åpen. Mer detaljerte resultater finnes i 25 NGU-rapporter.

Rapporten omfatter resultatene fra geofysiske bakkemålinger innenfor et ca. 2 km2 stort område i øvre delen av Trollfjorddalen. Undersøkelsen var en del av prosjektet Baryttleting i Finnmark og hensikten med målingene var å påvise eventuelle forkastninger innenfor det undersøkte området. VLF-målingene har påvist en mulig sørlig fortsettelse av den baryttførende forkastningen inn mot Trollfjord-Komagelvforkastningen. VLF-målingene har også vist at en mulig tolkning av måleresultatene er at Trollfjord-Komagelvforkastningen er foldet ca. 800-900 m mot nord-øst i den øvre delen av Trollfjorddalen. Magnetiske målinger viser ingen anomalier som har betydning for den geofysiske tolkningen.

Løsmasseprøver fra 75 lokaliteter i rutenett innefor dolomittsekvensene i Børselv er prøvetatt og analysert med røntgendiffraksjon for å finne eventuelle forekomster av magnesitt, brucitt eller barytt.Løsmassene er hovedsakelig morene C-horisont; 9 prøver er klassifisert som forvitringsjord. Analysene viser at løsmassenes -0.6 mm-fraksjon inneholder bare lite dolomitt og enda sjeldnere magnesitt/brucitt-barytt. Konklusjonen er sikkert negativ for barytt, og noe usikrere for magnesitt og brucitt.

Baryttmineraliseringer i sandsteiner i nedre del av Båtsfjordformasjonen er undersøkt. Feltarbeidet har hovedsakelig bestått av detaljert geologisk kartlegging i profiler, målinger med bærbar XRF-analysator og prøvetaking. Ved bearbeiding er mikroskopering og kjemiske analyser utført. Små mengder barytt er påvist både som sement og i tensjonssprekker i grå massiv sandstein. Baryttførende sandstein finnes på minst 6 stratigrafiske nivå og kan følges i en lengde av 400 m langs strøkretningen. Baryttsementen er antatt å være utfelt diagenetisk og barytt er senere mobilisert inn på tensjonsprekker. I tillegg er det funnet mindre kobbermineraliseringer med noe forhøyet bly- og sinkinnhold.