ALUMINIUM

700 prøver fra Sør-Norge, fra 6 ulike sjikt, ble brukt i dette arbeidet. pH i vann og saltoppslemming (0.01M CaC12), kationbyttekapasitet (CEC) basemetningsgrad (Bmg) og utbyttbar aciditet (H) ble bestemt etter ekstrak- sjon med 1N NH4NO3. Aciditeten ble bestemt ved titrering av saltekstraktet med 0.05M NaOH. De samme prøvene ble slemmet opp i destillert vann og tre fortynninger av svovelsyre med pH henholdsvis 5, 4 og 3. pH og innholdet av A1, Ca, Fe, K, Mg, Mn og Na i oppslemmingene ble bestemt og følsomhetsprosen- ter ble beregnet. Det er god korrelasjon mellom pH-verdier bestemt ved de ulike prosedyrene (r=0.8-0.95). Gode korrelasjoner fås også mellom kation- konsentrasjonene i saltoppslemming og de samme kationene i vann- og syreopp- slemming. Følsomhetsparametrene beregnet etter oppslemming med pH 3 syre (Fa3 of Fr3) viser signifikant negativ korrelasjon med CEC, Bmg, summen av basekationer (Bases) beregnet etter ekstraksjon med 1N NH4NO3. Fa3 og Fr3 viser også signifikant korrelasjon med innholdet av kationer i vann- og syre- oppslemminger. Korrelasjonene for Fa og Fr beregnet med pH 4 og pH5 syre, versus CEC, Bmg, og Bases er ikke signifikante.

Jordprøver fra sjiktene O+LFH, Ah, Ae, B og C ble slemmet opp i vann og fortynnet svovelsyre (pH3 og pH4). pH og innholdet av Ca, Mg, K, Na, Al, Fe og Mn ble bestemt i ekstraktene. Mengde tilsatt syre som ikke reagerer med jorda (Fa3) og mobiliteten av basekationer ( M. H-1) og aluminium ( Al. H-1) ved syretilsetning kan relateres til innholdet av utbyttbare basekationer (SEB) i jorda. Utvaskingen av basekationer er størst i prøvene med høyt innhold av SEB, mens mobiliteten av aluminium er størst ved lave og moderate konsentrasjoner av SEB. Fa3 viser bare svake sammenhenger med SEB. Regionale variasjoner i mobiliteten av basekationer og aluminium faller sammen med regionale variasjoner i innholdet av H+, labilt aluminium og sulfat i overflatevann i det undersøkte området. Tålegrenser beregnet ved MAGIC viser en signifikant sammenheng med relativ følsomhet, definert som 5 følsomhetsklasser, og også signifikante sammenhenger med mobiliteten av basekationer og aluminium ved syrepåvirkning ( M. H-1 og Al. H-1) Tålegrenser beregnet ved PROFILE modellen viser ingen sammenheng med relativ forsuringsfølsomhet. Store lokale variasjoner i jordsmonnets kjemiske egenskaper gjør prøvetettheten til en viktig faktor i beregningen av tålegrenser og relativ forsuringsfølsomhet. PROFILE modellen som beregner forvitringen represen- tativ for bare et prøvepunkt, er avhengig av større prøvetetthet i beregningen av regionale tålegrenser enn tilfellet ved dagens beregninger.

Det er påvist utfelling av A1-oksider og -hydroksider på mose i forgiftningsfelter i 600 - 700 m.o.h. i Nesset kommune, Møre og Romsdal. Konsentrasjonen av A1 i grunnvannet er avhengig av pH. Kildevann som slår ut øverst i feltene er overmettet med hensyn på diaspor, bøhmitt og gibbsitt. Det er sannsynlig at det kun er vintervann som bidrar til dannelse av det grålige A1-holdige belegget som særpreger forgiftningsfeltene. Opphavet til aluminiumet er sannsynligvis bergartsmineraler i området, og antakelig ikke aluminiumsindustri på f.eks. Sunndalsøra. Forsuring av nedbøren vil øke utlutingen av A1 fra grunnen og utfellingen av A1-holdige forbindelser.