SKAPOLITT

Et tidligere kyanittoppslag ved Dønnesfjord på Sørøya har blitt detaljert kartlagt i målestokk 1:5000. Feltet er 6 km langt, og prøvetaking viser at kyanittinnholdet varierer mellom 10 og 20% i de anrikede soner. Et utvalgt område med relativt jevn kyanittfordeling er kartlagt i målestokk 1:2.000, og et prøveparti herfra har vært råstoff til oppredningsforsøk ved SINTEF. Flotasjon og magnetseparering har her gitt et produkt som tilsvarer kvaliteten av et middels salgsprodukt på det europeiske marked. Inneslutninger av bio- titt og kvarts i kyanitt-råstoffet resulterer imidlertid i en lav utvinnings- grad, og undersøkelsene av forekomsten avsluttes. Befaringer av kyanittførende soner på den nordøstlige del av øya var negative. Tidligere indikasjoner på opptreden av skapolitt ved Børfjorden er nærmere undersøkt - med negativt resultat.

Ødegården rutilforekomst utgjør en langstrakt sone av rutilførende skapolitt- hornblende bergart (ødegårditt) som gjennomsettes av opptil 1 m mektige ganger av en flagopitt - enstatitt - apatitt bergart. Forekomsten er 100-150 m bred, steiltstående og minst 1200 m lang. Rutilgehalten varierer stort sett i området 1-4%; den delen av forekomsten som ligger nærmest Ødegården synes å ha noe høy- ere gehalt (2-4% rutil) enn de mindre de midtre og sydvestlige deler (1-3% rutil). Den var ved begynnelsen av dette århundret gjenstand for en relativt betydelig gruvedrift på apatitt. Forekomsten er dannet ved metasomatisk omvandling av en gabbrobergart i en periode i områdets geologiske utvikling som var karakterisert av omfattende hydrotermalomvandling, anslagsvis for 1100 millioner år siden. Gjennomstrøm- ming av Cl-rike løsninger har forårsaket en omfattende skapolittomvandling av plagioklas i den opprinnelige gabbroide bergarten. De fleste elementer har under denne prosessen vært mobile, og bergartens kjemiske sammensetning er betydelig forandret. Under denne hydrotermale prosessen er jern utlutet fra ilmenitt og transportert ut av bergarten av de hydrotermale løsninger, mens titan sitter tilbake i form av rutil. De påviste rutilgehalter er sannsynligvis for lave til å kunne gi grunnlag for økonomisk utnyttelse i dagens situasjon. De langsiktige markesutsiktene for rutil er imidlertid gode, og forekomsten er avgjort en ressurs som kan få økon- omisk betydning i framtiden. Apatitt og flogopitt er aktuelle som biprodukter.