PERM

Det er gjort feltundersøkelser med radiometriske og magnetiske målinger og prøvetaking av de viktigste helikopteranomaliene (Håbrekke 1982). Analyseresultater av bergartsprøver fra oppfølgingen av radiometriske anomalier viser at konsentrasjonene av thorium og uran alene er for lave til å ha økonomisk interesse. Resultatene viser at en kan ha høye konsentrasjoner av sjeldne jordarter uten at strålingen er anomal. Å bedømme det undersøkte området med hensyn på sjeldne jordarter uten at strålingen er anomal. Å bedømme det undersøkte området med hensyn på sjeldne jordarter ut fra de foreliggende analyseresultater, er ikke mulig. De magnetiske målingene kan være et hjelpemiddel for tektonisk tolkning, men er økonomisk sett uten interesse.

Fra et tidligere innsamlet bekkesedimentmateriale fra Oslofeltet er 1000 tilfeldig utvalgte prøver tatt ut og reanalysert på 29 grunnstoffer (ICP) ved NGU. Formålet har vært å skaffe et mer homogent bakgrunnsmateriale for en planlagt oppfølging på bl.a. beryllium og sjeldne jordelementer i Oslofeltet. Resultatene er presentert som geokjemiske kart, statistiske parametre, frekvensfordelingsdiagrammer og analysetabeller. Innholdet av en rekke grunnstoffer er vesentlig høyere innen Oslofeltet enn området omkring. På de geokjemiske kartene, som også har berggrunnen inntegnet, peker flere geokjemiske provinser seg ut. Beryllium, de sjeldne jordelementene (lanthan og cerium) sammen med molybden o.a., viser høye konsentrasjoner i bekkesedinmentene innenfor ekeritt-/nord- markittområder, og spesielt i tilknyttning til kardera- områder og andre ringstrukturer. Kjente forekomster ligger hovedsakelig innenfor disse store anomali-områdene. Flere av de anomale grunnstoffene kan i enkelte sammenhenger virke miljø- skadelige dersom de tilføres i for store mengder. Dette bør en være oppmerksom på dersom sur nedbør i økende grad skulle løse ut grunnstoffene fra løs- masser og berggrunn.

A preliminary palaeomagnetic study has been carried out in Vesterålen, Senja and Kvaløya (Troms) in order to furnish temporal constraints on near offshore fault-activity in the Lofoten area. At Senja, two phases of faulting and brecciation have been identified. A young phase, attendant of the formation of fault-gouges, is Rcent/Tertiary in origin, whereas an older phase has a Permian age. A Permian age (c. 260-270 Ma) is also indicated from heamatite cemented fault-breccias from Kvaløya, and the Permian fault-activity probably witnesses an early rift-phase on the continental margin. Permian fault-rocks (c. 260-270 Ma) are also widespread within the Møre-Trøndelag Fault Zone (Central Norway) and Western Norway.