KREFT

Rapporten omhandler en del foreløpige resultater av korrelasjonsanalyser mellom aldersjusterte dødelighetsrater 1971 - 75 for 8 ulike hovedtyper av kreft i 35 kommuner i det sentrale østlandsområdet og de korresponderende konsentrasjoner av HNO3-løselig V, Mn, Fe, Co, Ni, Cu, Zn og Pb i minus 0.18 mm fraksjonen i uorganiske bekkesedimenter. Mellom kreft i fordøyelsesorganene og V, Co, Ni, Cu, Zn og Pb er det oppnådd korrelasjonskoeffisienter på ca. -0.45. Kreft i lymfe og blod mot Fe gir ca. -0.3. Mellom de øvrige undersøkte kreftformer (total kreft, åndedrettsorg., urin- og kjønnsorg., munn og svelg, ben og hud og annet) og geokjemi er korrelasjonskoeffisientene lavere. Signifikansen av de oppnådde korrelasjons- koeffisientene er foreløpig ikke testet.

Rapporten omhandler en del foreløpige resultater av korrelasjonsanalyser mellom aldersjusterte dødlighetsrater 1971 - 75 for 8 ulike hovedtyper av kreft i 43 kommuner i Buskerud og Oppland fylker og de korresponderende konsentrasjoner av HNO3-løselig Cu, Pb, Zn, Cd, Ag, Ni, Co, Fe, Mn, C, Cr, Mo og Ca i prøver av humus aske. Mellom kreft i fordøyelsesorganene og Ca er det oppnådd en korrelasjons- koeffisient på -0.48. kreft i urin- og kjønnsorganer mot Cr gir 0.44. Mellom de øvrige kreftformer og geokjemi er korrelasjonskoeffisientene lavere. Signifikansen av de oppnådde korrelasjonskoeffisientene er foreløpig ikke testet.

Sykdomsdata for ulike typer kreft, multippel sklerose, pernisiøs anemi og MB. Parkinson, referert til den enkelte kommune, danner grunnlag for 11 kart som viser den geografiske fordelingen av de ulike sykdommene. For en rekke sykdommers tilfelle synes det å opptre regionale mønstre.

Rapporten omhandler en del foreløpige resultater av korrelasjonsanalyser mellom epidemiologiske og geokjemiske data fra 60 kommuner i det sydøstlige Norge. De epedemiologiske data innbefatter aldersjusterte dødlighetsrater 1971 - 75 for 8 hovedtyper av kreft (kreft totalt, kreft i munn og svelg, kreft i fordøyelsesorganene, kreft i åndedrettsorganene, kreft i ben og hud, kreft i urin- og kjønnsorganene, kreft i lymfe og blod og andre typer kreft) og dødlighet/prevalens-rater for pernisiøs anemi, multippel sklerose og Parkinsons sykdom. Fra hver av de 60 kommunene er det fremstilt en sammenslått bekkesedimentprøve ved å blande like store deler av alle enkeltprøver innenfor hver kommune. De resulterende 60 prøver er analysert på 29 elementer som er brukt i korrela- sjonsanalysen med de epidemiologiske data. Flere positive og negative korrelasjoner opptrer i materialet. Best korrelasjon er oppnådd mellom kreft i fordøyelsesorganene og Cu i bekkesedimentene (r=0.47).

Data fra 443 kommuner for årlig gjennomsnitt av 56 (51) kreftinsidensrater for begge kjønn i tidsperioden 1970-1979 er beskrevet statistisk ved hjelp av minimum, maksimum, artimetisk gjennomsnitt, deciler og antall 0-observasjoner. Det er tegnet og tolket semivariogram-plott for to komplementærmengder av datasettet. 42 av 51 variable er geografisk autokorrelerte.

Krom er både et toksisk og et essensielt element. De toksiske virkningene skyldes nesten utelukkende arbeidsmessig eksponering for seksverdig krom. De viktigste skadevirkningene er kreft, allergisk eksem og kromsår. Det kan anslås at i underkant av 10.000 nordmenn er under potensiell risiko for de sykdomstilstandene som kan relateres til inhalasjon av krom, og at Norge har i størrelsesorden 5-10 000 kromallergikere. Treverdig krom ser ut til å være en nødvendig kofaktor for insulin, og nedsatt glukosetoleranse har sannsynligvis ofte sammenheng med krommangel. Det er derfor mulig at krommangel er en risikofaktor for sukkersyke og hjerte/karsykdommer. Det finnes holdepunkter for at krominntaket for store deler av den norske befolkningen er suboptimalt, men kunnskapene er foreløpig for mangelfulle til å gi en generell anbefaling av kromtilskudd.

Rapporten gir tabeller over rater for sykelighet av kreft i kommuner og beregnete rater for kommuneaggregater. Dataene er stilt til disposisjon av kreftregisteret. Kommuneaggregatene er slått sammen av nabokokmmuner og har minst 10000 innybggere. Filene, som er dokumenter i denne rapporten, er permanent lagret på magnet- band ved NGUs sentrale datanalegg. Dette er rapport nr.2 i NAVF-prosjekt 363.88/012 Miljøkjemi og helse.

NAVF har bevilget 3 års stipendium for forsker. Dr.ing. Ø.Øyen ble ansatt som stipendiat i tiden 01.08.89 til 31.07.92, men sluttet for å gå over i annen stilling. Rapporten summerer opp prosjektets status ved stipendiatens fratredelse. Det er skrevet 9 NGU-rapporter og 1 foredragsabstrakt om korre- lasjonsberegninger mellom sykelighetsrater for kreft og innhold av total og syreløselig fraksjon av 28 grunnstoffer i flomsedimenter. Alternative videre planer er skissert, men ikke vedtatt.

Prosjektet går ut på å sammenligne data fra Kreftregisteret over sykelighet av ulike typer av kreft i Norge med data fra Norges geologiske undersøkelse over naturlig innhold av metaller i miljøet. Hensikten er å se om det eksisterer statistiske signifikante korrelasjoner mellom de medisinske og de geokjemiske data. Slike korrelasjoner kan gi grunnlag for nærmere undersøkelser med hen- blikk på a fremme hypoteser om årsakssammenhenger. Norske nabokommuner med lave folketall ble slått sammen til kommuneaggregater med minst 10000 inn- byggere. Aggregatene ble deretter klassifisert i rurale og urbane. For hvert rurale aggregat- og for rurale enkeltkommuner med tilsvarende befolksnings- grunnlag - ble det beregnet gjennomsnittsrater for henholdsvis sykelighet av 25 klasser av kreft over en tiårsperiode (1970-79) og den syreløselige del av 28 naturlig forekommende grunnstoffer i flomsedimenter. Samvariasjonen i de to datasett ble undersøkt ved korrelasjonsanalyse 1) innenfor grupper av aggregater oppdelt på tilfeldig måte eller etter geografiske kriterier, 2) mellom naboaggregater 0g 3) innenfor et vindu (7aggregater) som beveger seg trinnvis over kartet. Signifikansen av påviste samvariasjoner ble anslått ved å sammenligne de empiriske data med resultatet av simuleringer. Noen korre- lasjoner er statistisk signifikante, men de har foreløpig ikke ført til hypo- teser om årsakssammenhenger. Det er gitt fullstendige lister over publika- sjoner, rapporter og foredrag fra prosjektet.