BRUCITT

Fra 1976 har NGU vært representert i et SINTEF forskningsprosjekt, hvor målsettingen var å få vurdert hvorvidt norsk dolomittråstoff kan anvendes til framstilling av basisk ildfaststein. Prøvematerialet fra en rekke nord- norske dolomittforekomster er undersøkt. De innledende testforsøk viste at dolomitt fra Granåsen og Seljeli (Vefsn kommune) sintret relativt lett og burde derfor ha tilfredsstillende sintringsegenskaper for direkte brenning. Prøvemateriale fra disse to forekomstene er også med meget godt resultat testet ved det verdenskjente firma "Dolomitwerke G.m.b.H, Wulfrath" i Tysk- land. For å få belyse homogeniteten i Granåsen-dolomitten, ble det utført et sonderende diamantborprogram (totalt 260 m) i det sentrale området av dolomittfeltet. Resultatet av sintringsforsøkene med prøvemateriale fra denne boringen var en bekreftelse på de tidligere resultatene. Under bear- beidelsen av prøvematerialet ble det oppdaget brucitt (Mg(OH)2)-minerali- sering i dolomitten hvor denne var i kontakt med gabbrobergarter. Det vil bli søkt om tilskuddsmidler for å få belyst denne mineraliseringen.

Under bearbeidelsen av borekjernemateriale fra Granåsen dolomittfelt nord for Mosjøen ble det ved kjemisk analyse og røntgen-diffraksjon oppdaget brucitt (Mg(OH)2) mineraliseringer i dolomitten. Brucittmineraliseringen synes å opp- tre i områder av dolomitten som er i kontakt med gabbro, som utgjør en vesent- lig del av sidebergarten. I flere av prøvene er brucitt-innholdet over 20 %. Brucitt er tidligere ikke rapportert i norske dolomitt-forekomster.

Løsmasseprøver fra 75 lokaliteter i rutenett innefor dolomittsekvensene i Børselv er prøvetatt og analysert med røntgendiffraksjon for å finne eventuelle forekomster av magnesitt, brucitt eller barytt.Løsmassene er hovedsakelig morene C-horisont; 9 prøver er klassifisert som forvitringsjord. Analysene viser at løsmassenes -0.6 mm-fraksjon inneholder bare lite dolomitt og enda sjeldnere magnesitt/brucitt-barytt. Konklusjonen er sikkert negativ for barytt, og noe usikrere for magnesitt og brucitt.

En forekomst av skifrig serpentinitt med 15 % brucitt i store partier er undersøkt. Serpentinitten er 4,5 km lang, 2 km bred og har en mektighet opptil et par hundre meter. Brucitt er utviklet i skyvefronten ved den progressive tektoniske bevegelse i forbindelse med innskyvningen av dekkene her. Brucittdannelsen medfører en kraftig volumøkning av serpentinitten. Vi har her sannsynligvis å gjøre med en tectonic low-Al alpine-type ultramafitt av ofiolittisk opprinnelse. Forekomsten er en potensiell fremtidig magnesium- ressurs med et MgO-innhold på rundt 39 % som er lettløselig i syren. Innen forkomsten er det obsertvert flere typer konglomerat som tidligere ikke er beskrevet. Massiv kromitt er dessuten påvist flere steder i området.

I Nordland fylke utgjør lag av kalkspatmarmor en markert andel av det geologiske kartbildet. Kontaktmetamorfose i tilknytning til de mange intrusiver om opptrer sammen med kalkene tilsa at mulighetene for wollastonittdannelse ble ansett for å være gode. Et leteprogram etter dette mineralet er derfor gjennomført.
Wollastonitt er blitt påvist på en rekke nye steder i fylket, og mineralet er funnet i tilknytning til ulike typer intrusiver, med gabbro og porfyrgranitter som de viktigste. Gehalter på opp til 50% er lokalisert i smale soner, men ingen forekomster har volume og gehalter av wollastonitt som er av økonomisk interesse.

Rapporten gir en kort oppsummering med konklusjoner på de arbeider som er utført i prosjektet i perioden 1972 - 95. I perioden 1972 til 1981 ble feltet evaluert av NGU. Fra 1981 til 1989 ble feltet evaluert som et samarbeids- prosjekt mellom NGU og Vefsn Utbyggingsselskp A/S, Mosjøen Råstoff: - dolomittmarmor - brucitt-førende dolomittmarmor - avgang fra fremstilt brucittkonsent (dolomitt/kalkspat) Geologiske kart: Hele feltet er kartlagt i målestokk 1:50 000 (ca. 1300 mål). Diamantboring: Totalt er det boret 5.225 m fordelt på 47 hull. I undersøkelsesperioden er det utført en rekke testforsøk for å belyse mulighetene for fremstilling av økonomisk interessante produkter av ressursene i Granåsen feltet. En rekke skillemetoder er forsøkt utnyttet for fremstilling av brucittkonsentrater.