BEKKEVANN

Rapporten beskriver miljøtekniske grunnundersøkelser utført ved FBT-lokaliteten 1719 001 og 1719 002, i det følgende benevnt Tyskerfyllinga og Sjøfyllinga. Tyskerfyllinga ble benyttet i 1940-45 for deponering av avfall fra tysk mili- tærleir/verksted. Sjøfyllinga ble benyttet av forsvaret i tidsrommet 1945-52. Ved alle vurderinger av resultater fra analyser av sediment- og vannprøver er det valgt å benytte det nederlandske ABC-systemet som referanseverdier. De vannkjemiske analysene fra Sjøfyllinga/Lotra-kanalen samt Tyskerfyllinga/ Lotra-bekken viser ingen tegn til forurensningstilsig fra fyllingene eller andre områder som dreneres mot kanalen/bekken. Innholdet av mineralolje i alle vannprøvene kan være opp mot nederlandsk B-verdi. Den eventuelle oljen fremstår med en fersk karakter i kromatogrammene og antas derfor ikke å kunne ha sitt opphav i de gamle fyllingene. Alle analyseverdier for tungmetaller, mineralolje og organiske klorforbindelser i sedimentprøver fra de to fyllingsområdene ligger godt under nederlandsk A-verdi. De geofysiske undersøkelsene avdekket et nytt område med kraftige magnetiske og elektromagnetiske anomalier sørøst for Tyskerfyllinga. Det foreslås at eventuelt kildemateriale gjennomgås for om mulig å klarlegge forhistorien for dette området.

Rapporten beskriver miljøtekniske grunnundersøkelser ved et brannøvingafelt ved Værnes flystasjon, Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag. Øvingsfeltet ble opprettet i 1982 og har tidvis også blitt benyttet for lagring av oljefat og grovavfall. Som øvingsveske benyttes vesentlig parafin og diesel. Målsettingen for undersøkelsen er å gi svar på om forurensing fra lokalitetene fører til/kan føre til skader på naturmiljøet samt hvorvidt tiltak eller en utvidet undersøkelse er påkrevet. Ut fra de data som er fremkommet ved feltundersøkelser samt kjemiske analyser av sediment- og grunnvannsprøver konkluderes det med at det ved brannøvings- bassenget og grovavfallsfyllinga ikke er funnet forurensing som fører til/kan føre til skader på det lokale naturmiljøet. Utvidede undersøkelser/tiltaksret- tede undersøkelser vurderes derfor ikke som påkrevet for lokalitetene. Ved en stikkprøvekontroll innen fatlagringsområdet ble det påvist innhold av aromater i en sedimentprøve fra nivå 1.5-2.0 m. Tilsvarende forhold ble ikke påvist for prøver fra større dyp. Undersøkelsen gir ikke grunnlag for en sikker vurdering av forurensingens volummessige utbredelse. Det konkluderes derfor med et behov for en utvidet undersøkelse av denne lokaliteten. Sjaktgraving vil trolig være den best egnede undersøkelsesmetode i denne sammenheng.