GRAVD BRØNN

En gammel gravet brønn var blitt forurenset. Rapporten gir en vurdering av om veiarbeid i nærheten hadde påvirket forholdene i negativ retning.

Arbeid med ny vei aantas å ha forårsaket skade på 2 gravde brønner i løsmasse som stort sett består av sand og silt med enkelte grovere partier. Forslag til erstatningsboring i fjell.

Omhandler graving av brønner i forbindelse med kildeutslag.

Flere eiendommer har felles vannforsyning fra gravet brønn. Vannet har en tid vært forurenset. Forslag til plassering av ny brønn er gitt.

I rapporten diskuteres hvorvidt drensvann fra en veigrøft kan ha forurenset vannet i en brønn 200-300 m nedenfor veien. Konklusjonen er at slik forurensning sannsynligvis har funnet sted, men at også planeringsarbeider rundt brønnen må ta sin del av skylden for at problemene fortsatt er tilstede.

Bygging av ny veiparasell har ødelagt gravde brønner på grensen mellom bre- elvavsetninger og moreneterreng. Forsøk på å grave nye brønner har til dels vært mislykkede. To borebrønner med grunne vanninnslag kan også være påvirket. Nye grunnvannskilder er vanskelig å finne. Tilknytning til offentlig vannverk kan vise seg å være den eneste løsningen.

Husholdningsvann og vann til pelsdyr. Ønsket å grave, sted ble tatt ut. Alternativt sted for brønnboring i fjell tatt ut.

NGU har vurdert sjansane for grunnvatn som vassforsyning på Sandsøy, Kvamsøy og Voksa. Ein bora brønn på Sandsøy og Kvamsøy vil truleg gje mindre enn 500 l/time. Boringar mot sprekkesoner kan derimot gje vassmengder mellom 500-2000 l/time. På Sandsøya vert det i fyste omgang tilrådd å måle vassføringa i kjeldene ved Våge. I tillegg er det ønskjeleg å prøvepumpe ein fjellbrønn ved Sandbakk. På Kvamsøya er det mogeleg at vassforsyninga kan baserast på ein gravd brønn i nærleiken av dagens vassverk. Fåre for inntrengjing av saltvatn gjer at boring på Voksa vert frarådd.

NGU har prøvetatt og vurdert grunnvannskjemien i de to brønnene ved Lia vassverk i Jøssund. Det ble tidligere påstått at den eldre brønnen gir god vannkvalitet, og den nyere gir dårligere vann med bakterieproblemer. NGUs vurdering har kun dokumentert mindre forskjeller i kjemisk vannkvalitet. Begge brønner gir vann som ikke tilfredstiller offentlige normer når det gjelder pH, alkalitet, kalsium (for lave) jern, fargetall og turbiditet (for høye). Begge brønner bærer preg av det omkringliggende myrmiljøet, og begge brønner er utsatt for innsig av overflatevann. Det foreligger ikke nok data for å si om det mistenkte bakterieproblemet er et reelt problem. Det anbefales videre prøvetaking.

Det er utført georadarmålinger langs ni profiler i to områder ved Norefjellstua Krødsherad komune, Buskerud. Målingene ble utført som en del av en vurdering av løsmassene egnethet for uttak av grunnvann. Hensikten med målingene var å finne lokaliteter for videre undersøkelser i form av graving/boring. Det vesentlige av undersøkelsen ble utført i et østlig område i nærheten av en eksisterende grunnvannsbrønn (seks georadarprofiler). I brønnen er det påvist et tynt vannførende lag over fjell på 7 m dyp. Avsetningene over det vann- førende laget er dominert av tett morene. Ingen av opptakene gir klare indika- sjoner på soner med grovkornig og godt sortert materiale. Noen områder ble anbefalt for videre undersøkelser i form av graving for å se om det vannførende laget kunne påvises ved andre lokaliteter enn i brønnområdet. Seinere gravinger viste 2-6 m tett morene over fjell og dårlige forhold for større grunnvanns- uttak. For å øke kapasiteten på eksisterende brønn bør det vurderes å gjøre tekniske tiltak for å utvide innstrømningsområdet til brønnen. Opptakene i område vest ligner de i område øst, og avsetningstypen er antakelig den samme (dominert av tett morene). Dyp til fjell er trolig i størrelsesorden 4-8 m. Det ser også her ut til å være dårlige forhold for større grunnvanns- uttak, men det kan være mulighet for mindre uttak fra gravd brønn.