IONEKROMATOGRAFI

Rapporten tar utgangspunkt i dagens rutiner i forbindelse med ionekromatografi. Den tar for seg svakheter, mangler og hvordan rutinene kan forbedres ved å ta i bruk EDB. Rapporten er stort sett EDB-teknisk.

Formålet med undersøkelsen var å utvikle en kvantitativ metode som kan benyttes til å klassifisere kvartære leirsedimenters avsetningsmiljø. En visuell klassifikasjon av leirsedimenter er umulig å gjennomføre, og kornfordelingsanalyser er lite egnet. Den valgte metoden tar utgangspunkt i at vann og salter bundet til leirens minaralpartikler skulle gi vesentlig forskjellig verdier av løste anioner ved utluting med syre. Åtte prøver bestående hovedsaklig av silt og leir av forskjellig opprinnelse ble plukket ut for analyse. Resultatene viser at man ikke kan slutte at kvartære sedimenter avsatt i et marint miljø har en større mengde ekstraherbare salter enn tilsvarende leir/silt sedimenter avsatt i ferskt miljø. Undersøkelsen bør gjentas med et tilsvarende prøvesett der avstanden til marin kystnedbør er sammenlignbar.

Vannprøver fra 37 lokaliteter i Sargejåkka og Bavtajåkka er analysert på gull etter forkonsentrering med aktivt kull; på 21 kationer og på 7 anioner/- grupper. Teknisk svikt under gullanalysen svekker påliteligheten av data- materialet. En lokalitet med forhøyet gullverdi faller sammen med høy konsentrasjon av SO4-- -innhold, og tolkes som en avspeiling av sulfidan- rikning med gull (i løsmassene).

Høgtrykksionekromatograf modell 2010i fra DIONEX er tatt i bruk for bestemmelse av F', C', NO2', PO4''', Br', NO3' og SO4''ÿi vann. Instrumentet, som ble innkjøpt i 1983, er etter hvert bygget ut og automatisert med prøve- veksler og integrator m/printer-plotter. Det er etablert forbindelse mellom integrator og en PC. Rådata overføres automatisk fra integrator til PC, og det er utviklet et program, PCION, for bearbeiding av dataene fram til analyserapport. Det er kjørt et stort antall analyser, og ionekromatografen fungerer godt.

Bekkevann fra 100 lokaliteter på Nordkynnhalvøya og sørover til Bekkarfjorden - Langfjorden er prøvetatt og analysert på 21 kationer og 7 anioder/-grupper. Reproduserbarheten var tilfredsstillende for Ca, K, Mg, na, Si, Cu, Sr, Zn, Br', Cl', F' og SO4'', og disse er kartfremstilt. Bergartsenhetene gjenspeiles tildels i bekkevannsgeokjemien, men vann over glimmerskifer/metasandstein har høyere K-verdier på nordsiden av forkastningen ved Hopseidet enn på sørsiden. Et par enkeltlokaliteter har forhøyede verdier for Cu og Zn.

Førtiseks grunnvannsprøver samlet under NGU prosjektet Nasjonal kartlegging av grunnvann fra fast fjell, ble analysert for å bestemme fluoridinnhold. Resultatene fra analyse ved ionekromatografi (IC) og ved ionesellektiv elektrode (ISE) ble sammenlignet. For de fleste prøver, ga analyse ved ISE litt høyere fluoridinnhold enn ved IC analyse: gjennomsnittverdi for (F)ISE/(F)JC var 1.26, med standardavvik 0.32. En prøve, som ga et fluorinnhold på 1.26 ppm ved IC analyse, og som derfor lå under grenseverdien på 1.5 ppm for fluorid i drikkevann (Sosiale helsedepartement 1995, Forskrift om vannforsyning og drikkevann m.m.) ga en verdi av 1.6ppm ved ISE analyse. 2% av de analyserte prøvene (tilsvarer en prøve) ga et fluoridinnhold ved ISE som var betydelig lavere enn de som ble målt ved IC. Sannsynligvis er dette på grunn av andre komponenter (f.eks.acetat) i prøven som vaskes ut med samme retensjonstid som fluorid under de gjeldende kromatografiske forholdene. Variananalyse av resultatene for 46 prøver viste at det ikke var noen betydelig statistisk forskjell mellom resultatene fra IC og ISE. Likevel ble det obser- vert mye større forskjell mellom IC og ISE resultatene i de tilfeller der fluoridinnholdet lå under ca. 1ppm.