BEKKESEDIMENT

Etter oppdrag fra Folldal Verk A/S utførte NGU sommeren 1966 en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse i et 760 km2 stort område mellom Dombås og Hjerkinn. Den sydvestligste delen av dette området, ca. 500 km2, behandles i denne rapporten. Den resterende del av området behandles i rapport 685 B. Prøvene ble analysert på Cu, Ni, Zn og Pb. Rapporten beskriver gjennomføringen og de geokjemiske resultatene av undersøkelsen.

Elektrokjemisk A/S, Skorovas Gruber samlet inn 519 prøver av bekkesedimenter i fra to områder øst for Sonvatnene i Meråker. NGU analyserte prøvene på syre- løselig Cu, Pb og Zn. Det ble skilt ut 5 Cu-anomalier, 2 bly-anomalier og 3 sink anomalier.

Rapporten beskriver resultatene fra en bekkesedimentundersøkelse i et ca. 335 km2 stort område ved Gurrogaissa blyforekomst i Porsanger kommune. Prøvene er analysert på bisulfatløselig bly og lettløselige tungmetaller (CX HM).

Etter oppdrag fra Folldal Verk A/S utførte NGU sommeren 1966 en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse i et område mellom Dombås og Hjerkinn. Gjennom- føringen av undersøkelsen og de geokjemiske resultatene fra den sydvestre delen av området behandles i NGU-rapport nr. 685 A. Resultatene fra den nord- østre delen av området behandles i denne rapporten.

Etter oppdrag fra A/S Folldal Verk utførte NGU sommeren 1967 geokjemiske bekkesedimentundersøkelser i ett område ved Grimsdalen og ett ved Savalen, tilsammen ca. 450 km2. Prøvene ble analysert på syreløselig cu, Ni, Zn, Pb og lettløselig Cu. Rapporten beskriver gjennomføringen og de geokjemiske resul- tatene av undersøkelsene.

Rapporten beskriver resultatene fra en bekkesedimentundersøkelse i et ca. 335 km2 stort område ved Gurrogaissa blyforekomst i Porsanger kommune. Prøvene er analysert på saltsyreløselige kobber, nikkel og sink.

På oppdrag av Orkla Grube aktiebolag ble det samlet inn 192 prøver av bekke- sedimenter fra et 20 km2 stort område på begge sider av Orkla der geologien er godt kjent. Prøvene ble analysert på syreløselig Ag, Cd, Co, Cr, Cu, Mn, Ni, Pb, V og Zn. Kobber gir de mest interessante resultater og kan tran- sportere mer enn 1 km nedover bekken fra kilden.

Innenfor et område på ca. 1 200 km2 i strøket Bamble - Grimstad, ble det i feltsesongen 1969 samlet inn 1 800 humusprøver, 700 bekkesedimentprøver og 60 bergartsprøver. Hovedhensikten var å lokalisere prospektivt interessante områder for nikkel-, kobolt eller kobbermineralisering. Etter analysering av prøvene på Ni, Cu, Fe, Mn kan følgende generelle konklusjon trekkes: 1. Kobolt er det element som best indikerer tilstedeværelsen av gabbro. 2. Høye kobberverdier og lave nikkelverdier indikerer i de fleste tilfeller tilstedeværelsen av hydrotermale, kobberrike grafittgneiser og andre bergarter. 3. Høye kobber- og nikkelverdier og koboltverdier indikerer oftest nikkel-magnetkis mineralisering enten i forbindelse med gabbroer eller amfibolitter. Det er skilt ut 25 husmusanaomalier og 16 bekkesedimentanomalier. Anomaliene er gruppert i 17 interesseområder. Interesseområdene er nummerert, beskrevet og kommentert i den rekkefølge de etter subjektiv bedømmelse menes å burde bli fulgt opp. Hvor lovende interesseområdene er for mulige malmfunn lar seg vanskelig kvantifisere ytterligere før videre oppfølgingsarbeider er gjort.

Jord, bekkesedimenter og bergart er samlet inn i området nær de kjente Mo- mineraliseringer ved Laksådal. Prøvene er analysert på Mo ved hjelp av atom- absorpsjonsspektrommetri. Molybden-innholdet varierer mellom <2 og 125 ppm (følsomhetsgrense ca. 2 ppm). Alle prøvetyper gir dispersjonsmønstre som sannsynligvis har sammenheng med de kjente mineraliseringer. Ved leting etter mineralisering av samme type som den i Laksådal har man derfor for Mo flere geokjemiske metoder til rådighet. Hvilken av de prøvde metoder man skal velge vil avhenge av prospekteringens art. Analyse av prøvene på W mislyktes da følsomheten med metoder NGU disponerer er for lave. I følge H. Mason opptrer kobber sammen med molybden i de kjente forekomster. De innsamlede prøver anbefales derfor analysert på kobber.

Etter oppdrag fra A/S Folldal Verk utførte NGU sommeren 1968 geokjemiske bekkesedimentudersøkelser i ett område vest for Alvdal og ett syd for Kvikne, tilsammen ca. 500 km2 Prøvene ble analysert på syreløselig Cu, Ni, Zn, Pb og lettløselig Cu. Rapporten beskriver gjennomføringen og de geokjemiske resul- tatene av undersøkelsene.