VANN

Det er gjort en undersøkelse for å avklare mulighetene for å bestemme organiske miljøgifter og humusbundne metaller i vann v.hj.a. Solid Phase Extraction (SPE). Det er utført egne ekstraksjonsforsøk for henholdsvis organiske miljøgifter og humusbundne metaller. Millipores patron Sep-Pak tC18 Environmental er brukt ved ekstraksjonene. Forsøket med organiske miljøgifter er utført med basis i Environmentnal Protection Agency's metode 525 og avgrenset til 8 komponenter innen giftgruppen Polysykliske Aromatiske Hydrokarboner (PAH). PAH ble vasket ut av patronen med diklometan og bestemt v.hj.a. gasskromatografi/masse-spektrometri (GC/MS). De av komponentene acenaften, fluoranten, naftalen, antracen, fluoren, fenatren, acenaftylen og pyren som i utgangspunktet var tilstede i prøvene, ble alle ekstrahert og utvasket slik at de lot seg bestemme i eluated fra patronen. Metallinnholdet i ekstrahert humus er belyst ved analyse av prøvene før og etter ekstraksjon. Bestemmelsene er utført .hj.a. Inductively-Coupled Argon Plasma (ICAP). Innholdet av A1, Fe, Ti, Mn, Cu, Zn, Mg, Ca, Ba og Sr var i de fleste tilfeller markant lavere etter ekstraksjonen. Det går fram av litteraturen at SPE er tatt noe i bruk for bestemmelse av organiske miljøgifter, og i forskning på humus-stoffer og deres egenskaper. Undersøkelsen viser at det bør være mulig å bestemme organiske miljøgifter og humusbundne metaller i vann v.hj.a. SPE, men for å nå fram til hensiktsmessige kvantitative analyseprosedyrer vil videre studier og forsøksarbeid være nødvendig. Som et biprodukt av undersøkelsen er det konstantert at patronen kan avgi betydelige mengder Si, og at metallinnholdet i humusekstrakter kan være sterkt avhengig av lagringstid.

Basert på informasjon fra Fiskerisjefen i Nordland og Nordland Fiskeoppdretter- lags kjennskap til oppdrettsnæringa er det satt sammen et digitalt kart over anleggene og godkjente lokaliteter for settefisk, lakseslakterier, matfisk, marine fiskearter og skjell. Informasjon om anleggene og lokalitetene er oppdatert pr. 1.5.95.

Ruthenium, osmium, rhodium, iridium, palladium og platina er de tyngste elementene i gruppe VIIIA(8), VIII(9) og VIIIA(10) og blir ofte kalt platina metaller eller platina elementer. De er alle sjeldne elementer hvor platina er vanligst med en abundance på ca 10-6% mens de andre ligger på 10-7%. I tillegg til platina gruppe elementene vil gull og rhenium være med i denne undersøkel- sen. Undersøkelsen viser at prøver som skal analyseres for osmium må konser- veres med saltsyre inntil man har undersøkt om det er mulig å finne en øvre konsentrasjon for osmium hvor osmium ikke blir oksidert av HNO3 til tungt- løselig OsO4. Elementene Au, Ir, Os, Pd, Pt, Re, Rh, og Ru kan alle konserveres med HC1, det anbefales derfor at prøver som skal analyseres for platina gruppe elementene Au og Re konserveres med HC1.

Fortrolig til 31.12.2002. Norges geologiske undersøkelse (NGU) mottok 15.juni 2001 en anmodning fra Trondheim Politikammer om å analysere 5 prøver med hensyn på innhold av potensielt miljøgiftige tungmetaller og å få en vurdering av resultatene av analysene. De målte konsentrasjonene ble vurdert opp mot norske kriterier for forurenset jord og vann. Fire av prøvene er blåsesand etter sandblåsing av tre turbinrør. Den femte prøven er drensvann ved utløp. De fire sedimentprøvene er analysert på tungmetallene arsen, bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel og sink. Alle fire prøvene viser en tilsvarende konsentrasjonsfordeling av tungmetaller (dvs. "fingeravtrykk"), med en anrikning av tungmetallene arsen, bly, kobber, krom, nikkel og sink i forhold til konsentrasjonsnivåene i natur- lig, uforurenset jord. Gjennomsnittsverdiene for konsentrasjonen av disse seks tungmetallene i de fire prøvene er vesentlig høyere enn normene oppgitt av Statens forurensningstilsyn (SFT).