DELTAAVSETNING

The Geological Survey of Norway (NGU) have assessed the possibilities for use of saline groundwater in fish-farming and research, through a research project at the aquaculture research institute AKVAFORSK at Sunndalsøra. From the data collected during the study, the following conclusions can be drawn: -Salt groundwater appears to have a high and stable mineralogical (inorganic chemical) quality, which is well suited to use in aquaculture. Its stable temperature is another positive factor. -The general bacterical content of saline groundwater appears significantly lower than in open seawater. -A high content of organic material can be a general problem in young delta sediments. It leads to reducing conditions and undesirable water quality, particularly as regards hydrogen sulphide, which is very toxic for fish. Further research should on glaciofluvial sediments (with low organic content) lying in hydraulic contact with seawater. -With large, localised abstractions of saline groundwater, it can be a problem to maintain the required high salinity level, due to "freshwater intrusion". This will occur particularly where rivers or fresh groundwater reserves drain towards, or into, the saline aquifer. Separation (e.g. two-level) pumping may be apossible solution to this problem.

Refleksjonsseismiske målinger, georadarmålinger og vertikale elektriske son- deringer er utført i Tanadalen i Finnmark som et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Tromsø og NGU. Formålet med undersøkelsene var å få en over- sikt over Tanadeltaets geometri og indre strukturer. De refleksjonsseismiske målingene ble utført ved utløpet av Tanaelva. Opptakene var av svært god kvalitet og viser; 1) detaljerte strukturer i deltaavsetningen, 2) en skarp grense mot underliggende glasimarine sedimenter (80-90 m dyp), strukturer i de glasimarine sedimentene, 4) detaljert bilde av fjelltopografien under sedimentene (140-205 m dyp), 5) strukturer i fjell. Georadarmålinger er utført ved tre lokaliteter langs Tanaelva. Opptakene viser detaljerte strukturer i de øvre deler av deltaet/elveavsetningene. De vanligste er skrålagning (foresets) og trauformete strukturer. Penetrasjonsdypet lå i gjennomsnitt på ca. 20 m, men i enkeltområder på over 30 m. I noen områder ble penetrasjonsdypet sterkt svekket, vesentlig på grunn av salt porevann. Dette bekreftes av vertikale elektriske sonderinger.

Som en del av et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Trømsø og NGU, er det utført georadar- og refleksjonsseismiske målinger ved 5 lokaliteter i Tanadalen i Finnmark. Det er også utført sonderboringer (6 borhull). Ved Høgholmen viser boringer og geofysiske målinger deltaavsetninger ned til 65-80 m dyp der glasimarine avsetninger påtreffes. Dyp til fjell er i området 90-235 m. Ved Birkestrand sees skrålag under et tynt topplag. Tykkelsen av topplaget øker til 7-11 m ved Fagernes. Dyp til glasimarine avsetninger er 75-80 m. Dyp til fjell ligger i området 235-260 m. Ved Rustefjelbma er det indikert finstoffholdige lag på 3-6 m dyp. Dette er verifisert ved boringer. Dyp til fjell er i området 105-125 m dyp. Ved Masjok er det ved sonderboringer påvist sand/finsand med innslag av siltig leire ned til minst 53 m dyp. Geo- radarmålinger viser bølgete strukturer i sand/finsand med innhold av blokk. Refleksjonsseismiske målinger indikerer glasimarine avsetninger fra ca. 125 m dyp til fjell som ligger på 310-320 m dyp.

Georadar og refleksjonsseismiske målinger er utført ved Fagernes og Masjok i Tanadalen som en videreføring av målinger utført i 1994. Undersøkelsene er en del av et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Tromsø og NGU som har som formål å konstruere en geologisk modell for nordnorske fjorddeltaer. Ved de refleksjonsseismiske målingene ved Fagernes var formålet å undersøke i mer detalj et område med mulig ras/utglidning i glasimarine avsetninger som var indikert ved et tidligere målt refleksjonsseismisk profil. De videre målinger har indikert at varierende signal/støy-forhold og frekvensinnhold kan gi et lateralt varierende bilde av reflektorer i de glasimarine avsetninger og at dette muligens kan forklare en tilsynelatende mangel på strukturer i deler av opptakene. Georadarmålingene ved Masjok har gitt et svært detaljert bilde av strukturer i elveavsetninger ned til 10-15 m dyp. Trauformete strukturer og erosjonsflater kan sees på de fleste opptak og vil trolig danne grunnlag for en detaljert innsikt i kronologiske og romlige forhold ved oppbygningen av de øvre deler av avsetningen. Tilstedeværelsen av en mud-diapir er indikert på et opptak.

Det er utført refleksjonsseismiske målinger og georadarmålinger ved utløpet av Altaelva i Finnmark. Formålet med undersøkelsen er å få innblikk i geometri (mektighet og form) for Altaelvas delta, som igjen inngår i et prosjekt som har som formål å konstruere en geologisk modell for nordnorske fjorddeltaer. Resultater fra de refleksjonsseismiske målingene indikerer et dyp til bunnen av deltaavsetningene på 80-125 m. Det er trolig ingen skarp overgang mellom delta- avsetningene og de underliggende, antatte glasimarine avsetninger. Deltasekven- sen viser kraftig reflektivitet, der reflektorene har en svak helning mot nord. Reflektorer i den antatt glasimarine sekvensen er svake, utholdende og horison- tale/subhorisontale. Dyp til fjell ligger i området 180-355 m. Georadaeopptakene viser detaljert strukturer i de øvre deler av deltaet ned til max 20 m dyp. Skrå lagdeling ved varierende retning og helning sees i de fleste opptak og vil danne grunnlag for en detaljert tolkning av tidsmessige og rom- lige forhold ved oppbygningen av de øvre deler av deltaet.

I forbindelse med kartlegging av sand- og grusforekomstene ved Gardermoen Øst er det utført georadarmålinger langs 6 profiler med en samlet lengde på 6900 meter. Det undersøkte området ligger mellom Oslo Lufthavn Gardermoen og Vilbergmoen. Hensikten med målingene var å finne løsmassenes mektighet og sammensetning. Opptakene viser at løsmassene består av et topplag med stort sett horisontal lagdeling. Dette kan representerer et sandur-delta og består av grovt, dårlig sortert materiale (sand, grus og stein). Under topplaget sees hovedsaklig skrå reflektorer som indikerer et delta med sørvestlig utbyggingsretning bestående vesentlig av sand- og gruslag. Under skrålagene, der disse flater ut, indikeres overgang til finstoffdominerte masser (finsand/silt/leire). Det har ikke vært mulig å fastslå finstoffmaterialets utstrekning mot dypet. Opptakene gir heller ingen indikasjoner på grunnvannsspeilets beliggenhet.