SERPENTINITT

Det er foretatt natursteinsundersøkelser i Troms i forbindelse med gjennomføringen av det geologiske fylkesprogrammet. Dette er et flerårig samarbeidsprosjekt mellom NGU og Troms Fylkeskommune som skal gi en oversikt over geologien i fylket, deriblant de mineralske ressurser. Natursteinsundersøkelsene har i denne omgang omfattet forekomster av skifer og ultramafiske bergarter, steintyper som tradisjonelt har vært og fortsatt er av viktighet innen fylket. Undersøkte objekter ble utvalgt med bakgrunn i materiale fra tidligere arbeid og dagens etterspørsel i natursteinsmarkedet, samt ut fra forslag fra industrien. Disse omfattet lys skifer ved Svartnes, flere brudd antatt tilhørende samme skifersone i Reisadalen, og de ultramafiske forekomstene Grunnes, Rødberg, Lavika og Finnhaugen. For Svartnes-skiferen indikerer resultatene at den utnyttbare delen av forekomsten utgjør en begrenset ressurs og neppe kan drives som en selvstendig enhet. Den lyse spalteflaten er imidlertid etterspurt i markedet og det er mulig at denne skiferen kan drives som et supplement til en annen skiferdrift og gi et nyttig tilskudd til varespekteret. Forekomstene Holmbo, Sappen og Tjuvdalen i Reisadalen tilhører en skifersone vi anser å ha et forholdsvis stort potensiale. Ut fra sonens store utstrekning, observerte mektigheter og kvalitet kan det være muligheter for lønnsom drift, spesielt for veinære deler av sonen. Den gode skiferkvaliteten kan nå opp i 9 m tykkelse, og total mektighet kan økes ytterligere dersom den marginale skiferkvaliteten kan utnyttes. Ingen av de befart ultramafiske forekomstene, forutenom Grunnes som er i produksjon, synes egnet for natursteinsdrift. Rødberg-forekomsten er stor og kan virke interessant, men beliggenheten er ugunstig og blokkstørrelsen synes utilstrekkelig i forhold til forventet prisnivå på steinen.

Etter ønske fra Joma Næringspark har ikke-metalliske mineralske ressurser blitt undersøkt i Røyrvik kommune. Undersøkelsene omfatter naturstein, kalk, kvartsitt, talk og grafitt. De tre sistnevnte ressurstyper er av såpass lav kvalitet/kvantitet at videre undersøkelser ikke anbefales, mens det er anbefalt oppfølgende undersøkelser av enkelte objekter på naturstein og kalk.

Forkortet sammendrag. Det er foretatt en samordnet geologisk, geofysisk og arkeologisk undersøkelse av Bubakk klebersteinsbrudd ved Gråhøa på Kvikne. Undersøkelsene har som mål å utarbeide en plan for gjenopptakelse av Nidaros Domkirkes Restaurerings- arbeiders uttak av stein til restaurering av Nidarosdomen,som samtidig ivaretar verneinteressene knyttet til spor etter grytedrift fra før-romersk jernalder. Rapporten gir en foreløpig vurdering av mulighetene basert hovedsakelig på overflatekartlegging av blottet fjell og målinger av dypet til fast fjell under overdekning ved hjelp av georadar.

Det ble sommeren 2002 gjennomført undersøkelser av ultramafittene i Storbekken-området i Lierne. Utgangspunktet var de økonomisk geologiske arbeidene som tidligere er gjort i samarbeid mellom Statskog og NGU. Hensikten med arbeidene var å kartlegge mulig utnyttbare forekomster av kleber først og fremst til naturstein i tilknytning til ultramafittene i Storbekken-området. Det ble gjort detaljert geologisk kartlegging, avdekning av kleber med gravemaskin, utsaging av prøveblokk med motorsag samt diamantboring. Alle arbeidene i felt ble gjennomført i løpet av ei uke.
Det ble funnet lys kleberstein av sannsynlig god kvalitet i tilknytning til lokalitetene benevnt Brians kuppe, Hytteryggen, Kosekroken og ved Klebermyra. Det er ved Brians kuppe klarlagt ved boring og grøfting en reserve på ca. 30 000m3 kleber av god kvalitet ned til ca. 10 meters dyp. Brians kuppe består også av en grønn serpentinitt med en vakker struktur som også muligens kan utnyttes som naturstein. Det er også klarlagt betydelige mulige reserver i andre deler av feltet som ennå ikke er boret opp eller fulgt opp i detalj. Omvandlingen av ultramafitten til kleberstein finnes hovedsakelig i randsonen av kroppene, men også i noen grad langs sprekker og skjæresoner i denne. Det er funnet sandige og grovere avsetninger både som serpentinitt, kleberstein og gabbroide konglomerater. Dette viser at en har de samme relasjoner som i Otta-Vågåområdet når det gjelder geologiske forhold.
Området ved Storbekken er ikke pålagt restriksjoner med hensyn til realbruk. Både Statskog som grunneier og Lierne kommune er interessert i arbeidsplasser i området. Det er ikke registrert tidligere aktivitet ved forekomsten, slik at det er fare for vern på grunn av kultur. Kvaliteten på kleberen synes å være god. Det er ikke observert fibrige mineraler i hverken kleberen eller i serpentinitten.
Det anbefales at det tas ut større blokk fra området for testing av kleber og serpentinitt fra Brians kuppe. Videre anbefales at det gjøres en nøyaktig innmåling av alle borhull og kleberens begrensninger i grøftene. Disse er midlertidig merket i felt. Det vil også være til stor nytte å gjøre noe mer detaljert geologi i Storbekken-området som kan føre til funn av nye områder med kleber i dagen og vil være nyttig for vurdering av de fremkomne resultatene.

Geologiske undersøkelser i forekomst av rødt serpentinkonglomerat ble utført i
2001, og omfattet følgende:
Geologisk overflatekartlegging
Systematisk prøvetaking og fremstilling av slipte plater
Kjerneboring - tre vifter a tre hull
Vurdering av blokkpotensialet
Det ble påvist tilstrekkelig volum for drift. Imidlertid finnes det hyppige,
tynne skjærsoner i konglomeratet som kan føre til oppsprekking under evt.
produksjon. Videre er rundt 30% av bergarten fargemessig svak. Følgelig er det
fare for at skrotprosenten i bergarten vil bli uforholdsmessig høy.
Det foreslås et begrenset blokkuttak der man fremstiller plater parallelt med
lagningen i bergarten. Uttaket bør helst foregå med saging. I vurderingen bør
også ligge hvorvidt impregnering/forsterkning av bergarten er nødvendig under
produksjon, samt få en markedsmessig vurdering av særlige svakere
fargevarianter.

Det er foretatt en samordenet geologisk, geofysisk og arkeologisk undersøkesle av Bubakk klebersteinsbrudd ved Gråhøa på Kvikne, som har vært Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeiders (NDRs) viktigste restaureringsbrudd gjennom en årrekke. Undersøkelsene har hatt som mål å utarbeide en plan for gjenopptakelse av steinuttak som samtidig ivaretar verneinteressene knyttet til sporene etter grytedrift fra før-romersk jernalder. Undersøkelsene ble påbegynt i 2001 med overflatekartlegging og geofysiske målinger (georadar og magnetometri), og ble fulgt opp med kjerneboring i 2002. Total utstrekning av forekomsten er omkring 100 meter i nord-sør-retning og 45 meters bredde. Deen blottede delen er 60 meter x 30 meter. Midtpartiet består av talkholdig serpentinitt som er relativt hard og stikker opp som en knoll i terrenget. Serpentinitten er omgitt av bløt kleberstein som i stor grad er dekket av ulike typer løsmasser. Klebersteinen og noen mellomtyper av talk-serpentinbergart har tallrike spor etter grytedrift, især i de sydlige, østlige og nordlige deler av forekomsten. NDR har tatt ut blokk av serpentinitt hovedsakelig i nordlige del av den sentrale knollen, og kleberstein i den østlige og nordlige del. I de sistnevnte partier har driften ødelagt deler av grytefeltene. Blokkuttaket har også forstyrret deler av skrottippene fra grytedriften. Løsmassene rett øst, syd og sydvest for bruddet inneholder trolig rester av de gamle skrottippene under fyllmasser fra den nyere driften. En større fylling lagt opp av NDR, ca. 100 meter syd for forekomsten, består i sin helhet av naturlig jord- og morenemasse blandet med mindre mengder skrotmasse fra grytedriften. Nord og nordvest for den blottede delen av forekomsten finnes urørte avsetninger av myrjord med underliggende leir- og siltrike sedimenter (kvabb) som antas å være uten arkeologisk interesse. I dette området finnes det kleberstei

This report presents the results from chemical, petrographical and mineral chemical analysis of a sample from Mugla Tepe, Turkey. The rock is a serpentinised dunite, the degree of serpentinisation is about 50% (LOI=6.63).
The rock contains 44.2% MgO 7.8% FeO and has a total alkali content of 0.02% The primary rock has been a homogenous dunite. The present mineral content is: Olivine 83.0%, serpentine 11.7%, enstatite 4.5%, chromite 0.5%, and magnetite 0.3%. Selected individual olivine crystals contain about 49% MgO and 8% FeO, which corresponds to a forsterite content of about 86%. The rock originates from a geological setting where a considerable variation is expected on the scale of several metres. Mapping and detailed sampling is neccessary if representative chemical data is desirable for a larger area of the deposit.

Det er utført en detaljert geologisk kartlegging av ultramafittkroppene i Storbekken - Seterbekken området. I randsonen til kroppene er det utviklet kleberstein med varierende tykkelse, Klebersonene er kartlagt. Resultatet er presentert på kart i M 1:10 000. En av kroppene, Brians kuppe. er kartlagt i M 1:1000.
Klebersteinen som omgir en serpentinitt i Brians kuppe er undersøkt med diamantboring i 7 profiler. Det er estimert en geologisk reserve av kleberstein på 70 000m3. Serpentinitten som omhylles av kleber er dels en breksje og har dels metamorft utviklede, opptil 5 cm store olivinkrystaller. Serpentinitten har et dekorativt mønster med kraftig grønn farge, som dels er grålig på grunn av et talkinnhold. Reserven av serpentinitt er estimert til 45 000m3.
Klebersteiner er av god kvalitet og økonomisk interessant. Også serpentinitten kan ha et økonomisk potensiale. Det er tatt ut blokk med størrelse ca. 1 tonn av kleberstein og serpentinitt som blir testet kvalitetsmessig, og i markedet, av Granitt - Kleber AS. Neste skritt, dersom testene er positive, i utviklingen av feltet er planlegging av drift.
Flere av de ultramafiske kroppene med kleber i randsonen ble testet med boring. Dette var orienterende boringer som ikke gitt grunnlag for å beregne reserve. Likevel har boringene sammen med kartleggingen vist at Kosekroken og Klebermyra har kleberreserver med et økonomisk potensiale. Kvemoskiferen i det samme området er også en interessant naturstein som det er gjort prøveuttak av. Det foreslås at skiferen i området Kvesjøen - Lauvsjøen kartlegges. Det anbefales videre at det lokaliseres et bedre sted for drift enn i det tidligere prøveuttaket.