ILMENITT

Fortrolig til 14.02.2007. På oppdrag fra Titania AS er det gjort oppfølgende undersøkelser av sprekker/ forkastninger og omvandlingssoner i Tellnes-bruddet. Arbeidet er en oppfølging av tidligere arbeider hvor strukturer ble kartlagt og tolket i detalj. Uttak av malm de siste 3 år har ført til at nye områder med sprekke/forkast- ningssoner med eller uten assosiert omvandling har blitt synliggjort. Nye lokaliteter med omvandling er beskrevet fra de store strukturene "Tellnesvatn-, Tellnesmyra- og Leirviken-lineamentene. Dette har ført til en viss justering av omvandlingssonenes forløp. En rekke antatt mindre betydningsfulle soner med variabel omvandlingsgrad er også kartlagt.

Ved tidligere undersøkelser er det påvist at norittiske bergarter i omrpåden Sokndal og Bjerkreim inneholder betydelige mengder av apatitt, ilmenitt og vanadiumholdig magnetitt, men at forekomstene er lavgehaltige. En rekke norittrelaterte forekomster inneholder i størrelsesorden 10% apatitt, 10% ilmenitt og 10% magnetitt. De minerallogiske kvaliteter synes å være gode. For eksempel forekommer ilmenitt med relativt lavt MgO-innhold (i størrelsesorden 1%) og magnetitt med høyt V-innhold (0.7-1.2% V2O2) sammen med C1-fattig apatitt i visse deler av området, noe som er positivt med tanke på mulighetene for framtidig gruvedrift. Samtidig er de samlede ressurser av kombinert apatitt ilmenitt og vanadiumrik magnetitt store. Og det burde være rimelig gode muligheter til å påvise nye forekomster med minst like gode kvaliteter som de som er påvist fram til nå.

The Rogaland Anorthosite Province in southwest Norway is well known for its many ilmenite deposits, of which Tellnes is at present the only one in product- ion In addition to ilmenite, the province carries a significant potential for apatite and vanadium-rich magnetite occurring in the layered series of the Bjerkreim-Sokndal Layered Intrusion. The current study was undertaken in order to locate exploitable resources of combined apatite, ilmenite and vanadian magnetite in the Bjerkreim-lobe of the Bjerkreim-Sokndal intrusion.

During 2001 cooperation was established between NGU and Norsk Hydro Agri in order to locate combined resources of apatite, ilmenite and vanadium magnetite in the Bjerkreim-Sokndal layered Intrusion in the Rogaland Anorthosite Province of aouth Norway. It had previously been recognized that a potential existed for finding coexisting apatite, low-Mg= ilmenite and vanadium-rich magnetite in the northern part (the Bjerkreim-lobe) of the layered intrusion. It had also become apparent that none of the minerals are present in amounts that can support exploitation of one mineral alone. Fieldwork was undertaken during July 2001 with the purpose of locating and constraining the most promising areas in terms of volume and grade of the three target minerals in the Bjerkreim-lobe. Three apatite-bearing and oxide-rich zones were singled out, sampled and preliminarily constrained. These zones are located with one area in mega-cyclic unit (MCU) IBe (Åsen-Bjerkreim), containing up to 41% of the three minerals, two areas in MCU IIIe (Helland and Terland respectively), with up to 34% of the three minerals, and in MCU IVe (Teksevatnet-Vasshus), with 32% ilmenite, magnetite and apatite. The fieldwork and subsequent whole-rock chemical analyses (XRF) were described and discussed by Schiellerup et al. (2001). In the apatite. and oxide-rich part of MCU IBe the MgO-content of ilmenite vary between 1.36 and 2.26% with an average of 1.8%. Stratigraphically dependant variation has not been resolved and the highest MgO contents in ilmenite tend to occur in the most mafic layers. In the two MCU III prospects at Helleland and Terland the MgO-content in ilmenite averages 2.2 and 2.5% respectively, whereas the Teksevatnet profile yield an average of 1.4% MgO in ilmenite. In the Teksevatnet profile the modal contrast between mafic and felsic layers is exceptional and the MgO-content of ilmenite is consi

I samarbeid med Rogaland fylkeskommune har NGU i 2002 utført geologiske
undersøkelser i Rogaland som tredje år i et 6-årig program.
I den vestlige delen av Egersundfeltet opptrer en anortositt med et sterkt
blått fargespill, som har et stort internasjonalt markedspotensiale som
naturstein. Kartleggingen har som siktemål å kartlegge alle disse forekomstene
innenfor et kjerneområde mellom Hellvik og Ogna. Kartleggingen kan føre til
drift på nye forekomster samt bidra til å få til en fornuftig, fremtidsrettet
forvaltning av forekomstene. Flere nye forekomster ble påvist i 2002. For tiden
arbeides det med å sammenstille datas fra kjerneområdet, avmerke forekomster og
gradere dem etter viktighet.
Undersøkelsene i det nordlige Rogaland er 2002 især utført i en korridor mellom
Høgsfjorden i sør og Sand i nord. Kartleggingen har vist at berggrunnen består
av et magmatiske kompleks med omdannete lavbergarter som er skåret av massiver
av yngre porfyriske granitter. Bergartene har ikke minst et potensial som
byggeråstoff, spesielt pukk. Undersøkelser i samarbeid med områdets industri
viser at en rekke geologiske betingelser for å oppnå pukk med gode mekaniske
egenskaper er oppfylt i deler av det nordlige Rogalands magmatiske kompleks.
Det er påvist en rekke små apatitt-rike forekomster langs Høgsfjorden.
Apatitten har den rette kvaliteten for anvendelse i fosfatgjødsel. De kjente
apatittforekomstene er små, men tolkningen av deres dannelse indikerer
muligheter for at finne større forekomster andre steder i regionen.
Undersøkelsene i det sørlige Rogaland har vist at området geologisk sett er
oppbygget av gneiser med opprinnelse som magmatiske dypbergarter som veksler
med lag av omdannet og oppsmeltet sediment. Gneisene er blitt dannet og skjøvet
sammen under høye trykk- og temperaturforhold (granulittfacies). I 2002 ble et
større område mellom Vikeså og høgsfjorden undersøkt og kartleggingen viste at
områdets bergarter har gjennomgått en komplisert geologisk utvikling. Det ble
kartlagt store kvartsforekomster ved Seldal. Bue og Holmafjell (nyoppdaget) med
mye større utbredelse enn tidligere antatt. Kvaliteten for kvartsen er stort
set ukjent, og deler kan ha en høyverdi super-ren kvalitet. Det er planen i
2003 å undersøke kvartsforekomstene i detalj i samarbeid med industrien for å
bedømme kvalitet og ressurspotensiale.
Samarbeidsprogrammet har i det nordlige Rogaland har medført et samarbeid med
pukkindustrien i 2002. Dette gjelder undersøkelser av et nyt uttaksområde fro
Amrock JV AS i Espevik nær Aksdal, og av brudd og et nytt uttaksområde til
Norsk Stein A/S i Berakvam nær Jelsa. Begge prosjekt er utført med et særdeles
positivt resultat.

Forkortet:Bjerkreim-Sokndal intrusjonen i Rogaland Anortosittprovins (Egersundfeltet) eranriket på ilmenitt, vanadiumholdig magnetitt og apatitt på visse nivåer i denmagmatiske seksvensen. Omtrent 50 km2 av intrusjonen er markant anriket pådisse verdimineraler, hvorav 1 km2 anses som "malm" med i størrelsesorden 30%ilmenitt + apatitt + vanadiumholdig magnetitt. Enkeltvis anses innholdet avdisse mineraler å være for lavt til å kunne gi grunnlag for økonomiskutnyttelse, mens mineralressursen kan bli økonomisk meget interessant hvis enkan kombinere drift alle tre verdimineralene samtidig. Et nytt moment som kan bidra til å gjøre forekomsten mer attraktiv ermuligheten for å forbedre mineralprosesseringen ved bruk av CO2, noe som kan gien mere effektiv mineralseparasjonsprosess. CO2-leaching eksperimenter påmagnetittkonsentrat viser at silikatmineraler som representerer urenheter ikonsentratet, kan dekomponeres og komponentene fjernes, mens oksydmineralenemagnetitt og ilmenitt bevares. Dette åpner for at både ilmenitt- ogmagnetittkonsentrater kan "renses" ved CO2-leaching og derigjennom blimarkedsmessig mer attraktive, samtidig som utvinningsgraden kan økes. Videre FoU på dette temaet vil skje i regi av IFE m/samarbeidspartnere i et4-års prosjekt av Forskningsrådet.

I samarbeid med Rogaland fylkeskommune har NGU i 2003 utført geologiske undersøkelser i Rogaland som fjerde år i et 6-årig program. I den vestlige delen av Egersundsfeltet opptrer en anortositt med et sterkt, blått fargespill, som har et stort internasjonalt markedspotensiale som naturstein. Kartleggingen har som siktemål å kartlegge alle disse forekomstene innenfor et kjerneområde mellom Hellvik og Ogna. Kartleggingen kan føre til drift på nye forekomster samt bidra til å få til en fornuftig, fremtidsrettet forvaltning av forekomstene. I 2003 ble kartleggingen av anortosittforekomster i området utført. Det er utarbeidet forekomstkart, kvalitetskart og ressursforvaltningskart, dvs kart der forekomster som NGU mener har økonomisk potensiale er avmerket. Undersøkelsene i det nordlige Rogaland er i 2003 mest utført i området fra Jelsa-halvøya i sørvest til Sauda i nordøst. Undersøkelsene langs Saudafjorden har i ressursforstand vært spesielt interessante, idet de har avdekket en 40-50 kilometer bred sone på tvers av fjorden med bergarter av en type, som ut fra erfaringer fra pukk-kartlegging for industrien, kan ha ekstra gode mekaniske egenskaper og være velegnet for framtidig utnyttelse som pukk. Det er påvist en rekke små apatitt-rike forekomster langs Høgsfjorden. Apatitten har den rette kvaliteten for anvendelse i fosfatgjødsel. De kjente apatittforekomstene er små, men tolkningen av deres dannelse indikerer muligheter for å finne større forekomster andre steder i regionen. Undersøkelsene i det sørlige Rogaland har vist at området geologisk sett er oppbygget av gneiser med opprinnelse som dypbergarter som veksler med lag av omdannet og oppsmeltet sedimenter. I forbindelse med en av sedimenttypene er det funnet store kvartsforekomster ved Seldal, Bue, Holmafjell og Kringlelia. Undersøkelsene i 2003 var især konsentrert om området sør for Ålgård, hvor det ut fra eksister